Kortversjonen
- Winnjar Eriksen (38) ble lagt i bakken av politiet utenfor et utested på Leknes i Lofoten i fjor.
- Eriksen er bevegelseshemmet og hadde ikke drukket alkohol, men ble mistenkt for fyllekjøring.
- Han måtte sy sting over øyet og i hånden etter hendelsen med politiet.
- Spesialenheten etterforsker nå politiets maktbruk og om den var årsaken til skadene Eriksen ble påført.
- Politiet ønsker ikke å kommentere saken per nå ettersom den er under etterforskning.
– Trykket mot asfalten var veldig hardt. Jeg trodde jeg hadde blitt blind, for jeg så ingenting, jeg hadde så mye blod i ansiktet, forteller Winnjar Eriksen til VG.
Denne augustkvelden i fjor hadde han vært i en bursdag og tilbudt å kjøre de andre til utestedet Digg på Leknes, hvor han ville bli med inn.
38-åringen har vært bevegelseshemmet
og hatt språklige vansker etter en bilulykke i 2007. Derfor drikker han ikke alkohol, forteller han.Men før han fikk feire videre med de andre på utestedet, dro politiet ham ut igjen.
Spesialenheten
bekrefter til VG at de etterforsker saken. De undersøker om politiets maktbruk var nødvendig.Spesialenheten
Les hele uttalelsen her
VG har stilt flere spørsmål til Spesialenheten om saken. Påtalefaglig etterforskningsleder Halvor Hjelm-Hansen skriver i en e-post at han har følgende uttalelse:
Det er riktig at Spesialenheten etterforsker en hendelse ved et utested i Leknes i august 2023 som angår politiets bruk av fysisk makt mot en person. Blant annet undersøker vi hvorvidt maktbruken kan ha vært årsak til mulig personskade. En del av vurderingen vil være om politiet maktbruk og oppdragsløsning har vært innenfor de tjenstlige rammer som politiet har som ordensmakt.
Det har pågått etterforskning siden i fjor med blant annet dokumentasjonsinnhenting og avhør. Vi har også sikret video som viser deler av hendelsesforløpet. Etterforskningen nærmer seg nå slutten, og saken vil etter endt etterforskning bli oversendt til sjefen for Spesialenheten for påtaleavgjørelse.
Det er ikke mulig å si nærmere om når det blir fattet påtalevedtak i saken. Generelt sagt er maktbrukssaker blant de sakstyper som Spesialenheten har flest av, og som ofte blir underlagt etterforskning.
Videoen publisert i denne saken er tatt opp fra en bil parkert utenfor utestedet natt til søndag 6. august i fjor.
I videoen kan man se to politibetjenter føre Eriksen ut fra utestedet.
Ute står betjentene overfor Eriksen og holder hendene hans bak ryggen. Etter kort tid tar den ene betjenten armen sin rundt nakken han og legger ham i bakken. De to betjentene setter seg så oppå ham.
De tre skjuler seg delvis bak en murstøtte, men man kan se at betjentene holder Eriksen nede, tidvis med brå bevegelser, mens beina hans enkelte ganger spreller.
Etter ganske nøyaktig ett minutt løfter betjentene Eriksen opp på beina igjen og fører ham ut av bildet.
SKADET: Winnjar Eriksen måtte sy flere sting over øyet etter hendelsen med politiet. Foto: Privat
Spesialenheten opplyser til VG at de også undersøker om maktbruken til politiet kan ha vært årsaken til skadene Eriksen fikk etter hendelsen.
VG har lagt frem Eriksens beskrivelse av hendelsesforløpet for politiet. Vi har også gitt dem mulighet til å gi sin side av saken, samt kommentere beskrivelser og påstander som kommer frem i denne saken.
– I og med at saken er under etterforskning av Spesialenheten, ønsker vi ikke å kommentere noe på nåværende tidspunkt, sier politistasjonssjef Ketil Finstad-Steira.
Eriksen sier at dette skjer videre denne augustkvelden:
Politibetjentene fører Eriksen bort til politibilen, som er en cellebil
. Her må han blåse i en alkotest. Da blir det klart for ham at de mistenker han har fyllekjørt til utestedet.Men testen viser 0.
De tar av ham håndjernet og henter frem et førstehjelpsskrin, ifølge Eriksen. Kort tid etter sier de at han må til legevakten.
– Jeg husker de ble veldig nedstemt og lei seg. Han ene satte seg på huk, forteller Eriksen i dag.
Fordi det kun er en celle bak i bilen, uten sikkerhetsbelte, er det fare for at han kan skade seg ytterligere bak i bilen. Derfor blir det ifølge Eriksen konkludert med at han selv må kjøre til legevakten, mens politiet følger etter.
– Var du i stand til det?
– Jeg følte at det var høy risiko, men de mente at det var den eneste løsningen.
– Tilkalte de ikke en ambulanse?
– Det hadde vært best, men de gjorde ikke det.
Karoline Jakobsen er oppnevnt som bistandsadvokat for Eriksen. Hun mener dette er en kroppsskade:
– Terskelen for kroppsskade er hvor på kroppen skadene er og om man har varige og synlige arr. Når du har sydd i ansiktet, sier Høyesterett at det er snakk om en kroppsskade. Det er tilfellet her, sier hun.
Hun kritiserer Spesialenheten for tiden etterforskningen har tatt:
– Denne saken har ligget i et år. Hvis det hadde vært den andre veien, hadde den ikke gjort det for å si det sånn.
– Hvordan vurderer du det vi ser på videoen?
– Ut fra situasjonen og det de mente klienten min angivelig hadde gjort, som var å kjøre alkoholpåvirket, så tilsier ikke situasjonen at de skal bruke denne typen makt. Jeg mener dette er unødig maktbruk.
Politiinstruksen
Hva har politiet lov til?
InngrepPolitiet kan gripe inn i en situasjon på en måte som er nødvendig og forholdsmessig i betraktning av situasjonens alvor, tjenestehandlingens art og formål og omstendighetene for øvrig.
Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler før mildere grep har vært forsøkt, eller situasjonen tilsier at mildere midler er utilstrekkelige eller uhensiktsmessige.
Politiet kan bruke makt når det finnes klart nødvendig og forsvarlig i lys av situasjonens alvor.
Med makt menes tvangsmessige fysiske inngrep mot person, eller mot eiendom som blir påført skade.
Håndjern kan brukes på personer som under pågripelse eller transport er voldelig eller truer med vold. Det kan også brukes hvis forholdene gir grunn til frykt for at personen vil utøve vold eller flykte fra politiet.
Hvis politiets bruk av makt fører til skade på en person, eller situasjonen tilsier at det kan bli klaget over politiets handlemåte, skal politibetjentene innrapportere forholdet til sin foresatte umiddelbart.
I ettertid av hendelsen har Eriksen blitt henvist til psykolog av fastlegen og fått god oppfølging der, sier han.
– Daglige gjøremål har vært vanskeligere. For eksempel opptreningen min som har vært viktig etter bilulykken, har det blitt mindre av. Jeg har heller ikke orket å møte like mye folk, sier han.
– Hvordan er det at de endelig tar opp saken nå?
– Jeg har fått en beklagelse på at det har tatt lang tid og setter pris på det. Jeg føler meg trodd og hørt når de nå tar opp saken, sier Eriksen.
Han synes likevel det har tatt for lang tid.
– Det har vært vanskelig ikke å tenke på det. Det var en brutal opplevelse. Skadene i ansiktet og smertene i kroppen minner meg på det hver dag, sier han, og fortsetter:
– Hvis noen kan si at denne maktbruken er uforholdsmessig
så er det én ting, men det vil fremdeles ikke hjelpe på skadene jeg har fått. Det gir meg en ekstra irritasjon – at jeg skal få mer i kofferten med så uhensiktsmessige og feilaktige handlinger.Spesialenheten
Spørsmål og svar
Hva er Spesialenheten?Spesialenheten for politisaker er en uavhengig enhet som etterforsker og avgjør saker der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten
er mistenkt eller anmeldt for å ha begått straffbare handlinger i tjeneste.De er ikke en del av politiet, men jobber under Riksadvokaten
og Justis- og beredskapsdepartementet.Spesialenheten etterforsker saker der det er mistanke om straffbare handlinger utført av politiet eller påtalemyndigheten. Dette inkluderer også studenter i praksis og innkalte mannskaper i politireserve.
De etterforsker også saker der noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets handlinger, selv om det ikke er mistanke om en straffbar handling.
Alle kan sende en melding til Spesialenheten. De vurderer om meldingen skal behandles som en anmeldelse, klage, eller om den skal avvises.
Klager etterforskes ikke, men kan sendes videre til andre instanser som politidistriktet eller Justis- og beredskapsdepartementet.
Klager på Spesialenhetens avgjørelser kan sendes til Riksadvokaten.
I 2022 behandlet Spesialenheten 974 anmeldelser. I 29 av disse sakene ble det gitt reaksjoner som forelegg, tiltale eller påtaleunnlatelse
.Det var med andre ord kun tre prosent av de behandlede anmeldelsene som førte til at Spesialenheten innstilte til straff.
Eriksen har gradvis trent seg opp til å kunne stå på beina igjen etter bilulykken i 2007, men sliter fremdeles med å gå lengre avstander. Derfor kjører han mye bil og har HC-kort
.Han forteller at han flere ganger har opplevd å bli stoppet av politiet etter mistanke om fyllekjøring. Enkelte ganger har venner kunnet bekrefte at han ikke drikker, andre ganger har han måttet ta blåseprøve.
– Folk mistenker folk som går rart. Men de trenger ikke å få et alkoholisert omdømme for det. Det er en veldig dum konklusjon av tjenestepersonene, sier Eriksen.
Han forteller at han har hatt møte med den tidligere politistasjonssjefen på Vest-Lofoten om tilstanden og hendelsene med politiet. Ifølge Eriksen ble det avtalt med politiet at de skulle registrere tilstanden, navnet og bilnummeret hans.
– Jeg var så sliten og lei. Tanken var at hvis politiet fikk inn dette, så visste de hva som var årsaken til at jeg gikk og snakket litt rart, men da dette skjedde overså de det totalt, sier Eriksen.
VG har fremlagt også disse påstandene til politiet, men de viser til deres tidligere svar om at de ikke ønsker å kommentere saken på nåværende tidspunkt.