Freyr-toppen: – Du får ikke meg til å si at det er en fiasko

Freyr-topp Tom Einar Jensen har ikke gitt opp fabrikken i Mo i Rana, og åpner for å produsere batterilagringsutstyr. – Men da må vi også ha med oss andre eiere.

Denne uken varslet Freyr at de satser på solbransjen i USA, og Tom Einar Jensen ble erstattet som konsernsjef av styreleder Daniel Barcelo. Nå skal Jensen selge Freyrs europeiske eiendeler, men han utelukker ikke at det fortsatt kan bli satset på batterier i Mo i Rana. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Vi var optimistiske til det å få etablert battericelleproduksjon i Norge, sier Tom Einar Jensen til E24.

Freyrs tidligere konsernsjef er nå leder for selskapets virksomheten i Europa. Selskapet varslet denne uken at det går inn i solbransjen i USA, og at styreleder Daniel Barcelo tar over som toppsjef.

Nå får Jensen jobben med å selge Freyrs batterifabrikk i Mo i Rana og en planlagt katodefabrikk i Finland.

Jensen trekker frem to store endringer som endret selskapets planer i Mo i Rana:

• USAs støttesystemer i Inflation Reduction Act fra høsten 2022
• stort prisfall på battericeller på grunn av overskuddskapasitet i Kina

– For oss så ble jo dette gradvis en erkjennelse som vi måtte ta innover oss. Og siden vi er et børsnotert selskap, så kan vi bli tvunget til å ta grep litt tidligere enn alle andre, forklarer Freyr-toppen.

Han mener dette blir veldig synlig i Norge, på grunn av Freyrs profil og all medieoppmerksomheten rundt selskapet.

– Men beslutningen var ikke veldig vanskelig, industrielt og kommersielt. For når du ikke klarer å regne igjen lønnsomhet i de underliggende produktene, så klarer du ikke å finansiere og utvikle dem, sier Jensen.

– Spennende mulighet

Freyr måtte derfor tilbake til tegnebrettet. Battericelleproduksjonen ble ifølge Jensen mye vanskeligere og dyrere enn ventet.

– Så du kan si, burde vi ha skjønt det før? Det kan godt hende. Men den læringen tror jeg var ganske viktig, og det å vise at det går an, sier Jensen.

Denne uken bladde Freyr opp milliarder for et produksjonsanlegg for solcellemoduler i Texas i USA fra kinesiske Trina Solar. Planen er å være et integrert sol- og batterilagringsselskap.

– Vi begynte prosessen for en god stund siden, og så en veldig spennende mulighet i et partnerskap til å få etablert et skikkelig industrielt og kommersielt fotfeste i et av markedene som vokser raskest i verden, sier Jensen.

– Jeg er veldig stolt av at vi klarte å få det til.

I juni 2022 la daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) frem regjeringens batteristrategi hos Freyr i Mo i Rana. Han sa da til E24 at Norge skulle bli en stor batterinasjon. Noen uker senere la USA frem en rekke incentiver til blant annet batteribransjen i sin Inflation Reduction Act. Foto: Tonje Nermark, Nærings- og fiskeridepartementet

Avviser fiasko

Freyr har investert om lag fire milliarder kroner i Mo i Rana, og sitter på et fabrikkbygg på 86.000 kvadratmeter. Selv om det ikke blir produksjon av battericeller her, ser Jensen fortsatt muligheter rundt batterier.

– Vi tror likevel på batteriproduksjon i Mo i Rana, men hvor vi utnytter overskuddskapasiteten på battericeller fra Kina og lager intelligente sluttprodukter rundt det, sier han.

– Så du kan si, er det en fiasko? Det kommer an på øyet som ser. Du får ikke meg til å si at det er en fiasko. Skulle vi ønske at verden var annerledes, og at vi kunne fått utnyttet Giga Arctic slik det var meningen? Ja, det skulle vi. Men verden er nå en gang ikke sånn, sier Jensen.

– Stor interesse

Ifølge avtaledokumentene med Trina Solar skal Freyr selge eiendommene i Norge og Finland for rundt en halv milliard kroner innen et halvt år. Hvis Freyr får mindre enn dette, skal de kompensere Trina Solar.

Jensen sier at han ønsker å videreføre aktiviteten i Mo i Rana, med nye eiere.

– Man må få inn mer kapital, nye investorer, andre aktører som ønsker å være med på den reisen.

– Målet er å selge seg helt ned fra de eiendelene, sånn som det ser ut i dokumentene?

– Jeg ville ikke lest det så bokstavelig, sier Jensen.

– Vi tenker mer på det som at vi må finne en måte å realisere disse verdiene på som også sikrer industriell utvikling. Det er stor interesse for dette hos strategiske, industrielle og finansielle aktører, noen av de mest toneangivende i verden, sier Jensen.

Vil satse på batterilagring

Freyrs Europa-sjef sier at han ønsker å satse på å bygge moduler, batteripakker og energilagringssystemer for tre forskjellige industrier i Mo i Rana:

• energilagring i industriell skala til balansering av solkraft og nett
• containerbaserte energilagringssystemer for marin transport
• batterilagring for datasentre

– Det vi nå vurderer i Mo i Rana er å bygge moduler og pakker og ferdige batterisystemer, hvor vi ikke produserer batterier selv, men importerer disse kapitalintensive innsatsfaktorene, siden det er overskuddskapasitet på battericeller fra Kina, sier Jensen.

I tillegg vil Freyr også satse på monitoreringssystemer basert på kunstig intelligens, som selskapet utvikler selv.

– Noen av de absolutt største selskapene i verden, strategiske, industrielle og finansielle aktører, er utrolig interesserte i det vi gjør, sier Jensen.

– Jeg er helt sikker på at vi skal klare å få til en basis for sunn, lønnsom, ikke-subsidiert virksomhet i Mo i Rana. Men da må vi også ha med oss andre eiere enn det vi har i dag.

Freyr-toppene Torstein Dale Sjøtveit (t.v.) og Tom Einar Jensen under selskapets børsnotering i New York i juli 2021. Foto: Courtney Crow / NYSE

Forsvarer støtte og lønner

Freyr etterlyste i sin tid milliarder av kroner i statsstøtte. Den norske staten har gitt litt over 200 millioner. Staten ga også en indikasjon på fire milliarder i mulige lån og garantier, men pengene ble aldri tildelt.

Freyr har også fått kritikk for nivået på lønner og bonuser.

– Hvordan opplever du den kritikken?

– Vi har fått tilskudd fra Innovasjon Norge, Enova og Norges Forskningsråd, rundt 220 millioner kroner. Det har utløst over fire milliarder kroner i investeringer i Mo i Rana, og har generert store skatte- og avgiftsinntekter, mye kompetansebygging og infrastruktur som vi og andre kan skape masse verdier fra, sier Jensen.

– Og bare for ordens skyld, ikke én krone av de tilskuddene har gått til lønn. Ikke én. Alt er øremerket, alt er rapportert på, alt er gjort i henhold til boka. Og det har utløst langt mer privat kapital, i hovedsak amerikansk kapital, som kommer fra Wall Street, inn i norsk infrastruktur.

– Ikke noe tvil

– Så staten har fått mer tilbake enn det man har gitt i støtte, sånn som du ser det?

– Ja, det er ikke noe tvil om at staten har fått mer tilbake enn det man har gitt i støtte. Og så vil panserøkonomene si at de pengene kunne vi brukt på noe annet og skapt enda mer varige verdier. Den debatten tar vi gjerne, sier Jensen.

Ifølge Freyr-toppen kommer over 95 prosent av selskapets investeringer i Norge fra privat kapital.

– Når det gjelder lønn så vet jeg selvfølgelig at vi har blitt kritisert mye for det. Veldig mye av den kritikken er basert på papirverdier av opsjoner. Ingen av disse opsjonene er utbetalt. Null, sier Jensen.

– Jeg erkjenner at dette er unorske lønnsnivåer, og at jeg har fått en veldig hyggelig lønnskompensasjon for den jobben jeg har gjort. Men ingenting av tilskuddene fra staten har gått til å betale min lønn.