Regjeringen må svare om endringene i loven om aldersgrense på sosiale medier

I fjor sommer foreslo regjeringen å innføre aldersgrense for sosiale medier. Lovteksten gikk ut på at selskaper som tilbyr sosiale medier skulle kunne ilegges gebyr dersom de ikke etablerer en eller annen mekanisme for aldersverifisering av brukere med IP-adresse i Norge.

«For at en aldersgrense skal fungere i praksis, må plattformselskapene ha en aldersverifisering. (...) Aldersgrensen for sosiale medier skal være absolutt, og tilbyderne av sosiale medier skal ha ansvar for å overholde den», het det i presentasjonen fra departementet.

Endret lovforslaget

Under den påfølgende høringen fikk forslaget faglig kritikk for å være i strid med både folkerett og EØS-rett, mens tusenvis av private som ønsker mindre skjermtid for barna jublet. I april i år sendte så departementet ut en ny pressemelding, der den varslet at forslaget ville bli fremmet.

– Jeg forventer at teknologiselskapene tar ansvar for å sørge for at aldersgrensen overholdes, uttalte digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Det som ikke ble nevnt i pressemeldingen, var at departementet i mellomtiden har skrotet alle paragrafer som handler om tekselskapenes ansvar. Dette fremkommer i den versjonen av loven som departementet i begynnelsen av mai sendte på EØS-høring hos ESA i Brussel.

I den nye versjonen av loven finnes kun en helt generell regel om at barn under 16 ikke skal ha tilgang til sosiale medier. I den grad noen skal håndheve dette forbudet, må det være mor og far. Noen formelle sanksjoner, eller krav om aldersverifikasjon for å åpne konto, finnes ikke. I brevet til ESA skriver departementet:

«In the original Norwegian proposal, the obligations in the legal text were directed at service providers, and not to the children and parents. In the ministries' further assessments, it would not be compatible with EEA law to designate service providers as obligated parties. (...) The legal text has therefore been changed accordingly.»

– Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus, skriver Klassekampens redaktør Mari Skurdal i en lederartikkel, etter at Rett24 omtalte kursendringen sist uke.

Ber om svar

Stortingsrepresentant Remi Sølvberg (R) har nå rettet et skriftlig spørsmål til barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap), der han ber henne «gi en forklaring på hvorfor lovforslaget har blitt ettertrykkelig endra i EØS-høringa».

«Kan statsråden forsikre befolkninga om at den kommende loven om aldersgrense i sosiale medier vil ansvarliggjøre teknologiselskapene i form av krav, sanksjoner eller pålegg ved eventuelle lovbrudd?», spør Sølvberg.

En slik forsikring kan bli krevende å gi, tror professor Stian Øby Johansen, som i fjor var blant de som advarte sterkt mot det opprinnelige forslaget.

Les: «Forslaget bør legges i en skuff, skuffen låses og nøkkelen kastes»

– På den ene siden er det fint å se at departementet har lyttet til høringsinnspillene – ikke bare de nesten 9000 positive, men også de få kritiske. På den andre siden burde man unngått å sende et klart EØS-stridig lovforslag på høring, sa Johansen til Rett24 sist uke.

Håper på EU-hjelp

Selv om den norske loven nå er helt fri for plikter som retter seg mot selskapene, håper departementet at det kommende EU-direktivet om digitale tjenester, DSA, skal gi drahjelp. Departementet mener DSA, i kombinasjon med den norske loven, «will give providers a responsibility to ensure that they have an effective age verification solution».

Problemet for regjeringen er at DSA er en totalharmoniseringsforordning. Det betyr at statene ikke kan ha andre regler på forordningens område enn det forordningen åpner for. 

«Vi legger til grunn at EUs forordning om digitale tjenester (DSA) vil gjøre at plikten til å overholde aldersgrensen faller på plattformene, som må bruke aldersverifisering», skrev regjeringen i pressemeldingen fra april. Professor Øby Johansen er ikke overbevist.

– Tilbydere har ingen klar plikt under DSA til å håndheve nasjonale aldersgrenser, selv om alderskontroll er ett av flere mulige tiltak som potensielt kan pålegges enkelttjenester under DSA, sier Johansen.

– Reiser saken et prinsipielt spørsmål

Regjeringen må besvare spørsmålene fra stortingsrepresentant Remi Sølvberg innen helgen.

– Regjeringens forslag om aldersgrense i sosiale medier har skapt stort engasjement, med tusenvis av høringssvar og betydelig offentlig interesse. Når det nå kommer frem opplysninger om at lovforslaget er vesentlig endret, og at ansvaret i mindre grad ser ut til å ligge hos teknologiselskapene, mener jeg det er viktig å få klarhet i hva som faktisk foreslås, sier Søvberg.

Han ønsker særlig svar på om teknologiselskapene skal holdes ansvarlige gjennom krav, pålegg eller sanksjoner.

– Samtidig reiser saken et mer prinsipielt spørsmål om nasjonalt handlingsrom. Når sentrale deler av et lovforslag fjernes med henvisning til EØS-regelverk og DSA, er det viktig å få avklart hvorvidt Norge faktisk står fritt til å utforme og håndheve egen politikk på dette området, eller om avgjørende beslutninger i praksis er flyttet til europeiske prosesser. Dette mener jeg både Stortinget og befolkningen har krav på å få belyst.