Frostating sa nei til å la NRK bruke KI til å transkribere hovedforhandling

Nordmøre og Romsdal tingrett behandlet sist uke straffesak mot en kvinne som er tiltalt for bedrageri som ledd i organisert kriminell gruppe. Ifølge tiltalen lurte hun en eldre kvinne til å tro at hun var fra politiet, og at hun skulle hjelpe henne fra å bli svindlet av hackere.

I forbindelse med hovedforhandlingen, bar NRK Møre og Romsdal tingretten om elektronisk tilgang til hovedforhandlingen. Formålet var å bruke KI til å transkribere det som ble sagt, som utgangspunkt for NRKs dekning av saken. I begjæringen ble det presisert at det ikke ville bli gjort lydopptak av selve forhandlingen, kun en gjengivelse i tekst.

Fikk nei

Tingretten avslo begjæringen, og skrev:

«Det følger av domstolloven § 131a at opptak av rettsmøter som hovedregel er forbudt. Unntak kan gjøres dersom særlige grunner taler for det, og hensynet til sakens behandling og øvrige involverte ikke taler imot. Retten kan ikke se at det foreligger slike særlige grunner i dette tilfellet. Selv om ønsket om transkribering kan lette det journalistiske arbeidet, er dette ikke avgjørende for pressens mulighet til å dekke saken. Retten har i denne vurderingen også lagt vekt på at aktørene ikke har samtykket til at det gis slik digital tilgang.»

NRK anket beslutningen, og Frostating lagmannsrett er under dissens kommet til samme resultat. Flertallet legger til grunn at «elektronisk tilgang til hovedforhandling i form av lydoverføring for bruk av KI-verktøy til transkribering, må sidestilles med opptak under forhandling som reguleres i domstolloven § 131a». Og videre:

«Flertallet mener tingrettens beslutning bygger på korrekt rettslig grunnlag, og den fremstår ikke uforsvarlig eller klart urimelig. Tingrettens beslutning begrenser ikke offentlighetshensynet og pressens mulighet til å dekke saken, jf. domstolloven § 124.  Flertallet er for øvrig enig med tingretten i at bruk av KI-verktøy reiser særlige spørsmål  om lagring, sikkerhet og behandling av sensitive spørsmål. Dette utgangspunktet endres ikke ved at NRK Møre og Romsdal i anken opplyser at lyden ikke tas vare på og at det kun brukes intern datakraft til transkribering av signalet, og at NRK sine retningslinjer blir fulgt.»

Ingen kjent praksis

Mindretallet mente at hvorvidt dette kan kalles et «opptak» må anses tvilsomt, og peker på at det ikke foreligger kjent praksis på området. Men i tråd med flertallets vurdering, ble tillatelse ikke gitt. Den aktuelle hovedforhandlingen er nå avsluttet, slik at det ikke er mulig å anke beslutningen til Høyesterett, får Rett24 opplyst fra NRK.

Professor Ragna Aarli, UiB.

Professor ved UiB Ragna Aarli gikk i kjølvannet av Høiby-saken ut og kritiserte medienes bruk av transkriberte live-referater fra hovedforhandlingen. Hun etterlyste en hjemmel for å forby dette, men mener flertallet i Frostating strekker ordlyden langt når den vurderer ren transkribering som «opptak». 

– Dette er et godt eksempel på at lovgiver ikke har gitt domstolene verktøyet de trenger for å kunne møte utfordringer med bruk av ny teknologi til rettsreferat. Jeg er helt enig med mindretallet i at det er vanskelig å forstå et lydopptak til KI-transkripsjonsformål som «opptak for radio eller fjernsyn» i lovens forstand. Her fremstår det jo som klart at det som tas opp ikke skal kringkastes, sier Aarli.

– Utdaterte hjemler

Hun mener dette har mer til felles med opptak til privat bruk, som journalister vanligvis får tillatelse til, som støtte til egne notater.

– Dagens regler for referatoffentlighet gir ikke mye å gå på i møte med ny teknologi, og det er på høy tid at dommere får slippe å legge utdaterte lovhjemler på strekk slik flertallet i saken gjør, sier Aarli.