Homofil artist fra Libanon: - Hizbollah er de eneste som kjemper for oss

3 hours ago 4

Kortversjonen

Khansa måtte flykte fra Beirut da Israel bombet Libanon.
Lørdag opptrer den libanesiske artisten på Munchmuseet i Oslo under OsloWorld-festivalen.
Angrepene har gjort livet ekstremt usikkert for Khansa og andre libanesere.
Nå ønsker Khansa å bruke sin stemme for å fokusere på situasjonen i Libanon.

Første gang VG snakker med den libanesiske artisten Khansa, sitter han på et hotellrom flere mil unna hjembyen Beirut.

Det er september. Israel har bombet Libanon. Områder i hovedstaden Beirut er jevnet med jorden.

Senere skal dødstallene som følge av flere bombeangrep og den israelske bakkeinvasjonen stige til over 1000.

Blant de 300.000 som er drevet på flukt, er Khansa og kjæresten hans.

– Han var bare her for å besøke meg og så skjedde alt dette, sier Khansa i en videosamtale med VG.

Bak ham skinner solen inn gjennom vinduet. De to har tatt inn på et hotell i nærheten av Batroun, nord for Beirut. Akkurat nå er det stille utenfor.

– Det er relativt trygt her, sier Khansa.

Som oppvokst i Libanon, er han vant til å leve i frykt.

– Men dette er annerledes, sier han.

– Man føler det til og med her. Det er tomt, gatene er tomme. Vanligvis fortsetter folk i enkelte områder livene sine som før. Men nå er alle påvirket. Folk holder seg borte fra gatene og søker gjemmesteder. Mange har allerede forlatt landet, sier han.

– Vi holder på å dø

Khansa gir som regel ikke intervjuer. Som homofil, sjiamuslimsk artist i en betent region, vet han kostnaden av å uttale seg. Men angrepene på Libanon har gjort at han ikke lenger kan være stille.

Han har ikke noe mer å tape.

– Artister er redde for å uttale seg fordi vi vet godt hvor pengene kommer fra. Vi vet at hvis du vil oppnå suksess, hvis du vil reise til USA, hvis du vil være i fred og gjøre kunsten din, så må du ikke snakke stygt om Israel, sier han og fortsetter:

– Men nå holder vi på å dø. Vi har mistet hus, vi har mistet familie. Det eneste vi kan gjøre er å snakke.

Khansa er booket til å spille under festivalen OsloWorld og skal etter planen opptre på Munchmuseet 1. november.

Men umiddelbart etter angrepet, er han usikker på om han kan dra. Akkurat nå er det ikke et alternativ for ham å forlate hjemlandet.

– Jeg kan ikke. Dette er mitt fundament, det er basen min. Det er her jeg har startet å bygge opp noe. Jeg kan ikke la det gå og det eneste som føles riktig er å dra tilbake til Beirut for å hjelpe venner og familie, sier han.

Kulturhus har blitt hjelpesentre

Han forteller at Beirut, et livlig sted der folk de siste årene har levd relativt normale liv de siste årene med konserter, kunst og restaurantbesøk, endret seg over natten etter de første israelske angrepene.

Nå er konsertlokaler, nattklubber og kunsthaller gjort om til akutte hjelpesentre.

– Jeg er jo heldig, jeg har fremdeles familier og venner som er i live og jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe dem. Vi trenger å finne husly til folk, vi trenger å hjelpe folk med mat. Jeg har et ekstra rom i huset mitt og jeg vil mer enn gjerne låne det ut til noen som trenger det. Alt jeg trenger er å bidra til at folk rundt meg føler seg litt tryggere, sier Khansa.

Men hans egne forberedelser til konserter og opptredener utenlands, har stoppet opp.

– Alt har stoppet. Ingen vet hva de skal gjøre, sier Khansa.

Bomber over Libanon

2024 har vært det dødeligste året i Libanon siden forrige krig med Israel i 2006. Minst 2000 er drept.

De israelske bombeangrepene mot Libanon startet kort tid etter at tusenvis av personsøkere og walkietalkier eksploderte 17. september flere steder i landet.

To uker senere tok israelske bakkestyrker seg inn i Sør-Libanon.

De har gjentatte ganger sagt at angrepene er rettet mot Hizbollah, men flere tusen sivile libanesere er drept.

Det Israel etter 7. oktober hevdet var en krig mot Hamas, har spredd seg til en omfattende krise i hele regionen.

Langt over 200.000 er på flukt i sitt eget land. 100.000 har flyktet over grensen til Syria, ifølge FN.

– Er du muslim, er du terrorist

– Det er veldig få arrangementer i Beirut som samler folk nå. Det er for farlig, sier Nabil Canaan.

Han befinner seg i Geneva i Sveits og VG treffer ham på telefon.

Han har normalt sett base i Beirut, men dro på jobbreise før Israel bombet Libanon. Nå er det vanskelig for ham å dra tilbake. Han driver Station Beirut, et kultursenter og musikkselskap i den libanesiske hovedstaden.

Nabil Canaan – leder av Station Berut

Khansa er blant artistene som er tilknyttet stedet.

– Målet med Station Beirut er å presentere mangfoldet av kunstnere fra den arabiske verden og bruke kulturens kraft til å endre historier og humanisere mennesker fra regionen som stort sett er stigmatisert.

Under normale omstendigheter jobber Station Beirut for bryte ned stigma ved å fremme artister fra regionen og la dem skinne i kraft av sitt kunstneriske uttrykk.

Det er bare måneder siden lokalene var fylt med kunst og kultur.

– Det eksisterer et forvridd narrativ i vesten om at er du arabisk så er du muslim og er du muslim så er du terrorist, sier Canaan.

– Derfor er det så viktig å delta i samtalen og vise frem det menneskelige aspektet ved regionen, uansett hva kunstnerne ønsker å uttrykke med kunsten sin. Overalt blir vi møtt med fordommer, fortsetter han.

Men nå har kunsten stoppet. Station Beirut er transformert til hjelpesenter. Madrasser, sengetøy, babymelk, kikerter og hygieneprodukter blir lagret og delt ut til folk som er i krise.

Canaan forteller at det er risikabelt å la store folkemengder søke husly samme sted fordi det øker risikoen for å bli bombet.

– Hvis en person som oppholder seg på Station er medlem av Hizbollah, risikerer vi at Israel bomber hele stedet. Det er det de kaller «målrettet angrep», sier han.

– Vi må gjentatte ganger fortelle at vi ikke gjemmer folk til bekymrede naboer som møter opp på døren vår, fortsetter han.

– Det er ekstremt stressende å leve under den paranoiaen. Det flyr droner over byen hele døgnet. Det er psykisk terror. Alle er redde for neste angrep.

Og i midten av frykten bygger det seg opp et voldsomt raseri mot Israel blant mange libanesere, forteller Canaan.

– Jeg støtter ikke væpnede grupper. Hamas og Hizbollah representerer ikke meg. Men de er de eneste som kjemper mot okkupasjonen av landet vårt og av Palestina, sier han.

Canaan mener også Vesten er medskyldig for det som nå skjer i Libanon og Palestina, der tusenvis av sivile blir drept.

– Salg av våpen, økonomisk og diplomatisk støtte til fordel for Israel. Tausheten til innflytelsesrike, europeiske politikere i møte med ekstrem hevngjerrig vold fra Israel er skammelig.

Langvarig konflikt

Bakteppet for konflikten mellom Israel og Libanon er sammensatt, men henger tett sammen med den palestinske. Forholdet mellom Israel og Libanon har vært komplisert siden Israel ble en stat i 1948.

Da var Libanon bare en fem år gammel stat, etter at det i 1943 ble et eget land etter å ha vært under fransk kontroll siden slutten av første verdenskrig.

Etter at staten Israel ble opprettet, har Libanon tatt imot flere tusen palestinske flyktninger. Mange av dem har bosatt seg sør i Libanon, på grensen til Israel.

Konflikten på grensen har ført til flere sammenstøt mellom befolkningen på libanesisk side og Israel i årtier. Spenningen mellom Libanon og Israel har med andre ord alltid vært tilstedeværende.

I 1982 oppsto Hizbollah, med støtte fra Iran, og vokste fram som en beskytter for sjiamuslimene i Sør-Libanon. Etter at Israel okkuperte Sør-Libanon frem til år 2000, fikk gruppen også mer politisk innflytelse.

Men målet var det samme: Israel skal la Libanon være i fred.

I 2006 brøt det ut krig mellom Israel og Hizbollah. Hizbollah kidnappet israelske soldater, men tapene og ødeleggelsene var størst i Libanon.

Til støtte for palestinere på Gazastripen og Vestbredden har Hizbollah nærmest daglig fyrt av raketter og angrepet nordlige deler av Israel siden 8. oktober i fjor.

Mange libanesere ser i likhet med palestinere på Israel som den største aggressoren og som en okkupasjonsmakt i regionen som utgjør en stor trussel mot libanesisk suverenitet.

– Iran og Hizbollah er de eneste som forsvarer oss

– De eneste som forsvarer oss er Iran og Hizbollah. Alt vi får av hjelp fra Vesten er mat, sier Khansa fra hotellrommet nord for Beirut.

– Det er absurd. Det er som om de sier ’her er litt brød og croissant, sitt ned og se på showet’, fortsetter han.

Khansa er vant til å ta identitetskamper, til å måtte skjule sider av seg selv, til å stå opp for den han er.

– Hizbollah og Iran er ikke skytsengler for oss som er LGBTQI+. Vi snakker mye om det. Men nå får det ingen plass, det er ingen prioritet. Det er noe vi må deale med senere, sier Khansa.

– Akkurat nå er det eneste som skremmer oss alle sammen, Israel. Og Iran og Hizbollah er de eneste som står opp mot dem, kjemper mot dem, fortsetter han.

– Vil du be oss kjempe mot de eneste menneskene som beskytter oss? Det gir ingen mening. Når det kommer til motstand mot å bli okkupert, kan vi aldri slutte å stå med dem, fortsetter Khansa.

Han beskriver synet på Hizbollah blant mange libanesere som et «hat-elsk-forhold».

– Jeg sier ikke at Hizbollah er uskyldige. Men når det kommer til å våre interne og komplekse problemer med dem, må vi få finne ut av dem på egen hånd. Noen kan ikke bare komme fra utsiden og diktere det, fortsetter han.

Beirut til Oslo

Noen uker etter at VG snakker med ham første gang, sender Khansa videoer av at han står utenfor flyplassen i Beirut. En stor røyksky farger himmelen og en alarm uler.

– Wow, det var høyt, hører man Khansa utbryte i videoen.

Han har akkurat levert kjæresten sin på flyplassen for å sørge for at han kommer seg ut av Libanon.

– Jeg var livredd da jeg hørte lyden, sier han i en melding til VG.

Kjæresten kom seg trygt ut av Libanon, med det eneste flyselskapet som fremdeles flyr inn og ut av Libanon.

Selv skal Khansa snart tilbake til samme flyplass for å reise til Oslo.

Read Entire Article