Første runde i saka mellom Trump og Harvard

Første runde i rettssaka mellom Trump-administrasjonen og USAs eldste universitet er i gang.

I dag møttest advokatane på begge sider for første gong, etter fleire månadar med brevveksling og førebuingar.

Det kvite huset har frose meir enn to milliardar dollar i finansiering til Harvard, med krav om at universitetet gjer endringar i tilsettings-, opptaks- og undervisningspraksisar for å få bukt med antisemittisme og DEI-program.

Dei har også forsøkt å hindre universitetet i å ta inn utanlandske studentar.

Harvard meiner saka handlar om ytringsfridom. Trump-administrasjonen meiner det berre er snakk om pengar og kontraktar.

– Forsøk på å kontrollere

Under rettsmøtet argumenterte Harvards advokat Steven Lehotsky for at Trump-administrasjonen har forsøkt å kontrollere universitetets indre leiing, skriv BBC.

Michael Velchik, advokat for administrasjonen, hevda at universitetet hadde avvist ein presidentordre frå Trump som tok sikte på å bekjempe antisemittisme.

Både Trump og fleire i staben hans har hevda at fleire amerikanske eliteuniversitet, særleg Harvard, har blitt antisemittiske institusjonar på ytre venstre fløy.

Kenneth Stern, forskaren som formulerte den mest brukte definisjonen på antisemittisme, har sagt at Trump-administrasjonen bruker ordet som eit våpen og eit maktmiddel for å svekke ytringsfridom.

Rektor på Harvard, Claudine Gay, måtte gå etter at Kongressen vurderte at ho ikkje greidde å få bukt med antisemittiske uttrykk og handlingar på universitetet.

– Dette bruker Trump-administrasjonen for alt det er verd. Han bruker argumentet om antisemittisme for å ramme Harvard på område som medisin, helse og teknologi, altså område som ikkje har noko med dette å gjere, seier Eirik Løkke, rådgjevar i Civita.

Men dommar Burroughs sa at myndigheitene ikkje hadde lagt fram noko dokumentasjon eller prosedyre for å finne ut av om Harvard-administrasjonen hadde tatt nok steg for å få bukt med antisemittisme eller ikkje.

Spørsmål om ytringsfridom

For Harvard står 2.4 milliardar dollar i forskingsstøtte, kontraktar verd 60 millionar dollar, og nesten eitt tusen forskingsstipend på spel.

Utfallet av saka rører ved også eit meir overordna spørsmål i USA, nemleg kor mykje kontroll myndigheitene kan utøve over eit privat universitet.

Løkke meiner saka først og fremst stiller spørsmål ved om og i kva grad Harvard har ytringsfridom.

– Kan dei skrive og publisere det dei vil utan at dette får tilfeldige konsekvensar i møte med presidentadministrasjonen? seier han.

Amerikanske myndigheiter står fritt til å velje kva universitet dei vil støtte, men Harvard argumenterer for at finansieringskuttet blei vedtatt som eit pressmiddel for å tvinge universitetet med på reformer dei ikkje ville ha.

I tillegg til brot på ytringsfridom, som i USA står sterkt under første grunnlovstillegg, saksøker dei difor myndigheitene for ugyldig prosess.

– Det handlar om grunnlaget myndigheitene har kansellert denne støtta på, og korleis dei har gjort det, seier Løkke.

Ber om rask avgjerd

Dette var første gong partane la fram sine argument for dommar Allison Burroughs.

Ho har allereie dømt i Harvards favør i eit anna søksmål som gjaldt løyvet til å gi visum til internasjonale studentar.

Domstolen i Boston blir rekna for å vere meir progressiv, og Trumps advokatar har forsøkt å flytte saka til ein annan domstol.

Det er ikkje venta noko avgjerd etter denne første høyringa, men Harvards advokatar har bedt om avklaring innan 3. september. Det er fristen Trump-administrasjonen har gitt dei til å avslutte alle økonomiske forhold som er avhengig av dei midlane som står på spel.

Det er sannsynleg at eit utfall på eine eller andre sida vil bli anka heilt opp til høgsterett.