6 days ago
9
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
For rundt 7.000 år siden var ei lita hjortekolle på størrelse med en stor bukk i dag. (Foto: Johan Trygve Solheim)
Mennesker har en finger med i spillet, og det dreier seg ikke om klima.
Vekta går ned hos dyr i mange av dagens hjortebestander. Dette bekymrer jegere og andre interesserte.
Det pekes på flere mulige årsaker: klimaendringer, feil strategi for felling av dyr og dårligere beiteforhold.
Store miljøendringer er ikke noe nytt i hjortens historie. Ved å se tilbake i tid kan vi finne ut hvordan de har reagert på dette før. Nettopp det gjorde Jørgen Rosvold og andre forskere for noen år siden. Rosvold er forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Motsatt av forventet
Forskerne målte beinstørrelse og tannlengde hos norsk hjort fra ulike tidsepoker de siste drøye 7.000 årene. Skjelettene er hentet fra ulike lag i jorda på arkeologiske funnsteder.
Hvert lag representerer en tidsperiode. De eldste er fra en tid hvor naturen var mindre påvirket av mennesker.
– Det vi fant, er faktisk motsatt av hva vi skulle tro med tanke på klimaendringer. For 7.000 år siden var det omkring to grader varmere i Norge enn i dag. Vanligvis øker kroppsstørrelsen hos store planteetere når det blir kaldere for lettere å ta vare på kroppsvarmen, sier Rosvold.
Fortrengt av jordbruk og husdyr
I løpet av de siste 7.000 årene har størrelsen på hjortene krympet og tennene er blitt mindre.
Det faller sammen med at vi ble flere mennesker i landet. Folk begynte å drive med jordbruk og husdyr flere steder, og det ble større press fra jakt.
Alt dette førte til at hjorten ble fortrengt til mindre produktive leveområder. Folk tok først de rikeste områdene til å drive jordbruk og holde husdyr. Jaktpresset på hjortene i disse områdene var trolig høyt.
Tenner i underkjeven fra en typisk hjort for cirka 7.000 år siden (øverst) sammenlignet med dagens hjort (under). (Foto: Jørgen Rosvold)
Dermed fikk hjorten dårligere tilgang på mat av høy kvalitet.
Det bidrar til å forklare hvorfor det som i dag regnes som en stor bukk, er på samme størrelse som ei lita kolle for noen tusen år siden.
De største endringene i størrelsen har skjedd i løpet av de siste 2.000 årene.
Formet av mennesker over tid
Forskerne analyserte både bein og tenner fordi bein reagerer raskere på endringer i dyrets miljø. Tannstørrelsen er vanligvis mer stabil. Hos de skjelettene forskerne studerte, er det en tydelig endring i form og størrelse. Det gjelder både tenner og bein.
Omtrentlig størrelsesforskjell på en hjort som levde i mer uforstyrrede leveområder i Norge for omkring 7.000 år siden sammenlignet med i dag. Forskjellene er basert på gjennomsnitt av enkelte bein. (Illustrasjon: Cédric Beauval og Michel Coutureau, ArcheoZoo.org / Eva Setsaas, NINA)
– Dette skjer i motsatt retning av hva vi ville forvente hvis klimaendringer virket sterkest. Funnene viser hvordan aktivitet fra mennesker har formet ville arter over tid. Jakt og endringer i leveområder kan ha redusert hjortens evne til å tilpasse seg fremtidige påvirkninger på miljøet, sier Rosvold.
Han peker på at hjorten nesten var utryddet i Norge for 150 år siden. Det har igjen også påvirket den genetiske variasjonen hos arten. Den var mye høyere før.
Ser det også hos elg og villsvin
Lignende reduksjon i størrelse er også blitt observert hos andre store pattedyr i Europa, som elg og villsvin. Det tyder på at dette kan være store planteeteres reaksjon på et stadig mer oppstykket landskap dominert av mennesker.
Forskerne understreker at det er viktig å inkludere menneskelige faktorer i framtidige studier av dyrearters kroppsstørrelse og tilpasningsevne. De store endringene som naturen allerede har gjennomgått bakover i tid, må vi også ta i betraktning.
Referanse:
Jørgen Rosvold mfl.: Long-term morphological changes in the skeleton of red deer (Artiodactyla, Cervidae) at its northern periphery. Journal of Mammalogy, 2014. (Sammendrag). Doi.org/10.1644/13-MAMM-A-231
English (US)