Fredrik (27) og Vetle (30) er på et ekstremt eventyr «ingen har tenkt på før»: – Magisk

3 months ago 39

Kortversjonen

Søskenbarna Fredrik Dahle Klocke (27) og Vetle Dahle (30) fra Flatanger er på eventyr rundt hele Norge.
De går, seiler og padler 6000 kilometer fra Snåsa, via Rjukan og Porsgrunn, opp Norgeskysten mot Kirkenes og tilbake til Snåsa.
De har opplevd alt fra nesten-ulykker med cruiseskip til ekstreme værforhold ved Stad.
De er nå omtrent halvveis og planen er å være hjemme til jul.

De ble nesten påkjørt av cruiseskip, holdt på å «blåse til Island» og gikk 45 dager uten å dusje.

Ja, for ikke å glemme at de har sovnet i kajakken under Norges mest værharde havstrekning, nesten sett noen fryse ihjel, spist over 400 Kvikk Lunsj og blitt en del av den eksklusive kveite fra kajakk-klubben.

Dette er den absurde historien om søskenbarna Fredrik Dahle Klocke (27) og Vetle Dahle (30) fra Flatanger i Trøndelag som befinner seg på et eventyr litt utenom det vanlige.

Ville gjøre noe nytt

De går på ski, seiler, padler og går til fots rundt hele landet. Og da mener de virkelig hele Norge rundt.

– Vi var tydelige på at vi ikke skulle gå Norge på langs. Vi ville gjøre noe som ikke har blitt gjort før, og som ingen kanskje har tenkt på før.

Fra startpunktet i Snåsa har de bevegd seg sørover på ski helt til Rjukan. Derfra padlet de i kano til Porsgrunn, før de skiftet over til kajakkene som tar dem opp langs hele Norgeskysten til Kirkenes. Derfra skal de gå den lange veien ned til Snåsa igjen.

Fra en hverdag med stress og mas har de flyktet til en tilværelse hvor de nyter hver dag, selv om det er fysisk krevende.

– Man får sett Norge og kysten på en helt annen måte uten motordur, forklarer Vetle, som til vanlig er matros på sjøen.

Fredrik, som jobber som driftsleder hos oppdrettsselskapet Bjørøya, beskriver duoen som «litt rastløse» og «ganske glade i å være ute».

Det får man si er en relativt beskjeden beskrivelse av guttene som er ute nesten ett år i strekk og reiser omtrent 6000 kilometer for egen maskin – tilsvarende avstanden fra Oslo til New York.

Da VG var i kontakt med guttene var de kommet rett over halvveis på reisen og befant seg i Honningsvåg i Finnmark.

Sammen med hundene Tundra og Folla har de forflyttet seg over 3000 kilometer siden de begynte turen i Snåsa i Trøndelag for over 170 dager siden.

– Planen er å være i Kirkenes innen 1. august. Det er vi i rute til, forteller Fredrik.

Men søskenbarn Vetle er litt mer tilbakeholden, og tilføyer:

– Men her i nord kan det plutselig bli 14-dager med kuling, og da ryker tidsskjemaet fort, forklarer Vetle på telefon fra Troms.

Skal hjem til jul

– Julemiddagen til mor blir helt magisk, utbryter Dahle.

Søskenbarna har sittet i sine kajakker i over 70 dager, siden de satte av gårde fra Porsgrunn, og gleder seg til å ta beina fatt når de etter hvert kommer til Kirkenes.

Fra Kirkenes skal de gå det relativt drøye stykket tilbake til Snåsa til fots. På veien ser de fram til å jakte og fiske i løpet av høsten.

Men de er smertelig klar over at det er lenge igjen til maten står på bordet og sølvguttene synger julen inn.

Så langt har det vært mange tunge tak, bratt læringskurve og flere uværs- enn godværsdager.

Sovnet utenfor Norges mest værharde havstrekning

Utfordringene har stått i tur, som da de skulle krysse den værutsatte havstrekningen Stad i hver sin kajakk. Da ble det seiling både natt og dag.

– Jeg sovnet en gang i kajakken ytterst på Stad, innrømmer Fredrik, som er tydelig på at det er en plass man helst ikke har lyst til å sovne på.

– Men da var jeg skikkelig ør og vi hadde tråkket i rundt 11 timer.

Duoen forklarer at det ved Stad ble to 14-timers økter, kun avbrutt av én times søvn.

– Akkurat på det tidspunktet var været stille, og da må man nesten bare kjøre på.

I etterkant må de si seg enige i at det var galskap å krysse strekket med kajakk.

– Hvis jeg hadde sett på nyhetene at to gutter hadde blitt reddet av redningshelikopter utenfor Stad i kajakk, hadde jeg tenkt: For noen idioter. De kan egentlig bare ha det så godt.

Kjøret ved Stad tæret på både to- og firbeinte, og den ene hunden fikk et brutalt møte med havstrekningen.

– Den sovnet etter hvert av utmattelse og datt på sjøen, men hundene har på seg redningsvest så det gikk relativt bra, forklarer søskenbarna.

Én ting mener de må være sikkert:

– Det er ikke mange hunder som har seilt opp hele Norgeskysten.

«Mastergrad i rosinfingre»

Kalde føtter, knekt mast og revnet seil er ifølge søskenbarna de største utfordringene så langt.

Med sine trimaran-seilkajakker kan de både trø og seile for å skape fremdrift. Men det er ikke komfort som står i høysetet.

– Du er blaut 24 timer i døgnet, og noen ganger tenker jeg at «ubåt langs Norgeskysten» hadde vært mer beskrivende for prosjektet vi holder på med, sier Fredrik.

De forteller blant annet at alt kamerautstyret gikk ad undas utenfor Jæren.

– Der var det litt «rock’n roll» på sjøen. Det var rett og slett litt «kvast», som vi sier i Trøndelag.

Men det er mange oppturer også. Nylig fikk de seg en stor opplevelse da de fisket kveite på stang fra kajakken.

Turkameratene forteller at det stort sett har gått greit å være sammen med hverandre over den lange perioden. Men at det kokte litt over, før første gang på turen, et par dager før intervjuet med VG.

Da havnet duoen i en disputt om veien videre over en fjord i Troms etter 17 timer med seiling.

– Da la vi oss på hver vår side av fjorden, snakket ikke mer den kvelden, og så møttes vi dagen etterpå forklarer duoen.

– Vi har blitt enig på forhånd om at vi ikke trenger å krangle etter 17 timer på sjøen. Da tar vi oss mat, hviler og sover litt før vi tar en ny vurdering.

Rett før de kom til hjemplassen, Flatanger i Nord-Trøndelag, på vei oppover Norgeskysten fikk guttene seg en solid støkk.

– Det var på kanten, og kanskje et godt stykke over kanten også, utbryter Klocke før han forteller om turens mest dramatiske hendelse til havs så langt.

På vei rundt Buholmråsa, et forblåst område med mange skjær, snudde været plutselig fra fin seilvind til 22 sekundmeter vind rett ut mot havet.

Da er det kritisk å sitte i to små kajakker et stykke fra land.

– Utpå her har vi faen ikke noe å gjøre. Her må vi ta ned seilet og tråkke oss til land, skrek Fredrik til Vetle.

De forteller at de brukte rundt to timer på én kilometer for å komme seg i tryggere farvann.

– Der var det små marginer. Hvis roret svikter litt da, blåser man rett til Island, forteller Fredrik og legger til:

– Ja også har jeg nesten blitt påkjørt av cruiseskip to ganger. Man glemmer ofte å se seg bak.

Når skipene kommer tett på er det ikke så lett for guttene å endre kurs raskt, men det har de funnet løsningen på.

– Da får cruiseskipet vike.

Dramatikk fikk de oppleve med ski på beina i vinter også. Ved Skarvheimen mellom Filefjell og Hardangervidda kom de tett på en hendelse som holdt på å gå skikkelig galt.

På en turisthytte ble de kjent med en eldre mann i 70-årene, som de senere gikk ut med i relativt dårlig vær, som ble gradvis verre og verre.

Ble vitne til ulykke som nesten ble dødelig

– Vi slo opp teltet i siste liten fordi det var null sikt og sterk kuling i kastene. Dagen etter fikk vi høre at mannen i 70-årene ikke hadde kommet seg i teltet.

Søskenbarna forteller at han ble funnet i siste liten med store frostskader, kraftig nedkjølt og at han i desperasjon hadde begynt å ta av seg klærne.

– Etter det ble vi veldig bevisst på å gjøre kloke valg.

Under den lange skietappen fra Snåsa til Rjukan gikk det en periode 45 dager mellom hver dusj.

Seks uker uten å dusje er unektelig i Lars Monsens ånd, Fredrik og Vetles store forbilde.

– Så lenge ingen av oss dusjer sliter det faktisk ikke på relasjonen oss imellom, for det luktet like ille av oss begge.