Frifinnelse i politivold-saken fra Kongsberg – med tre mot to stemmer

Politimannen sto tiltalt for grov kroppskrenkelse og grovt uaktsomt brudd på tjenesteplikten, i kjølvannet av pågripelsen på Kongsberg i november 2022. Video fra hendelsen fikk stor spredning i både sosiale og ordinære medier, Spesialenheten responderte med tiltale.

Kjernen i saken har vært hvor langt politimannen kunne gå i sin maktbruk, situasjonen tatt i betraktning. Borgarting lagmannsrett kom i vår, mot to meddommeres stemmer, til at volden gikk ut over hva som kunne forsvares.

Dissens

Forsvarer John Chr. Elden skrev i sitt sluttinnlegg at maktanvendelsen var «nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig etter politiloven § 6 sett hen til det faktum lagmannsretten har lagt til grunn», og at terskelen i politiloven § 6 er lagt alt for lav.

«Det er også grunn til å bemerke at samtlige av lagmannsrettens dommere er enige i at nedleggelsen ikke er straffbar, men flertallet mener de første slagene på bakken går utover den marginen polititjenestemenn har for feilvurderinger», skrev Elden.

I dommen Høyesterett avsa tirsdag, får han støtte fra rettsformann Aage Thor Falkanger, Are Stenvik og Knut Erik Sæther. Mindretallet, Espen Bergh og Christian Lund, stemmer derimot for 45 dagers fengsel, altså langt mindre enn de 120 dagene lagmannsretten kom til i vår.

Dette er for øvrig Christian Lunds tredje dissens etter at han tiltrådte som dommer i Høyesterett i sommer.

Rom for feilmargin

Flertallet legger til grunn at et mindre inngripende virkemiddel enn nedleggelse allerede var forsøkt, og vist seg å være utilstrekkelig. Retten legger til grunn at den pågrepne gjorde kraftig motstand, og at tjenestemannen opplevde at han var i ferd med å miste kontrollen. Flertallet skriver:

«Beslutninger om å bruke makt mot en person som gjør motstand, er altså i stor grad intuitive og automatiske. Det innebærer etter mitt syn at man ofte må akseptere de valgene en tjenesteperson gjør i en presset situasjon, selv om maktbruken sett utenfra, og av de den retter seg mot, kan oppleves som brutal. Man kan ikke kreve at enhver bruk av makt skal være like veloverveid og bygge på en tilsvarende analyse av handlingsalternativene som en etterfølgende vurdering muliggjør. Forutsetningene for en slik langsom beslutningsprosess vil rett og slett ikke være til stede på handlingstidspunktet.»

I lys av den kraftige motstanden den pågrepne gjorde, mener flertallet situasjonen som forelå var nettopp slik at valgene må treffes intuitivt. En etterfølgende vurdering av om maktbruken lå innenfor rammen av det lovlige og straffrie, må da «være realistisk og basert på tjenestepersonens situasjonsforståelse», heter det i dommen.

– Ikke akutt

Hovedkonklusjonen er deretter at selv om voldsbruken er i grenseland for det straffbare, så ligger maktbruken uansett innenfor den feilmarginen offentlige tjenestepersoner etter rettspraksis skal innrømmes.

Mindretallet mener, i likhet med flertallet, at det var lovlig av politimannen å legge den pågrepne i bakken. Mindretallet peker imidlertid på at det var tre andre politifolk på stedet som kunne bistå, og at det ikke forelå «en så
akutt og farlig situasjon at det var nødvendig og forsvarlig å benytte slag mot hodet for å sette ham umiddelbart ut av spill».

– Det er en klar dom på at tjenestemannen gjorde jobben sin og anvendte lovlig og nødvendig makt i en krevende situasjon. Hans situasjonsforståelse er avgjørende ved vurderingen. Han er lettet over at saken nå er avsluttet, sier forsvarer John Chr. Elden.

Dommen finner du her.