Full strid etter Tusviks «Nr. 24»-kritikk: – Historieløst og skammelig

3 hours ago 6

Kortversjonen

Sigrid Bonde Tusvik kritiserer fokus på mannlige helter i norske krigsfilmer, noe som har satt i gang en heftig debatt.
Stortingspolitier Bård Ludvig Thorheim (H) er sterkt uenig med Tusvik, og mener angrepet hennes er skammelig.
Arve Juritzen støtter Tusvik og etterlyser alternative historier, som historiene om de såkalte tyskerjentene.
Norsk filminstitutt avviser kritikken, og viser til filmer som allerede dekker andre perspektiver.
Regissør John Andreas Andersen støtter ønsket om flere filmer som fokuserer på kvinners innsats under krigen.

Komiker, programleder og samfunnsdebattant Sigrid Bonde Tusvik sa denne uken at hun var lei av «mannefilmer». Utspillet kommer samme uke som filmen «Nr. 24», om krigshelten Gunnar «Kjakan» Sønsteby, har premiere. Tusvik har selv vært på premierevisning av filmen.

De tente alle pluggene hos stortingspolitier Bård Ludvig Thorheim (H).

– Bonde Tusviks angrep på noen av våre fremste krigshelter er historieløst og skammelig. Norske krigsfilmer er ikke bare populære, de er viktige påminnelser om vår egen historie. I den tiden vi lever i trenger vi heller flere slike påminnelser, ikke færre, sier Bård Ludvig Thorheim fra Høyre.

Bård Ludvig Thorheim

Stortingspolitiker for Høyre

Les også: Filmanmeldelse «Nr. 24»: Motstandskamp for kids

Thorheim sier alle kan være enige i at filmbransjen også kan løfte frem kvinner som har kjempet for Norge.

– Men det ene trenger ikke utelukke det andre. Og det er vitterlig ingen unnskyldning for å angripe krigsheltene våre. De var ikke bare «menn i vadmelsuniform», de er hedersmenn som ofret alt for landet sitt og vår frihet.

Les også: Raser mot Sønsteby-film: – Det stemmer ikke

Han mener det virker som at Bonde Tusvik selv underspiller rollen norske kvinner spilte i motstandsbevegelsen under krigen, også i filmen.

– Hverken Reidun Andersen eller Gudrun Collett satt «hjemme og drakk te», og å antyde noe annet er mildt sagt hårreisende fra en selverklært feminist. sier han.

Bonde Tusvik er forelagt kritikken, men ønsker ikke å svare på den.

Filmskaper støtter Tusvik

– Hvis man ikke er interessert i alternative historier til fortellingene om mannlige krigshelter, har vi et problem.

Det sier Arve Juritzen, forfatter, journalist og TV-personlighet til VG.

– Historier om kvinner fra krigen er minst like interessante og viktige som dem om gutta, sier Juritzen.

Han og Karine Næss Frafjord har arbeidet i nesten tre år med en fortelling om de såkalte tyskerjentene, titusenvis av norske kvinner som forelsket seg i tyske soldater under andre verdenskrig.

Juritzen uttaler seg på vegne av dem begge.

Arve Juritzen

Forfatter

Han og Frafjord har lest seg opp på tyskerjentene, og ut fra dette skrevet om den fiktive tyskerjenta Astrid og hvordan hun ble behandlet av norske myndigheter under og etter krigen.

Historien deres forteller om hvordan tyskerjentene ble utstøtt, tvangsinternert, sterilisert og fratatt statsborgerskap og sosiale rettigheter. «Gutta på skauen», krigsheltene som spyttet, skamklippet og utøvde psykisk og fysisk vold på dem – til applaus fra norsk befolkning.

– Tyskerjentene ble brukt av seirende myndigheter som en syndebukk. Noen måtte ta skylden, og det ble dem, sier Juritzen, og fortsetter:

– Dette er en skamplett i norsk krigshistorie, som det er på tide å rette søkelys mot.

Retter skyts mot Norsk filminstitutt

Filmskaperne har vært i kontakt med flere produksjonsselskaper, og presentert prosjektet for NRK. De har hver gang blitt møtt med høflige avslag, og begrunnelser om dårlig timing.

– Vi opplever en form for vegring for å ta i dette materialet, sier Juritzen.

– Det kan godt hende at vår historie ikke er god nok. Men jeg vet om flere erfarne manusforfattere som har prøvd seg i mange år på å få gjennom alternative krigshistorier, uten å få napp. Det må vi ta en diskusjon om, legger han til.

Han kommer med en tydelig oppfordring til Norsk filminstitutt (NFI):

– Om å se litt på kriteriene for å gi støtte til en film eller serie. Hvorfor er det så mange som er så like?

Juritzen viser til filmene om andre verdenskrig som har kommet de siste årene, som Norsk filminstitutt har gitt tilskudd til:

«Kampen om Narvik», «Krigsseileren», «Konvoi», «Den største forbrytelsen», «Kongens nei», «Den 12. mann», «Gulltransporten», «Quislings siste dager», og sist «Nr. 24».

– Utenom Quislings siste dager er dette fortellinger om mannlige helter, sier han, og fortsetter:

– Nå har vi sett seierherrenes fortellinger. Det er på tide med alternativer.

NFI avviser kritikken

Kjersti Mo, direktør i NFI, er enige med Juritzen i at vi trenger filmer som løfter nye perspektiver om andre verdenskrig.

– Vi har gitt tilskudd til filmer som tar for seg annen tematikk enn den klassiske heltefortellingen, skriver hun i en e-post til VG.

Mo viser til «Spionen» (2019), som handler om skuespilleren Sonja Wigert som opererte som dobbeltspion under andre verdenskrig, «Flukten over grensen» (2020), en barnefilm om barn som hjelper jødiske barn å flykte og «Den største forbrytelsen» (2020), forteller historien om jødeforfølgelsene i Norge.

Kjersti Mo

Direktør i Norsk filminstitutt

– Juritzen tar etter hva jeg forstår til orde for at Norsk filminstitutt burde prioritere visse typer prosjekter, dersom de skal ha ramme fra 2. verdenskrig. Men det er ikke sånn offentlig filmfinansiering fungerer i Norge, sier hun.

– NFI setter ikke opp en ønskeliste over ti filmer som vi vil skal lages i år, og deler ut tilskudd ut fra det. Kunsten er fri, vi legger ingen føringer for hva filmene skal handle om. Vi vurderer de prosjektene vi får inn på prosjektets egne premisser, legger hun til.

Ifølge direktøren prioriterer NFI mangfold, både foran og bak kamera.

– Samtidig mener vi at Nr. 24 har en viktig plass i høstens filmtilbud. Nr. 24 er en sterk film som vil trekke mange på kino, og den har dessuten potensial til å treffe godt hos unge menn – som ofte ellers velger amerikansk film. Her er det ikke enten eller, vi har rom for mange typer filmer, sier hun.

«Nr. 24»-regissør støtter Tusvik

Regissør av «Nr. 24», John Andreas Andersen, fortalte denne uken at han støttet Sigrid Bonde Tusviks ståsted.

– Jeg er helt enig med Sigrid Bonde Tusvik om at det burde være flere filmer som fokuserte på kvinner under andre verdenskrig, sa han.

Andersen sier at historiene om kvinnenes innsats ikke har blitt fortalt godt nok, og at man kunne laget en egen film om en rekke personer i «Nr. 24», både kvinner og menn.