Harde KI-anklager

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Aftenposten trykker en anklage om at to innlegg «trolig» er «sterkt KI-genererte». Det er en alvorlig påstand som kan skade debatten og svekke troverdigheten.

Dette er en kommentar

La meg konstatere det banale først: Kunstig intelligens er kommet for å bli. Folk som skriver mye, bruker det på ulikt vis, for eksempel til research, sjekke grammatikk eller foreslå ulike formuleringer i en skrevet tekst. Det er selvfølgelig helt greit.

Hvis du skriver en bryllupstale med KI, behøver du ikke å kringkaste det til all verden. Men i andre sammenhenger er det viktig at folk kan stole på at en tekst er laget av et menneske – eller klart merket om det motsatte er tilfellet.

En slik sammenheng er i redaktørstyrte medier. Hvis en journalistisk sak er skrevet av KI, har de fleste store medier som klar praksis at det skal merkes. I akademia vil en KI-generert tekst i mange tilfeller være juks.

Hvis noen hadde hevdet at mine tekster «trolig er sterkt KI-genererte innlegg» ville jeg tatt det som et direkte angrep på min integritet – og som et forsøk på å svekke min troverdighet.

Det er med andre ord en alvorlig anklage.

Foto: SKJERMDUMP FRA AFTENPOSTEN

Det er nettopp en slik påstand Aftenposten har trykket i leserinnlegget Får KI-alarmen til å gå.

Kronikkforfatter Petter Bae Brandtzæg, professor ved Universitetet i Oslo og sjefforsker ved SINTEF, skriver om to innlegg i den såkalte Toje-debatten som har gått fra romjulen til i dag.

Beskyldningen er klar: Både Asle Toje og forsker Paul M.H. Buvarp har skrevet innlegg som «antagelig begge [er] betydelig KI-generert.»

Vi kan ha interessante debatter om gråsonene ved bruk av KI-verktøy. Men hvis man skyter med skarpt, må man være desto sikrere på å treffe målet.

Det gjelder særlig når skytset rettes mot navngitte enkeltpersoner. Man må legge frem dokumenterbare, konkrete og overbevisende argumenter. Eller ta store forbehold og være ytterst varsom med anklager og konklusjoner.

Det gjør ikke innlegget i Aftenposten. Anklagen er ikke at Toje og Buvarp skriver som om de hadde brukt KI (med andre ord en ren kritikk av språket), men at de «trolig» og «antagelig» har latt KI skrive hele eller store deler av innleggene.

For forskere og skribenter er dette harde anklager.

Jeg kjenner ikke Buvarps andre tekster så godt, men Asle Toje har jeg fulgt og lest i flere år. Teksten hans i romjulen var umiskjennelig Tojesk, inkludert høystemte formuleringer og smått arkaiske ord og vendinger. Som Toje selv skriver i et svarinnlegg i Aftenposten, er det ikke vanskelig å finne tilsvarende språk og retorikk i hans tidligere tekster.

Men det er ikke kjernen. At Toje og Buvarp nå må forsvare seg mot KI-anklager er i seg selv problematisk.

Igjen fordi anklagene er så løse. I en avis holder det ikke at man «bare spør» eller «lufter noen tanker». Rommet for sterke meninger er svært stort, men når man fremsetter harde påstander, må terskelen være høy.

Trolig har Aftenposten tenkt annerledes, at dette ikke er alvorlige anklager og et angrep på skribentenes troverdighet. Jeg er dypt uenig.

Å trykke et slikt innlegg, på toppen av det hele uten at de anklagede får komme til orde samtidig, er en vurdering jeg stiller meg høyst undrende til.

100 % uten hjelp av KI.

Asle Toje er fast spaltist i E24 noe som ligger under mitt ansvarsområde som politisk redaktør.