1 week ago
12
Utgangspunktet for saken Høyesteretts ankeutvalg tirsdag besluttet å fremme til behandling, er en kvinne som har vært ansatt i Schibsted siden 1999. Fra og med 2001 har hun i kraft av dette vært ble tatt opp i Schibsteds kollektive foretakspensjonsordning.
Med virkning fra 2012 er hun innvilget 55 prosent uføretrygd. Nå er spørsmålet hvordan dette skal påvirke hennes fremtidige pensjonsutbetaling for de resterende 45 prosent arbeidsevne. Avtalen mellom Schibsted og forsikringsselskapet, Storebrand, sier nemlig at videre lønnsutvikling etter uføretidspunktet ikke skal telle med, når alderspensjonen beregnes. Kun opptjeningstiden skal tas i betraktning.
Ble avvist
Den delvis uføre kvinnen anfører at denne avtaleklausulen er i strid med forbudet mot diskriminering. Utfordringen er at hun ikke er part i avtalen. Den er inngått mellom arbeidsgiver og Storebrand. Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett er av den grunn kommet til at søksmålet skal avvises, på grunnlag av manglende rettslig interesse.
Tingretten mente det eventuelt måtte være Schibsted som skulle saksøkes, men i lagmannsretten påpekte kvinnen at Schibsted ikke selv har adgang til å gjøre gjeldende diskriminering på et grunnlag som dette. Hun viste til at man etter diskrimineringsloven kan det kreve revisjon av både individuelle
og kollektive avtaler som er i strid med loven, og mener det må gjelde også for en avtale hun ikke selv er part i. Dette fordi saken gjelder hennes egne rettigheter og stilling som fremtidig pensjonsmottaker.
Storebrand har anført at full arbeidsførhet er et viktig vilkår for å bli tatt opp i pensjonsordningen, og at kravet vil ha betydning for den prisen Schibsted må betale til Storebrand for forsikringen.
«Hvorvidt arbeidsgivere skal belastes høyere pensjonspremier på grunn av endring av avtalevilkåret, er et politisk spørsmål som eventuelt må gjennomføres enten ved lov eller gjennom tarifforhandlinger mellom arbeidslivets parter», heter det i selskapets anførsel.
Tilsidesettelse
Borgarting lagmannsrett ga i mai Storebrand fullt medhold, og skrev:
«En dom for As påstand om at beregningsgrunnlaget oppjusteres, innebærer en tilsidesettelse av ett av vilkårene i pensjonsavtalen mellom Schibsted og Storebrand Livsforsikring, en avtale A selv ikke er part i. En dom i As favør berører dermed etter lagmannsrettens syn Schibsteds rettigheter og plikter etter pensjonsavtalen. Når Schibsted ikke er part i saken, og en dom i saken dermed ikke har rettskraftvirkninger overfor Schibsted, har en dom i saken etter lagmannsrettens syn ikke en slik rettsvirkning at kravet til rettslig interesse er oppfylt. At det er Storebrand Livsforsikring som skal foreta utbetalingene til A, endrer ikke dette, ettersom størrelsen på utbetalingene reguleres av avtalen mellom Schibsted og Storebrand Livsforsikring.»
Storebrand representeres av Sven Iver Steen fra Tenden, mens saksøkeren representeres av Christen Horn Johannessen fra fagforeningen Parat.
Lagmannsrettens kjennelse er foreløpig ikke publisert.
English (US) ·