Første vinter uten koronabølge

– Etter en smittebølge på sensommeren og tidlig høst i 2024, har det vært lite covid-19 denne vinteren, sier virolog og seksjonsleder Karoline Bragstad ved Folkehelseinstituttet.

Med andre ord: Det har gått et halvt år siden koronaviruset sist viste muskler i Norge.

Akkurat nå er det nesten ingen smitte i omløp. Kun én prosent av alle som tester seg for luftveisinfeksjoner nå, får positivt utslag for covid-19.

Dersom du har vært sengeliggende i løpet av vinteren, er det overveiende sannsynlig at det er andre virus som har skylden. Influensasesongen i år var den verste siden før pandemien.

Tidligere i år varslet FHI en sannsynlig smittebølge på senvinteren, men den dukket aldri opp. Den lave koronasmitten står i skarp kontrast til hva vi opplevde de første pandemiårene. Da var det ikke uvanlig med tre til fire smittebølger i løpet av året, og de største utbruddene kom gjerne i vintersesongen.

– Virusvariantene som har sirkulert i høst og vinter, har ikke hatt egenskaper som har vært tilstrekkelig endret til å gi nye smittebølger, forklarer Bragstad.

– Virusene ikke potente nok

En av forklaringene er at vårt immunforsvar har blitt skjerpet, mener FHI-forskeren.

– Det er nok en kombinasjon av god immunitet i befolkningen, både fra tidligere smitte og vaksinasjon, og at virusene ikke har vært potente nok, sier Bragstad.

Kampen mot viruset er imidlertid langt fra over. Dersom vi ikke blir utsatt for smitte over lengre tid, kan immuniteten vår bli svakere. Det gir god grobunn for nye varianter som kan dukke opp i fremtiden.

– Immuniteten avtar over tid, men dette er komplekst. Selv om man blir mindre beskyttet over tid når det er lenge siden man sist var smittet eller fikk vaksine, så kan det være beskyttelse nok til å redusere risikoen for å utvikle mer alvorlig sykdom, sier Bragstad.

Selv om immunforsvaret blir dårligere over tid, betyr ikke det at vi er tjent med å bli utsatt for viruset med jevne mellomrom.

– Det skal ikke være et mål i seg selv å bli jevnlig smittet. De aller fleste tåler nå å bli smittet av koronaviruset, uten å utvikle alvorlige symptomer. Men det er også en risiko for at man kan smitte videre til noen som ikke tåler å bli syke. Likevel vil det å bli smittet fra tid til annen, bygge ellers friske personers egen immunitet, sier Bragstad.

Frykter ikke farligere virusvariant

Det er flere grunner til å unngå å bli smittet. Forskere har pekt på risikoen for senfølger av covid-19, og nylig konkluderte en ekspertgruppe med at flere hundre tusen mennesker i Norden kan være rammet av «long covid».

Flere studier har vist at senfølger av sykdommen, trolig er en viktig årsak til økningen i sykefraværet.

Tilhører du en av risikogruppene blir du fortsatt anbefalt å ta vaksinen.

– Dette er fortsatt et virus som kan være farlig for personer som har økt risiko for å utvikle alvorlig sykdom ved luftveisinfeksjoner, og for disse er vaksinasjon viktig, sier Bragstad.

Hun utelukker ikke at viruset slår tilbake allerede senere i vår eller til sommeren. Likevel er det liten grunn til å frykte en ny og farligere virusvariant.

– Det er mulig at en ny variant vil kunne gi nye smittebølger og generelt milde, influensalignende symptomer. Men at en variant igjen vil gi alvorlig sykdom i særlig stor grad eller overbelastning på helsetjenesten, er lite trolig.

– Vil bli som et forkjølelsesvirus

I starten av pandemien utviklet viruset seg i et forrykende tempo. Ny varianter dukket opp på løpende bånd, med navn som Alfa, Beta, Gamma, Delta og Omikron. Alle nåværende utgaver av viruset er undervarianter av sistnevnte.

Mange av dem har utviklet evne til å smitte lettere, men fortsatt er det ikke oppdaget virus med avgjørende nye egenskaper.

Ifølge Bragstad er det heller ingen nye varianter i horisonten som peker seg ut.

– Akkurat nå er det ingen varianter som vekker spesiell bekymring, eller som vi ser er på vei til å kunne gi nye smittebølger i nær framtid.

Hva er så veien videre for viruset som en gang lammet en hel verden?

FHI-virologen mener viruset nå er blitt endemisk.

– Viruset vil nok være med oss i mange år, og kanskje for alltid. Jeg tror viruset vil bli mer som et forkjølelsesvirus, lik de andre korona-forkjølelsesvirusene vi har hatt rundt oss i mange år allerede. Hvor ofte og hvor kraftig utbruddene blir, er vanskelig å spå, sier Bragstad.