Oslo tingrett ber statsadvokaten reise straffesak mot NRK-redaktører

Mandag ble det klart at journalistene som på forskjellig vis brøt restriksjonene i Høiby-saken ilegges rettergangsbøter. En Aftenposten-fotograf og en kommentator i Dagbladet ilegges 18.000 kroner hver for brudd på fotoforbudet, mens en Se & Hør-reporter får 24.000 i bot for å ha navngitt en fornærmet.

Det som ennå ikke er avklart, er hvordan det skal reageres overfor NRK, som kringkastet levende bilder av en av de fornærmede. Her er det ikke, som i de andre sakene, en konkret medarbeider som kan holdes ansvarlig. Under hovedforhandlingen i vår ba aktor om at NRK skulle ilegges en foretaksstraff på 400.000 kroner.

Mangler kompetanse

NRK har tatt til motmæle, og fremholdt at et eventuelt straffansvar må rettes mot redaktørene, ikke mot NRK som foretak. I et brev tingrettsdommer Jon Sverdrup Efjestad sendte til statsadvokaten denne uken, synes tingretten å være enig i dette. Efjestad skriver:

«Hva gjelder foretaksstraff, fremgår det av forarbeidene til medieansvarsloven at "tungtveiende  prinsipielle hensyn taler mot foretaksstraff overfor medieforetak, slik at terskelen for å anvende dette bør være svært høy" (...) Det fremgår videre av forarbeidene til foretaksstraffbestemmelsen i straffeloven § 28 at det ved vurderingen av om et medieforetak skal ilegges straff, er grunn til å ta i betraktning om det finnes en redaktør som kan holdes strafferettslig ansvarlig. Dersom redaktøren kan straffes, vil det ofte tale mot å ilegge foretaket straff, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003 2004) punkt 30.1 merknadene til § 28. Vurderingen av om et medieforetak skal ilegges foretaksstraff har altså sammenheng med vurderingen av om redaktøren selv kan straffes. For retten fremstår det nærmest som en subsidiær vurdering for de tilfeller der redaktøren ikke kan holdes ansvarlig for overtredelsen.»

Problemet som oppstår etter dette, er at domstolen kun har hjemmel til å ilegge rettergangsbot for brudd på domstollovens bestemmelser. Og redaktøransvaret befinner seg i medieansvarsloven.

«Etter rettens syn har tingretten neppe kompetanse til å ilegge straff etter redaktøransvaret uten tiltale fra påtalemyndigheten», skriver Efjestad videre, før han går over til å vurdere rettens syn på de faktiske forhold. I den sammenheng mener tingretten det er grunnlag for «sterk bebreidelse», og videre:

«I redegjørelsen fra NRK dok 410 pekes det særlig på at det var "uventet" at de fornærmede kunne komme inn i bildet og at NRK "ikke mottok opplysninger rett i forkant som tilsa at dette kunne skje". Retten er ikke enig i antydningen her om at retten ikke har gitt tilstrekkelig informasjon. Retten ba i åpen rett rettsbetjenten hente tiltalte og de fornærmede. Deretter kom to unge kvinner – fornærmede A etterfulgt av B – inn i salen og satte seg ved siden av bistandsadvokatene. Det er vanskelig for retten å forstå hvorfor NRK i denne situasjonen gikk ut fra at kvinnene som kom inn i salen var profesjonelle aktører eller hvorfor man ikke fanget opp dette under kontrollen før publisering.»

Ikke bundet

Tingretten understreker at påtalemyndigheten ikke er bundet av vurderingene retten gir uttrykk for, men legger ikke skjul på at den mener statsadvokaten bør reise straffesak:

«(D)ersom brudd av denne typen ikke møtes med en tydelig reaksjon, er det en nærliggende risiko for at terskelen i praksis senkes også for andre medieaktører. I høyprofilerte saker med stort tidspress og konkurranse om bilder kan manglende sanksjon bidra til en uheldig utvikling, hvor grensene gradvis tøyes og hvor både bevisste og ubevisste brudd blir mer sannsynlige. En reaksjon vil derfor ikke bare ha betydning i den konkrete saken, men også virke allmennpreventivt ved å markere at fotoforbud og øvrige opptaksbegrensninger er reelle og skal etterleves strengt.»

Tingretten sier samtidig at aktors forslag om 400.000 kroner «fremstår høyt», selv om NRKs brudd på reglene etter rettens syn er mer alvorlig enn de andre forholdene det er reagert på. Efjestad skriver:

«Det er snakk om en alvorlig straffesak der de involverte har hatt stor pågang fra media. Dette var medieorganisasjonene også kjent med, og det var fra rettens side og fra pressehold på forhånd lagt vekt på viktigheten av at reglene ble fulgt. For de fornærmede har det vært viktig at media ikke identifiserer dem. (...) For at boten skal ha noen allmennpreventiv virkning bør den ikke legges på et rent symbolsk nivå, men være høy nok til at den motiverer til bevisstgjøring av viktigheten av at reglene i hovedforhandling følges og at kontrollrutiner følges.»

Retten viser til at en VG-reporter fikk 60.000 kroner i rettergangsbot da han i vår nektet å svare på spørsmål i korrupsjonssaken mot en tidligere direktør i Norsk Industri.

– En slags mellomsituasjon

Foretaksstraff gir normalt betydelig høyere bøtenivå enn personlige bøter, men et spørsmål som er reist er hvordan man skal ta hensyn til at NRK formodentlig vil dekke redaktørenes bøter. Tingretten kaller dette en slags mellomsituasjon, der privatpersonen er ansvarssubjektet, mens arbeidsgiver påtar seg å dekke en eventuell bot. «Etter rettens syn kan en slik situasjon muligens vurderes som "andre forhold" som i det konkrete tilfellet påvirker den økonomiske evnen til den bøtelagte», skriver Efjestad.

NRK har i sitt tilsvar erkjent at det objektivt sett forelå brudd på fotoforbudet, men bestridt at det forelå forsett. Aktor i saken, statsadvokat Sturla Henriksbø, sier han nå vil gjennomgå tingrettens innberetning, og vurdere saken på ordinært vis.

– Tingretten har ved innberetningen overlatt til påtalemyndigheten å vurdere og beslutte om det skal reageres strafferettslig overfor NRK, med forelegg. Dersom det blir reagert med forelegg, kan NRK nekte å vedta forelegget, slik at det må bringes inn for retten på vanlig vis. Det er ikke klart når en avgjørelse blir tatt, sier Henriksbø.