Frp har fått rett

I tiår har Frp provosert i innvandringspolitikken. Mye har handlet om deres valg av ord. Siden Sylvi Listhaug ble partileder, har den drøyeste retorikken blitt tonet ned. Og på Frp-landsmøtet denne helgen, ligger ikke asylpolitikk blant de største sakene.

Innvandring vil likevel alltid være en kjernesak for Frp.

Også det konkrete innholdet i asylpolitikken har blitt møtt med hoderisting og avsky. Forslaget om asylmottak i Afrika, for eksempel. Og ønsket om et helt nytt asylsystem, der alles rett til å søke asyl i hvilket som helst land blir borte.

Frp har landsmøte denne helgen. Skolepolitikk er Sylvi Listhaugs nye kampsak. Men innvandring vil alltid være kjerne for partiet. Foto: Helge Mikalsen / VG

Men Frp har fått rett. I et par tiår har partiet ment at Flyktningkonvensjonen ikke er egnet mer. En gang var det en uakseptabel mening å ha. Slik er det ikke lenger.

Denne uken kom tidligere UDI-direktør Frode Forfang med boken «Asylparadokset» (Kagge forlag). For noen år siden ville budskapet vært eksplosivt.

Han slår fast det som mange av oss har sett i årevis, men strevd med å mene fullt ut: En ubetinget rett søke asyl ved enhver grense, er utdatert.

Frp kan ønske meg velkommen etter. Asylretten er uthulet og dysfunksjonell. Slik verden har blitt, gjør den mer skade enn den gjør godt.

De andre partiene er ikke der ennå. Høyres vil for eksempel returnere asylsøkere som har vært i andre trygge land før de kom til Norge, dersom det er mulig. Arbeiderpartiet slår fast at dagens asylsystem er urettferdig, men mener ikke noe om hva de vil gjøre med det.

Forfang beskriver et uærlig asylsystem, med endeløse negative konsekvenser. Systemet sikrer ikke dem som har mest behov for beskyttelse. Det tar livet av tusenvis hvert år, fordi det legger til rette for livsfarlig menneskesmugling.

Tidligere UDI-direktør Frode Forfang har skrevet boken «Asylparadokset». Den ville vært eksplosiv for noen år siden. Nå burde tiden være inne for å endre asylretten. Foto: Emilie Holtet / NTB

Den største tragedien gjelder enslige mindreårige asylsøkere, og her er dilemmaet størst. De færreste i denne gruppen har behov for asyl. Fordi de er barn har de likevel høyere sannsynlighet for å få opphold i et europeisk land. Derfor er det gjerne unge gutter som blir sendt til Europa for å gi familien et fotfeste der.

Dette er en kjent sak, men det blir ikke stanset.

«Det paradoksale er at alle anerkjenner retten til å søke asyl, samtidig som alle gjør sitt beste for å undergrave den samme retten,» skriver Forfang.

Politikere står i skvis mellom å etterleve asylretten og å ha kontroll på landets grenser. I et forsøk på å få til begge deler, gjør europeiske land alt de kan for å holde migranter unna kontinentet. Samtidig får alle som når grensen behandlet sine asylsøknader, gjennom et dyrt og tidkrevende byråkrati.

Pengene byråkratiet koster, kunne vært brukt til å gi flere flyktninger bedre vern.

Alle tiltakene for å holde kontroll på grensen, svekker asylretten så mye at den i praksis ikke er en rettighet. Mange av dem som trenger asyl, når ikke frem. De som klarer å skaffe nok penger til kyniske menneskesmuglere og som er villig til å den største risikoen, er de eneste som kan nå frem. De er ikke nødvendigvis de som trenger beskyttelsen mest.

Samtidig er antall mennesker som ønsker å flytte til Europa så stort, at åpnere grenser ikke er et reelt alternativ.

Migranter forsøker å krysse Den engelske kanal i overfylte båter. Ifølge IOM mistet nær 9000 migranter livet i 2024, og drukning er den vanligste dødsårsaken. Foto: SAMEER AL-DOUMY / AFP / NTB

Asylretten er også under økende press fordi flyktninger og migranter kan brukes i hybrid krigføring. Russland bruker bevisst migranter for å destabilisere landene de grenser mot. Derfor har Finland for lengst stengt sin grense etter at antallet migranter fra Russland økte kraftig. Polen stengte for grensen til Belarus i fjor, fordi de mener regimet der prøver å destabilisere polsk politikk ved å sende migranter over grensen.

Alt tyder også på at det var en bevisst handling fra russisk side at 5000 asylsøkere kom over grensen ved Storskog i 2015.

Det store problemet med å endre asylretten, er at den er livbøyen for mange som reelt er i fare i hjemlandet. Flyktninger trenger like mye vern som før, men dagens system sikrer det ikke.

De gode intensjonene i asylretten har likevel endt opp med et system som har for mange gale følger. Derfor bør den endres.

Å endre på asylsystemet, vil ikke være til hinder for å åpne grensene når det trengs. Å gi ukrainske flyktninger kollektiv beskyttelse var helt rett, og er fullt mulig selv om asylretten begrenses.

Norge, og alle verdens land, må ta ansvar for mennesker på flukt. Men det beste er å sikre beskyttelse nærmest mulig, slik vi har gjort med ukrainske flyktninger de siste årene. FNs kvotesystem er dessuten godt egnet for å avlaste landene som tar den største byrden.

Kanskje blir ikke innvandring blant de store sakene i årets valgkamp. Men tiden er likevel inne for å gi Frp akkurat denne seieren.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.