Helene Marie og bøndene krever 4,2 milliarder i årets jordbruksoppgjør

Prisøkningene kommer som en konsekvens av krigen Midtøsten, og må få følger i årets jordbruksoppgjør, mener bøndene.

I dag la de fram kravet sitt til Staten.

Dette er hovedpunktene:

• 4,2 milliarder kroner for å dekke kostnadsvekst og øke inntektene det kommende året.
• Inntektsgapet på 63 000 må tettes innen 2027.
• Korn-, grønt- og potetproduksjon prioriteres for å styrke selvforsyningen.
• Sau- og ammekuproduksjon prioriteres fordi de ligger lavest i inntekt.

Bøndene ønsker at de økte kostnadene skal kompenseres fullt ut. De mener dessuten at kravet vil få svært lite å si for forbrukerne.

– Forståelsen for matproduksjon er imidlertid fortsatt ikke god nok, sier Helene Marie Grov. Hun er leder i Dalsbygda Bondelag i Østerdalen.

Grov mener det ikke er automatikk i at en bare kan dra på butikken og handle det en trenger. Det vil hun skal verdsettes.

Etter at USA og Israel angrep Iran har prisene på blant annet diesel og kunstgjødsel skutt i været. Begge deler er avgjørende for å holde produksjonen av mat i gang, og bøndene krever at dette kompenseres fullt ut i årets forhandlinger.

Da budsjettnemnda for jordbruket la fram sine tall i midten av april, viste de at det fortsatt er et inntektsgap mellom bønder og andre grupper. I fjor var dette gapet på 63300 kroner, og det økte, ikke minst fordi både Staten og bøndene selv bommet på hvor stor kostnadsveksten kom til å bli inneværende år.

Kostnadene har løpt fra inntektene, mener jordbruksorganisasjonene.

Statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset oppfatter kravet som høyt. men streker under at regjeringen er opptatt av å bruke forhandlingsinstituttet til å trygge norsk matproduksjon, og at de nå skal gå nøye inn i kravet fra jordbruket.

8. mai legger Staten fram sitt tilbud til bøndene.

Stortinget vil ha utjamning

Stortinget har vedtatt at bondens inntekt skal jamstilles med andre yrkesgrupper innen 2027. Når disse tallene gikk feil veg i fjor, mener bøndene at de må gå rett veg i år. Ikke bare det – det som har vært forskjellen, mener de må nulles ut.

Forhandlerne har også en jobb å gjøre med forskjeller innad i landbruket.

– Budsjettnemndas tall viser helt tydelig at de produksjonene som i størst grad bidrar til sjølforsyning – og bruk av norske ressurser – har elendig økonomi, mener Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Det mener han truer matberedskapen i Norge.

Solberg sikter blant annet til produksjonene ammeku og sau, som er de som hadde dårligst økonomiutvikling i fjor.

Jordbruksorganisasjonene er enige om at disse må løftes nå.

• Hva gjør du hvis det skulle bli krig i Norge?

Usikker verden

Verdensbegivenhetene påvirker i høg grad jordbruksforhandlingene. Enkelte analytikere har antydet at prisene på kunstgjødsel vil kunne øke med så mye som 60 prosent dersom Hormuzstredet ikke åpnes for normal ferdsel.

Uten kunstgjødsel vil produksjonen av mat reduseres drastisk. Ledelsen i Yara, en av verdens største produsenter av gjødsel, mener nær halvparten av verdens matproduksjon er basert på bruk av kunstgjødsel.

Høyere kunstgjødselpriser vil forplante seg til hele priskjeden på mat, og etter angrepet på Iran har den økt med nesten 15 prosent.

For diesel er økningen enda større. Avgiftsfri diesel, som bøndene bruker, økte med vel 35 prosent i ukene etter krigsutbruddet.

Norges selvforsyning øker ikke

Norge har en selvforsyningsgrad på vel 40 prosent.

For å styrke beredskapen har Regjeringen satt et mål om å øke selvforsyningsgraden av norske jordbruksmatvarer til 50 prosent innen 2030.

– Dette arbeidet går for tregt, sier Camilla Rostad leder i Innlandet Bondelag. Hun mener Landbruksdepartementet nå må få fart på dette arbeidet om målet skal nås.

Myndighetene slo nylig fast at distribusjon av mat i Norge skal ha prioritet i en krisesituasjon.

– Men det hjelper ikke å ha orden på logistikken om en ikke har noe mat å distribuere, sier Rostad.

Hun synes tida vi lever i er både uforutsigbar og rar, og at verdensledere gjør de utroligste ting. Det mener hun bør være nok til at myndighetene setter beredskapen høyere oppe på dagsorden.

Bondelagslederen mener det er stor vilje til å investere og trygge matproduksjonen framover, men at midlene som stilles til rådighet for dette burde vært større.

– Bønder må se seg tjent med å kunne bli med videre, spesielt med nye krav løsdrift i melkeproduksjon, påpeker hun.

Hun og lokallagslederen i Dalsbygda er enige om virkelighetsbeskrivelsen. Sistnevnte håper jordbruksorganisasjonen står hardt på kravene, og håper det er støtte å hente i folket.

– Jeg synes ikke det er urimelig at vi tjener like mye som sammenlignbare grupper, sier melkebonde Helene Marie Grov i Dalsbygda.