Handelsbanken spår comeback for kronen

Mindre usikkerhet om handel og større risikovilje skaper gode forutsetninger for den norske valutaen, tror meglerhuset.

Kronen vil ifølge Handelsbanken styrke seg mot mange valutaer fremover, inkludert euroen, dollaren og svenskekronen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Dollaren har svekket seg mot kronen de siste månedene, og mot store valutaer som euroen. Kronen har samtidig holdt stand mot euroen, selv om den norske valutaen fortsatt er svak historisk sett.

Handelsbanken tror ting ligger til rette for en styrking fremover, og spår «comeback for kronen» i sin nye konjunkturrapport.

– Vi ser nå økt potensial for at kronen kan styrke seg videre, drevet av en svakere dollar, mer ekspansiv pengepolitikk i eurosonen og en sterk norsk økonomi, skriver rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i rapporten.

Handelsbanken ser for seg at kronen gradvis vil styrke seg mot de fleste viktige valutaer gjennom 2025 og videre etter det. Det inkluderer dollaren, euroen, britiske pund, svenskekronen, sveitsiske franc og japansk yen.

– Vårt hovedscenario er at usikkerheten rundt internasjonale handelsforhold gradvis avtar og at risikoviljen i finansmarkedene bedres, noe som samlet skaper gode forutsetninger for en ytterligere appresieringappresieringAt kronen blir mer verdt mot andre valutaer. av den norske kronen, skriver Knudsen.

– Ikke uten tilbakeslag

Euroen har ligget litt under 11,60 kroner det siste døgnet. Mot slutten av 2025, i fjerde kvartal, tror Handelsbanken euroen vil koste rundt 11,30 kroner, og at den kommer ned i 11,10 i slutten av 2026.

Dollaren koster nå i underkant av 10,30 kroner. I slutten av året spår Handelsbanken 9,58 kroner, og så 9,33 kroner for dollaren i slutten av 2026.

Men det vil trolig ikke skje uten skjær i sjøen.

– En styrking av kronen vil trolig skje gradvis og ikke uten tilbakeslag. Markedet vil fortsatt være preget av høy volatilitet, og utviklingen vil være avhengig av globale råvarepriser og risikosentimentet internasjonalt, skriver Knudsen.

Nils Kristian Knudsen, rente- og valutastrateg i Handelsbanken. Foto: Terje Bendiksby, NTB

En forverring av handelskrigen, med økte tollsatser, er en av risikofaktorene som kan sende kronen i svakere retning.

Enten for kraftige eller for få rentekutt fra USAs sentralbank, med påfølgende finansiell uro, er en annen. Handelsbanken trekker også frem kraftig fall i oljeprisen som en potensiell risiko.

Usikkerhet i USA – sterk økonomi i Norge

Situasjonen både i norsk og internasjonal økonomi påvirker kroneutviklingen.

Usikkerhet i USA ligger bak dollarsvekkelsen, mener Handelsbanken. Det dreier seg både om økt politisk usikkerhet, store budsjettunderskudd og høy statsgjeld, samt økt tvil om stabiliteten i finansmarkedene på lang sikt og om rollen til dollaren som verdens ledende reservevaluta.

Det var stor uro i markedene da Donald Trump varslet omfattende toller i starten april, og deretter satt tollene på pause med lavere satser. Dollaren svekket seg, og har ikke hentet seg inn igjen.

– Selv om diskusjonen om de-dollarisering primært er et langsiktig tema, har økt oppmerksomhet rundt dette temaet skapt ytterligere usikkerhet i markedet. Kortsiktig kan denne usikkerheten dempe etterspørselen etter dollar og bidra til en fortsatt svak utvikling for dollaren, skriver Knudsen.

Kronen vil styrke seg mot både dollar, euro og pund fremover, tror Handelsbanken. Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB

For euroen sin del venter Handelsbanken flere rentekutt fra Den europeiske sentralbanken (ESB) på kort sikt, mens de kun tror at Norges Bank kommer med ett rentekutt i år i september.

Forskjellen i rentenivå kan påvirke valutakurser. I utgangspunktet kan høyere rente i et land bidra til sterkere valutakurs, fordi det er mer attraktivt å plassere penger der man får mest igjen i renteinntekter.

Sammen med «en fortsatt sterk norsk økonomi», mener Handelsbanken at dette legger grunnlag for en «gradvis styrking av kronen fremover».

Norsk økonomi har lav arbeidsledighet, høy lønnsvekst, stabile eksportinntekter og sterke statsfinanser, skriver meglerhuset. Eurosonen tror de derimot at vil møte nye vekstutfordringer, på grunn av «usikkerhet rundt handelspolitikken, svakere eksport og økt konkurranse fra Kina».

Neppe bolig-bråstopp

I rapporten kommer Handelsbanken også med anslag om boligmarkedet fremover.

Boligprisene her til lands steg kraftig i starten av 2025. Men utover våren har oppgangen roet seg veldig, blant annet etter at Norges Bank droppet det varslede rentekuttet i mars. Oslo har trukket nedover, med prisfall i både mars og april.

Men det blir neppe noen bråstopp for boligprisene, mener Handelsbanken.

Deres spådom er at utflatingen fortsetter de nærmeste månedene, før de sesongjustere prisene vil vise en sterkere utvikling igjen til høsten. Det handler blant annet om at arbeidsledigheten fortsatt er lav, lønnsveksten er høy og det bygges lite nye boliger.

Boliger i Oslo, der prisene har falt litt de siste månedene. Foto: Lise Aaserud / NTB

– Vi er altså ikke mye skremt av at boligprisene har bremset opp i det siste, og vi er særlig ikke skremt av det sesongkorrigerte prisfallet i Oslo de siste par månedene. Dette er i første rekke en respons på at Norges Bank utsatte det lenge planlagte rentekuttet i mars, og det ser særlig ut til å ha skapt noen nokså milde korreksjoner i de mest rentesensitive områdene av Norge, skriver makroøkonom Karine Alsvik Nelson.

Prognosene deres er nedjustert for 2025 på grunn av den siste utviklingen, men for perioden videre etter dette har Handelsbanken «ikke foretatt de helt store justeringene».

Boligprisveksten ventes å være 6 prosent på landsbasis i 2025, når man måler desembernivået mot desember året før. I 2026 venter Handelsbanken boligprisvekst på 4,5 prosent.