Her havner den gamle bilen din og glasset du resirkulerer. Nå truer en klimaavgift den klimavennlige industrien

Denne artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene - les mer.

Forbrenningsanlegget til Frevar på Øra har en energiutnyttelsesgrad på nesten 100 prosent. Det meste av dampen fra anlegget går til industrien, mens resten går til fjernvarme. (Foto: Frevar)

Forskerne fikk seg en overraskelse da de undersøkte et av Norges viktigste sentre for gjenvinning av avfall. 

Forskerne ville vite hvordan industribedrifter på Øra utenfor Fredrikstad samarbeider om å gjenvinne materialer og energi. 

Da fikk de seg en overraskelse. 

De oppdaget dette: Klimavennlig samarbeid blir vanskelig på grunn av en avgift som skal sørge for kutt i utslipp av klimagasser.

For noen år siden ble forbrenningsanlegget Frevar pålagt å kjøpe CO2-kvoter.

Siden mer enn halvparten av dampen gikk til industribedrifter, måtte Frevar også kjøpe kvoter på linje med slike bedrifter. 

Det er en utfordring for lønnsomheten.

Hanne Lerche Raadal er seniorforsker ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS). Hun forteller at svært mye av glass, metall og bilvrak som gjenvinnes i Norge, passerer gjennom industriområdet på Øra. (Foto: NORSUS)

– Dersom Frevar kutter i leveransen av damp til industrien for å komme under 50 prosent og slippe kvoteplikt, vil det gi en kraftig økning av det samlede klimaavtrykket fra Øra. Kapasiteten i strømnettet er sprengt. For mange av bedriftene vil alternativet til damp være forbrenning av naturgass, som har et betydelig klimaavtrykk, sier Hanne Lerche Raadal.

Hun er seniorforsker ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS), som har studert samspillet mellom de ulike virksomhetene på Øra. 

Forskningen er gjort i samarbeid med Fredrikstad kommune og støttet av Oslofjordfondet.

Studie av god utnyttelse

– Vi har studert det vi kaller industriell symbiose. Dette er en strategi for best mulig utnyttelse av materialer, vann, energi og biprodukter eller avfall innenfor et avgrenset område, sier Raadal.

Forskerne har utviklet og systematisert metoder som viser slike material-, energi- og vannstrømmer. De har også sett på hvilke ressurser som gjenbrukes på Øra og hva som går til gjenbruk andre steder.

– Vi opplever stor interesse fra kommuner, fylkeskommuner og næringsklynger som ønsker å gjennomføre tilsvarende kartlegginger andre steder, forteller hun.

Fungerer som nasjonalt gjenvinningssenter

Øra har mye mer enn anleggene for avfall. Her er det flere gjenvinningsbedrifter og en rekke industribedrifter. 

Her er Kronos Titan, som lager fargestoffer som blant annet gjør maling og papir hvitt. Her er også Kemira Chemicals, som lager kjemikaler til rensing av vann og avløp.

Samlet omsetter de rundt 200 virksomhetene på Øra for rundt 10 milliarder kroner årlig.

– Det skjer stor utveksling av ressurser mellom bedriftene på Øra, først og fremst knyttet til energigjenvinning. Forbrenning av restavfall gir altså damp til industribedriftene. Men også materialressurser sirkuleres mellom bedriftene, forteller Raadal.

Blant annet bruker Kemira Chemicals et biprodukt fra Kronos Titan – jernsulfat – i sin produksjon. Byggevareprodusenten Gyproc tar imot resirkulert råvare fra selskapet Gipsgjenvinning.

Kartleggingen viser at Øra på en del områder fungerer som et nasjonalt gjenvinningssenter. Blant annet gjenvinnes 43 prosent av alle kasserte kjøretøyer i Norge her. 81 prosent av alt glass nordmenn leverer til resirkulering.

– Mye går ut igjen til bedrifter utenfor Øra, som kan bruke ressursene om igjen i stedet for å bruke jomfruelige råvarer. Det viser at Øra industriområde spiller en viktig rolle i behandlingen av avfallsressurser i Norge, sier Raadal.

Bidrar positivt til klimaregnskapet

Forskerne har også studert klimaeffekter av virksomheten på Øra. I tillegg til dampen fra forbrenningsanleggene, bruker bedriftene naturgass, elektrisitet, olje og varmt vann.

Energiforbruket tilsvarer ifølge forskerne et årlig utslipp tilsvarende 67.000 tonn CO₂. Samtidig har de beregnet at bruken av avfallsbasert energi og videreformidling av avfallsbaserte råvarer har en positiv klimaeffekt tilsvarende 455.000 tonn CO₂.

Direktør Johnny Sundby i Frevar mener at den norske avgiftspolitikken knyttet til avfallshåndtering har en rekke uheldige konsekvenser. (Foto: Frevar)

Det gir i sum en klimagevinst tilsvarende 390.000 tonn CO₂. Til sammenligning viste klimaregnskapet for Fredrikstad kommune i 2021 utslipp på drøyt 270.000 tonn CO₂.

– Det er likevel viktig å understreke at dette ikke er klimaregnskap for all aktivitet på Øra, men for den delen som handler om energibruk. Når vi har regnet inn effekten av avfallsbaserte råvarer, er det fordi vi antar at de erstatter nye råvarer som ville gitt klimautslipp ved utvinning. Det meste av disse resirkulerte råvarene brukes av bedrifter som ligger andre steder enn Øra, forklarer Raadal.

Ligger i rettstvist med staten

Men tilbake til avgiften som truer med å strupe dampen på Øra.

Direktøren for Frevar, Johnny Sundby, beskriver situasjonen som et symptom på et dysfunksjonelt system for avfallsgjenvinning i Norge.

– I dag må vi både må kjøpe CO2-kvoter i EU-systemet og betale nasjonal CO2-skatt. I Sverige har de en helt annen avgiftspolitikk, og derfor er det vanskelig for oss å konkurrere med svenske anlegg. Resultatet er at mange i Norge sender avfallet til Sverige for forbrenning i stedet for at vi kan gjenvinne energien her. Og husk at transporten til Sverige også medfører nye utslipp, sier han.

– Hva vil dere gjøre, kutte salget til industrien til under 50 prosent eller forsøke å få endret regelverket?

– Foreløpig går vi for det siste. Vi bruker forskningen fra NORSUS for alt den er verdt, og har presentert den både på Arendalsuka og for Østfold-benken på Stortinget. Ellers har SV fremmet et forslag hvor de ber regjeringen utrede tiltak for å begrense avfallseksporten til utlandet, så vi håper jo at fornuften vil seire på et eller annet tidspunkt, sier Sundby.

Har sett på barrierer mot enda tettere samarbeid

Forskerne har intervjuet 22 bedrifter på Øra om hva som er de viktigste hindrene mot enda bedre utnyttelse av ressurser som oppstår eller passerer gjennom området.

– Tilgangen på elektrisitet og areal nevnes som utfordringer av mange. Skal virksomheten utvides, trengs det strøm og plass. Ellers er det en mangel på overordnet styring som gjør det vanskelig å ta strategiske beslutninger for eksempel om hvem som skal få etablere seg på Øra eller hvordan man kunne utnyttet solceller på tak på tvers av klyngen, sier Raadal.

Hun legger til at det er flere grunner til å se nærmere på regler og rammeverk i Norge:

– Blant annet er det virksomheter som sender avfall som kan brukes i produksjon av biogass, til behandling i Danmark. Dette er avfall som kunne vært brukt i biogassanlegg på Øra. Det bygges et nytt biogassanlegg der nå, og da øker potensialet for å ta imot avfall fra næringslivet i området. Det er bedre at det behandles lokalt enn at det sendes til Danmark, sier hun.

Referanse:

Hanne Lerche Raadal, Pieter Callewaert og Cecilia Askham: Øra industriområde: Industriell symbiose og klimapåvirkning 2021. NORSUS-rapport nr. 17, 2024.

Flere av industribedriftene på Øra får energien sin i form av damp og varmt vann fra to avfallsforbrenningsanlegg. Det gir høy utnyttelse av energien som frigis under forbrenning.