Frykter oljeavtaler vil bli inngått på klimatoppmøtet

Dramaet startet allerede før klimatoppmøtet i Aserbajdsjan gikk av stabelen med arrestasjoner av sivile og avbud fra statsledere.

Det er færre som reiser til klimatoppmøtet i år enn i fjor. Her fra åpningsmøtet i Baku, Aserbajdsjan. Foto: Alexander Nemenova / AFP

Mandag starter det 29. klimatoppmøtet i rekken, og representanter fra alle FN-landene er klare for å kjempe for sine interesser.

Toppmøtet er planlagt å vare til 22. november, og nærmere 50.000 mennesker er ventet å reise til hovedstaden Baku for å delta.

I år handler det hovedsakelig om hvem som skal betale for at fattige land sliter med klimatilpasning og utslippskutt.

Dette er fem ting du trenger å vite om klimatoppmøtet i år:

1. Hvem leder toppmøtet?

I år er det Aserbajdsjan som er vertsland for klimatoppmøtet. Aserbajdsjan har i lang tid blitt kritisert for brudd på menneskerettigheter.

I forkant har det vært en bølge av arrestasjoner i landet. 250 aktivister og 20 journalister skal ha blitt fengslet. Det rapporteres også om tortur i fengslene, skriver NRK, som viser til redaktøren for Abzas Media.

Aserbajdsjan er også en stor olje- og gassprodusent. Fossil energi står for rundt halvparten av landets økonomi og 90 prosent av eksporten.

– Vi frykter at møtet i Baku kan misbrukes for å fremme en fossil energiagenda, sier Kathrine Sund-Henriksen.

Hun er generalsekretær i Forum for utvikling og miljø, som representerer 60 norske organisasjoner.

Det ikke uvanlig at selskaper forsøker å inngå avtaler på klimatoppmøtene. I fjor var det rekordmange lobbyister fra fossilbransjen på toppmøtet som ble avholdt i Dubai.

– Dersom olje- og gassavtaler blir inngått på klimatoppmøtet, så bidrar det til å underminere hele møtet og skape mistillit, sier Sund-Henriksen.

2. Hvem skal dit?

Rett før møtet gikk av stabelen har en rekke statsledere meldt at de dropper å reise.

Det gjelder blant annet Tysklands kansler Olav Scholz, som for tiden står i en politisk storm etter at samarbeidet mellom koalisjonspartiene i regjeringen har kollapset.

Verken statsminister Jonas Gahr Støre eller utenriksminister Espen Barth Eide, som var tenkt til å ta Støres plass, deltar på toppmøtet.

Det er det første toppmøtet Støre dropper siden han ble statsminister.

Tidligere denne uken ble det kjent at EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen ikke vil delta. En talsperson sier til Reuters at kommisjonen er i en overgangsfase og at von der Leyen må konsentrere seg om sine «institusjonelle oppgaver».

Heller ikke Joe Biden fra USA, Frankrikes president Emmanuel Macron eller Brasils Luiz Inácio Lula da Silva vil delta. Sistnevnte sliter med en skade.

Statslederne fra Japan, Australia, Kina, India, Russland og Sør-Afrika er heller ikke ventet.

En delegasjon fra Taliban er derimot er ventet å komme ifølge nyhetsbyrået Reuters.

I år er det ventet 40–50.000 mennesker. I fjor var det nesten dobbelt så mange som dro til klimatoppmøtet i Dubai.

3. Hva er det viktigste i år?

– Det viktigste er helt klart å sette et nytt finansieringsmål, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.

Årets klimatoppmøte blir kalt finanstoppmøtet. Det vil i stor grad handle om at rike land skal bidra til at fattige land får råd til å tilpasse seg klimaendringene og samtidig kutte egne utslipp.

Det er ventet at forhandlingene om dette skal bli vanskelige.

Blant annet er det uenighet om hvor mye som skal gis, og hvem som skal defineres som rike og fattige land. Norge mener blant annet at flere land, som Kina, skal defineres som rike land.

Et tema som går igjen på klimatoppmøtene er rettferdighet - fattige land mener rike land som har forurenset mye må betale mer for skadene klimaendringene bidrar til. Foto: Peter Dejong / AP

Det tidligere målet om 100 milliarder dollar i årlig finansiering ble for første gang nådd i 2022, ifølge regjeringen.

Enkelte mener at målet nå må tidobles.

– Dette målet må være på 1000 milliarder dollar årlig i gavebistand til utslippskutt, klimatilpasning og kriserespons frem mot 2030, sier Mathilde Angeltveit i Kirkens Nødhjelp.

4. Hva gjør Norge der?

Norge er et av de rike landene som har tjent store penger på fossil energi, som igjen bidrar til klimaendringer.

Norge har derfor tatt en aktiv rolle og delt ut store summer.

Tidligere klima- og miljøminister Espen Barth Eide har flere ganger ledet forhandlinger om et nytt kvotesystem. I år skal vikarierende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik lede forhandlinger om utslippskutt.

Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik reiser til klimatoppmøtet med forhandlingsansvar. Han er vikar for Andreas Bjelland Erik som som for tiden er i pappaperm. Foto: Javad Parsa / NTB

I fjor tok regjeringen for første gang med seg en «spisset næringslivsdelegasjon» på klimatoppmøtet. Equinor og Aker var blant selskapene som fikk «gullpass», noe flere klimaorganisasjoner reagerte på.

I år drar også en slik delegasjon til toppmøtet.

Ifølge en oversikt E24 har fått reiser blant annet fire personer fra Equinor, tre fra Höegh Autoliners, to personer fra SLB Capturi, et selskap under SLB og Aker Carbon Capture, under Innovasjon Norges ordning.

Fornybar energi, karbonfangst- og lagring og klimatiltak i maritim sektor er viktige temaer for norsk næringsliv i år som i fjor.

– Erfaringene fra i fjor var gode og tilbakemeldingen fra de fleste av deltagerne i næringslivsdelegasjonen var at de fikk mer ut av deltagelsen enn de hadde forventet både faglig og i forhold til nettverk og viktige samtaler, sier leder av Innovasjon Norges klimadelegasjon Eli Bleie Munkelien.

5. Hva står på spill?

Klimaendringene gir oss mer ekstremvær som styrtregn, flom, orkaner og hetebølger.

Ekstremværet i Spania, som etterlot seg mer enn 200 døde, er et godt eksempel på hva disse endringene kan føre med seg. En analyse omtalt av NRK viser at klimaendringene doblet sjansen for at ekstremværet i Spania skjedde.

En ny rapport fra prestisjetunge tidsskriftet Lancet, omtalt i Dagsavisen, viser at klimaendringene truer folks helse mer enn noensinne.

Gjennom Parisavtalen har verdens land forpliktet seg til å forsøke å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Men allerede i år er det ventet at vi vil overskride dette målet.

Klimaendringene skyldes i stor grad utslipp fra olje, gass og kull.

I fjor ble verdens land enige om å omstille seg vekk fra fossil brensel.

Energiminister Terje Aasland har uttalt at avtalen ikke endrer noe for Norges olje- og gasspolitikk.

Norge har blant annet lovet å avslutte fossile utenlandsinvesteringer, men dette gjelder ikke for eksempel investeringer gjennom Equinor eller Oljefondet.