Frykt i USA: Flere tusen bestillinger av abortpiller

Hjemmesiden til selskapet «Aid Access», den ledende organisasjonen for leveranse av abortpiller i USA, var nede i to timer etter presidentvalget.

Rebecca Gomperts, grunnleggeren av leverandøren, fortalte til The Guardian at de nærmere 10.000 forespørslene på 24 timer overgår alt de har fått av bestillinger tidligere.

Det er 15 ganger så mange bestillinger som normalt, skriver The Independent.

– Folk hamstrer abortpiller. De ønsker å ha pillene tilgjengelig, i tilfelle noe skjer og de blir fjernet fra markedet. Nettsiden krasjet, fordi den ikke kunne håndtere trafikken, uttalte Gomperts til avisen.

Trump i Florida den 6. november i år. Foto: Brian Snyder / Reuters

– Bestillingene er et uttrykk for at veldig mange er bekymret over hva Trump skal finne på, og hans tilnærming til abort.

Det sier Eirik Løkke, USA-ekspert og rådgiver i tenketanken Civita, til VG.

– Er denne bølgen av hamstring et tegn på reell usikkerhet, eller et typisk symbolsk uttrykk på mistillit til Trumps politikk?

– Det er et tegn på reell usikkerhet, og at folk er redde. Men jeg tror ikke de har veldig stor grunn til å være det – i hvert fall ikke på kort sikt.

– Når det gjelder veien videre for abort, har Trump vært tydelig på at dette er opp til delstatene.

<-Eirik Løkke, USA-ekspert og rådgiver

Foto: Ingeborg Huse Amundsen / VG

Det innebærer sannsynligvis at liberale delstater har stor adgang til abort, mens konservative delstater har flere begrensninger, tror Løkke.

– Gjennomgående er det slik at velgerne i USA er vesentlig mer for retten til abort, enn motsatt. Det har ikke Trump tenkt å utfordre i stor grad, når han ser hvor upopulært det er.

– Hvordan hadde abortspørsmålet sett ut om Harris ble valgt?

– Jeg tror ikke det hadde sett så annerledes ut, og hun hadde neppe fått flertall i Kongressen til å gjennomføre en føderal abortlov. Men man hadde nok ikke sett den samme økningen av folk som er veldig redde.

Foto: Thomas Nilsson / VG

Imot et forbud

Da Donald Trump sist var president, førte hans utnevnelse av konservative høyesterettsdommere til at den landsdekkende retten til abort ble opphevet.

Det skjedde etter at den beryktede avgjørelsen i Roe v. Wade-saken ble reversert.

Dette betyr at det nå er opp til hver enkelt stat å bestemme sine egne abortregler. Siden 2022 har abort blitt helt eller nesten ulovlig i 14 av USAs 50 stater, ifølge en oversikt fra The Guardian.

Trump sa imidlertid før valget at han var imot et nasjonalt forbud mot abort, og mener delstatene selv kan bestemme hvor strenge eller liberale deres egne lover skal være.

Protestene var store i USA, etter at Roe v. Wade-saken ble reversert. Her fra Texas i 2022. Foto: Eric Gay / AP / NTB

Utelukker nasjonalt forbud

– Trump vil ha makt til å innskrenke tilgangen til abortpiller. Men da må han legge ned ganske mye politisk innsats. Det tror jeg ikke kommer til å skje, skriver Hilmar Mjelde, USA-ekspert og professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, i en e-post til VG.

Mjelde anser et nasjonalt abortforbud som utelukket, fordi det ikke er støtte for det – verken i Kongressen eller befolkningen.

<-Hilmar Mjelde, USA-ekspert og professor

Foto: Høgskulen på Vestlandet

Han tror heller ikke at Trump vil prioritere et vesentlig strengere abortlovverk.

– Han er ikke personlig opptatt av abortsaken. Privat er han ganske sikkert tilhenger av retten til selvbestemt abort.

– For det andre misliker Trump negativ mediedekning intenst. Abortpille-restriksjoner ville utløst politisk storm, og Trump liker ikke å gjøre ting han mistenker er upopulære, legger han til.

Minner om annen hamstring

Mjelde synes det minner om republikanere som har for vane å hamstre skytevåpen under presidenter fra det demokratiske partiet.

– De gjør det, til tross for at Demokratene ikke kan ta fra dem våpnene.

– Men jeg skjønner for all del frykten. Det finnes ikke et scenario som kan utelukkes når det gjelder Trump.

– Er det så kontroversielt at hver delstat selv skal bestemme?

– Både og. Det er helt i tråd med USAs politiske system, hvor delstatene i utgangspunktet bestemmer sin egen politikk. Samtidig hadde folk vendt seg til den nasjonale abortrettigheten fra 1973.

Innsettelsen av den nye presidenten og visepresidenten, som vil bli J.D. Vance, skjer i Washington, D.C. den 20. januar neste år – foran kongressbygningen i hovedstaden.

Da blir Trump, som allerede er USAs 45. president, også landets 47. president.

Lurer du på mer om Trump-seieren? Klikk her.