22 hours ago
4
Rovdyret kaster seg over byttet og fester grepet. Som en siste utvei blir byttedyret plutselig helt rolig og slutter å kjempe. Å framstå som død kan gi en siste mulighet til å unnslippe.
Denne responsen kalles tonisk immobilitet og er sett hos flere dyr og insekter.
Det er også sett hos hai. Haier som snus på ryggen, blir helt rolige, som om de er i transe. De blir slappe i musklene og slutter å reagere på ytre stimuli.
Etterpå svømmer de videre som normalt.
Det er også kjent at trykk mot halefinnen eller sanseorganer på nesen og hodet kan gjøre at haien kommer i denne tilstanden.
Hva er poenget med denne responsen?
Det er lite bevis for at haier har nytte av å miste evnen til å bevege seg i møte med andre rovdyr, påpeker forskere i en ny studie. De tror det må være noe annet som ligger bak.
Tre forslag
I studien har forskerne testet 13 arter av bruskfisk (haier, skater og havmus). De ble snudd opp-ned og sjekket for om det utløste tonisk immobilitet.
Sju av artene ble helt rolige, seks ble ikke det. Forskerne kombinerte resultatene med tidligere observasjoner fra andre arter.
Det er tre hovedhypoteser for hva som kan ligge bak, ifølge studien.
1. Haiene «spiller døde» for å unngå rovdyr.
2. Reproduksjon: Noen hann-haier snur hunnen under paring. Kanskje gjør det at det blir mindre motstand.
3. Sansene blir overstimulerte og haien stenger helt av.
Forskerne bak den nye studien synes ingen av hypotesene er overbevisende.
Hvis det handler om reproduksjon, er det rart det ikke er kjønnsforskjeller, mener de. Immobiliteten vil også gjøre hunnen sårbar for skadelig eller tvangsmessig paring, skriver forskerne i The Conversation.
Hvithai. (Foto: screamingtrees_22 / Shutterstock / NTB)
Evolusjonær bagasje?
Isteden tror de adferden er arvegods fra en fjern fortid, og at den ikke lenger har noen funksjon for haiene. Tonisk immobilitet var altså fordel hos forfedrene til haier, skater og havmus – av en ukjent grunn.
Ettersom tiden har gått, har noen av artene mistet egenskapen. Da fordi den var til ulempe for overlevelsen.
Flere av artene som har mistet responsen, lever i grunne områder, påpeker forskerne. Der kan det være kompleks struktur på havbunnen: rev, tareskog, eller mangroveskog.
Det kan ha vært en ulempe om haiene ble helt slappe og mistet evnen til å bevege seg mens de manøvrerte i trange områder. Derfor forsvant egenskapen hos noen av artene.
– I stedet for å være en smart overlevelsesstrategi kan tonisk immobilitet rett og slett være evolusjonær bagasje – en adferd som en gang hadde en funksjon, men som fortsatt finnes hos noen arter fordi den ikke er skadelig nok til å bli luket bort gjennom evolusjonen, skriver forskerne.
– Neste gang du hører om en hai som «spiller død», husk at det kan være et muskelminne fra en tid for veldig, veldig lenge siden.
Interessant, men spekulativt
Antonia Klöcker er medlem av forskningsgruppen for dyphavsarter og bruskfisk ved Havforskningsinstituttet.
Hun skriver på e-post at tonisk immobilitet er et velkjent fenomen blant haier. Forskerne har brukt det i felt for å roe ned haier for å ta prøver og feste sporingsmerker.
– Studien du refererer til gir et interessant fylogenetisk perspektiv på dette fenomenet hos haier. Som forfatterne riktig påpeker, er deres diskusjon spekulativ, men de stiller hypoteser som ikke er usannsynlige, sier Klöcker.
Snur pigghå for å merke
Claudia Junge forsker på hai og fisk ved Havforskningsinstituttet. Hun er også godt kjent med tonisk immobilitet hos hai.
Hun har opplevd å holde unge tropiske haier som blir helt slappe. Hun har også brukt adferden som et arbeidsverktøy når norske haier skal merkes.
– Vi har gjort det med pigghå i Norge for å gjøre dem enklere å håndtere og skape mindre stress, sier Junge.
– Når haiene kommer i denne tilstanden, er det ikke bare at de slutter å bevege seg, alle kroppsfunksjoner skrus litt ned. Det blir mindre håndteringstress for dem.
I merkearbeidet legges haiene på en spesialmadrass i båten. De roes enten ned med et vått håndkle over øynene og sanseorganene på hodet eller ved å snus på ryggen for å ta ultralyd. Det har samme effekt, forteller Junge.
– Det er en metode som brukes istedenfor å bedøve, noe som er farligere for dem.
Pigghå som ble merket i 2020. (Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet)
Synker til bunns
Junge synes det er positivt at noen forsøker å finne ut mer om responsen.
Hun kjenner til to teorier om hvorfor haiene blir sånn. I rovdyr-hypotesen overføres det vi ser hos landdyr: Byttedyret fryser til og fremstår dødt.
– Men det er litt rart at det skal gjelde for topp-predatorer, sier Junge.
Hun har mer tro på reproduksjonshypotesen.
– Kanskje det er greit at begge kjønn roer seg litt ned?
Hann-haien biter i finnen til hunnen og de snur seg rundt. De slutter å svømme, og synker i vannet.
Noen haier kan puste for egen maskin og kan slappe av på bunnen. Andre må svømme hele tiden for å puste.
– De som må svømme for å puste, må holde pusten mens de gjør sin greie. Da er det kanskje en tanke at de har tonisk immobilitet, slik at hele systemet kommer i ro og de sparer oksygen.
Det passer også med at paring er en situasjon hvor haiene snur seg, og det kan være trykk på sanseorganet på hodet.
Claudia Junge er forsker ved Havforskningsinstituttet. (Foto: HI)
Hadde ønsket å se flere arter
Junge er ikke overbevist om den nye hypotesen om at adferden er arvegods som ikke lenger har en funksjon.
Hun sier hun skulle ønske forskerne hadde testet flere arter eller slått seg sammen med andre for å øke størrelsen på studien.
Da ville man kunne se tydeligere hvilke grupper av haier som har eller ikke har responsen, og hva som eventuelt er felles for dem. Kanskje er tonisk immobilitet viktig for de som må svømme for å puste for eksempel?
Junge synes eksperimentene og innsamlingen av tidligere data er fint gjort, men hadde gjerne sett at den videre analysen og tolkningen var gjort på en bedre måte.
– For meg blir tolkningen å dra det litt langt. Med dataene de har nå, kan man ikke komme til den konklusjonen etter min mening.
Her tar dykkeren haien på nesa. (Bilde: paul de gelder / Shutterstock / NTB)
Avverge haiangrep?
For de som måtte lure: Er det mulig å komme seg unna et haiangrep ved å ta haien på nesa?
Det er i alle fall mer realistisk enn å prøve å snurre dem, sier Junge med et smil.
– Generelt sett er nesa veldig sensitiv, hvor de har disse Lorenzinske ampuller, de sensoriske organene. Det vil ikke være populært om du slår eller sparker mot ansiktet.
Dette vil kanskje være en god måte å komme seg unna, om man først har havnet i nærkamp.
– Men jeg må også si: Rett under nesa er det veldig store tenner, så du må være litt treffsikker.
Hvis man først treffer, vil ikke haien plutselig bli helt slapp av den grunn. Med tanke på tonisk immobilitet må man holde et trykk over litt tid.
– I en situasjon med mye som skjer og høyt adrenalin, tror jeg ikke du klarer det.
Referanse:
Joel H. Gayford & Jodie L. Rummer: «Tonic immobility in cartilaginous fishes (Chondrichthyes): function, evolutionary history, and future directions», Reviews in Fish Biology and Fisheries, 7. juni 2025.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US)