Freyas og Hvaldimirs skjebner skyldes vårt overforbruk

Til tross for hvalrossen Freyas (bilde) og belugahvalen Hvaldimirs rop om hjelp fortsetter vi å presse grensene for hva naturen kan tåle, uten å ta hensyn til konsekvensene, skriver innleggsforfatterne. (Foto: Tor Erik Schrøder / NTB)

DEBATT: Vi må søke en annerledes balanse.

Vårt store forbruk og higen etter effektivisering har ført til - og fører fortsatt til - store utbygginger. Vi bygger veier og tunneler med lovnader om at vi sparer 5 minutter på pendleveien til jobb. Tidseffektivt. 

Nye vindmølleparker og vannkraftverk lover oss ren energi i stikkontaktene våre. Bærekraftig. 

Datasentre har dukket opp i hele Norge med lovnader om datasikkerhet. Digitalisering. 

Og nå skal vi endelig finne egne mineraler til alle teknologiene våre med gruvedrift på havbunnen. Vi har overskredet naturens tåleevne, og konsekvensene er allerede synlige. 

Freya, hvalrossen som ble avlivet i Oslofjorden, og Hvaldimir, hvithvalen som søkte seg til norskekysten var ikke bare ensomme skjebner. De er resultatet av vårt overforbruk av naturresurser. 

Tross deres rop om hjelp fortsetter vi å presse grensene for hva naturen kan tåle og fortsetter å bygge ut naturarealer uten å ta hensyn til konsekvensene.

Forbruk eller natur: hvorfor gjør vi det?

Januar 2024 ble naturnedbygging til fordel for menneskets forbruk satt søkelys på da NRK publiserte serien Oppsynsmannen, samt artikkelen Norge i rødt, hvitt og grått. 

Serien viser de mange konsekvensene i naturen for både planter og dyr, og artikkelen viser visuelle bilder av hvor store arealer natur som forsvinner hvert minutt, 79 kvadratmeter med natur forsvinner hvert minutt. 

Hvorfor bygges det ned så mye natur i Norge alene?

I februar i år ble NOUen I samspill med naturen langt fram, der det står at menneskelig aktivitet har ført til et overforbruk av naturens ressurser. NOUen kommer et halvt år etter at det ble kjent at Norge skal starte gruvedrift på havbunnen. 

Norge har de siste ti årene bygd ut mye infrastruktur. 

Ved starten av 2023 var det blant annet 65 vindparker med 1392 turbiner og 1769 vannkraftverk i Norge. Samme året kom NOUen Mer av alt – raskere, der industri, infrastruktur og digitalisering ble beskrevet som viktige faktorer for samfunnsutviklingen. 

Norge ønsker å satse på datasenter. Det argumenteres med at Norge er en bra nasjon for datasenter, fordi det er kaldt klima, politisk og økonomisk stabilitet, god digital infrastruktur, lave strømpriser og overskudd på fornybar energi. 

Digitaliseringen av Norge har ført til en dominoeffekt med mer infrastruktur; nye kabler med anleggsveier, nye bygninger, vann- og vindkraftverk, fabrikker og gruver. 

Felles for all denne infrastrukturen er at det krever naturområder og ressurser, noe naturen ikke lengre har å gi.

Naturen i Norge tåler ikke mer 

Naturen i Norge har de siste 40-50 årene sagt i fra om at den ikke tåler mer menneskelig aktivitet. På 1970-tallet oppdaget folk vond lukt og smak av drikkevannet som kom fra Mjøsa. Dette viste seg å komme av en oppblomstring av bakterien Planktothrix, som skyltes blant annet forurensning fra boligområdene rundt Mjøsa. 

Rensning og tiltak for å få ned bakterieveksten kostet Norge over en milliard kroner. Men, dette har ikke stoppet menneskene fra å forurense Mjøsa. De siste 30 årene har det blitt dumpet over hundre tonn ammunisjon i Mjøsa, og det har vært en stor algeoppblomstring i Mjøsa. Dette har ført til stressreaksjoner og hormonforstyrrelse hos fisken i Mjøsa.

Det er ikke bare fisken i Mjøsa som viser oss at forurensning og annen menneskelig aktivitet skaper utfordringer. Plasthvalen som strandet på Sotra i 2017 vakte stor oppmerksomhet, da det viste seg at magen til hvalen var full av plast. 

Hvalens tilstand førte til stort engasjement, overskrifter om at hvalen vekket folket og at hvalens tilstand var viktig læring for menneskene prydet avisene. Bare fire år senere skylte en ny «plasthval» opp på land. Denne gangen var det ikke plasten som tok livet av, spekkhoggeren Elida. 

Spekkhoggeren hadde dødd av miljøgifter, der Elida hadde verdier som var ti ganger høyere enn det som er antatt skadelig for en spekkhogger. Likevel kastes det flere tonn søppel i hav og natur hvert år. For eksempel ble det oppdaget flere lag med søppel etter Nato-øvelse oppe på vidda i april i år.

Det er ikke bare Nato som benytter seg av Norges fjell. Menneskenes ønske om å oppleve majestetiske fjell har ført til en eksplosjon av turstier, veier, parkeringsplasser og hytter. 

For villreinen har dette fått store konsekvenser. Hytter, parkeringsplasser og veier blokkerer trekkveiene deres, og dermed får de ikke tilgang på gode beiter som igjen fører til sykdommer blant reinene.

Europa under vann og jord

Dyrene i naturen har lenge advart oss mot farene som kommer med vårt enorme forbruk. Nå gir klimaendringene kriser for oss mennesker som aldri før. Den siste tiden har områder og byer i sør-Spania ligget under vann, på grunn av flom og regn. 

Menneskeliv har gått tapt, mennesker har mistet strømmen og kloakken i husene deres og mye infrastruktur har blitt ødelagt. Men, det er ikke bare i det store utland der klimaendringene rammer menneskene. I sørlige del av Norge har regnet ført til store vannmengder, som skaper farlige situasjoner for oss. 

Samtidig fører nedbøren til skredfarer, der et tog sporet av på Nordlandsbanen grunnet skred. Naturen er grunnlaget for at vi mennesker skal kunne leve. Hva er det som må til for at vi skal lytte og ta vare på naturen vår?

Hvor går veien?

Vi mennesker har hele tiden bygd infrastruktur og utviklet nye teknologier som skal gjøre hverdagene våre litt enklere, litt mer effektive og litt bedre. Utbygging og industrialisering skjer raskere og raskere. For eksempel var tanken om at et AI-program kunne skape et bilde ut av en liten tekst uvirkelig for knapt ett år siden. For at vi skal kunne få må naturen gi, men naturen har ikke mer å gi.

Naturen blir ofte snakket om som noe utenfor oss, noe vi kan hente det vi trenger fra, når vi trenger det. Men, vi mennesker er avhengige av naturen. Den renser luften vår, gror maten vår, gir oss drikke og sørger for at vi kan leve. 

Med intensiteten av utbygging øker også intensiteten av tilbakefall av naturen. Så hvem får det bedre av industrialisering og utbygging til slutt? Selv om vi ønsker å tegne grenser mellom oss og naturen; hvor den kan observeres, og hvordan den kan brukes rammer sykdomsbildet i naturen også oss. 

De siste årene har klimaendringene fått store katastrofer, som flom, rekord varme, brann og skredd. Dette viser at våre premisser ikke virker helt. Stabiliteten vi ønsker å ha, gjennom å tro at naturen alltid skal være der for oss, har vi allerede mistet. Men, vi har ikke akseptert det eller forandret levemåten. 

Samtidig har dyrene i eksemplene over en viktig rolle i den norske faunaen, og vi vet ikke hva som skjer når noen av de forsvinner. 

Vi har skapt en verden som er ukjent for plantene og dyrene, der de ikke har fått en stemme. Vi må søke en annerledes balanse. Men, det krever stor innsats og ressurser for å rekonstruere og rehabilitere naturen.