Forskere har funnet kobling mellom kyssesyken og den alvorlige leversykdommen PSC

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Mange unge får et kjipt møte med kyssesyken. Nå tror forskerne at ved å stanse viruset som forårsaker kyssesyken, er det også mindre sannsynlig at du får leversykdommen PSC.

Studiens funn støtter sterkt at det er en forbindelse mellom en infeksjon fra viruset som gir kyssesyken, og utvikling av PSC. Her med forsker Hesham ElAbd fra University of Kiel. (Foto: Privat)

Primær skleroserende cholangitt, forkortet til PSC, er en sjelden leversykdom som ødelegger gallegangene. Sykdommen er alvorlig, og i dag har vi ikke noen effektive medisiner. PSC fører ofte til at pasienten trenger levertransplantasjon.

– Årsaken til PSC er ukjent, men vi har lenge mistenkt at endringer i immunforsvaret kan bidra til at noen utvikler sykdommen, forteller Brian K. Chung. Han er forsker ved Norsk senter for PSC ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

I en ny studie har forskere funnet en kobling mellom leversykdommen PSC og mononukleose. Eller kyssesyken, som den er bedre kjent som. 

Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Medicine.

– Dette er første gangen vi kan påvise at det er en sterk kobling mellom denne virussykdommen og leversykdommen PSC, forteller Chung.

Forsker Brian K. Chung ved NoPSC. (Foto: Privat)

Studien er gjort av forskere ved Norsk senter for PSC i samarbeid med forskere ved Universitetet i Kiel.

Forebygging av kyssesyken gjør at færre utvikler PSC

Kan forebygging av kyssesyken redusere sannsynligheten for å få PSC? Det tror forskerne.

– Våre funn tyder på at hvis vi kan forebygge smittsom mononukleose, kan vi betydelig redusere sannsynligheten for at man utvikler PSC, forteller Chung.

Han forteller at resultatene fra studien også åpner for å kunne styre immunforsvaret hos personer med PSC, mot viruset.

– Hvis vi får til det, vil færre pasienter få PSC, og det vil også begrense hvor syk du i så fall blir, sier han.

Kommer av Epstein-Barr-viruset

Kyssesyken får du fra en infeksjon med et virus som kalles Epstein-Barr-virus (EBV). Viruset tilhører en stor familie med herpesvirus som fortsetter å ligge ikke-aktivt i kroppen lenge etter den akutte infeksjonen.

– Dette er en veldig vanlig virussykdom som mer enn 95 prosent av alle mennesker får i løpet av livet, forteller forskeren.

Vanligvis gir viruset milde symptomer hos den som blir smittet.

– Men Epstein-Barr-viruset kan også føre til en mer alvorlig infeksjon kjent som smittsom mononukleose, sier han.

Det kan gi kraftig halsbetennelse med smerter, høy feber og hovne lymfeknuter på halsen. Viruset fører ofte også til infeksjon blant annet i leveren og i milten. Sykdommen kan hos noen vare i flere måneder.

Har personer med PSC endringer i immunforsvaret sitt?

I studien ville forskerne undersøke om pasienter med PSC har noen endringer i immunforsvaret sitt. Er immunforsvaret deres forskjellig fra personer som ikke har PSC?

De sammenlignet derfor immunceller hos pasienter med PSC, med immunceller hos friske kontrollpersoner.

Både B-celler og T-celler er viktige for immunforsvaret vårt, men de har litt ulike roller i beskyttelsen mot virus. T-celler kan gjenkjenne celler i kroppen som er angrepet av virus. B-celler lager antistoffer, som er proteiner som bidrar til å bekjempe virusene.

– T-celler og B-celler er viktige immunceller fordi de kontrollerer infeksjoner og blant annet dreper kreftceller, forklarer Chung.

– Men de kan også ved en feiltakelse ødelegge sunt vev. Som for eksempel gallegangene hos pasienter med PSC, påpeker han.

T-celler husker tidligere infeksjoner i kroppen

For å undersøke disse viktige immuncellene brukte forskerne flere avanserte immunologiske metoder. Blant annet brukte de en teknikk hvor de kan kartlegge og analysere T-celler.

For T-celler husker nemlig tidligere infeksjoner i kroppen vår. Dermed kan man med denne metoden se hvilke T-celler som er blitt aktivert i immunforsvaret vårt. I dette tilfellet hos personer som har PSC.

Fant både T-celler og B-celler relevante for kyssesyken

Forskerne fant flere ting.

– Vi fant at pasienter med PSC har en tydelig og signifikant høyere andel av T-celler som gjenkjenner Epstein-Barr-viruset, enn friske kontrollpersoner, forteller Chung.

Så fant forskerne B-celler med antistoffer mot Epstein-Barr-viruset.

– Vi kunne også vise at pasienter med PSC hadde en større andel B-celler som produserer antistoffer mot Epstein-Barr-viruset, når vi sammenlignet med friske personer, sier han.

Det tyder på at pasientene har hatt kyssesyken tidligere.

Flere av T-cellene og antistoffene var imidlertid også rettet mot deler av viruset som skilles ut når viruset er aktivt.

B-celler er spesielle immunceller i kroppen som lager antistoffer mot virus. Hos personer med PSC er det immunceller som ødelegger de cellene som kler gallegangene og gjør dem trangere. Forskerne fant at personer med PSC har et økt antall B-celler som gjenkjenner Epstein-Barr-viruset. Det antyder at de kan spille en rolle i betennelse i gallegangene. (Illustrasjon: K. Toverud)

12 ganger høyere sannsynlighet for å utvikle PSC

Det siste trinnet forskerne gjorde, var å analysere elektroniske helsejournaler hos mer enn 116 millioner mennesker fra USA.

– Da så vi at personer som utviklet smittsom mononukleose hadde tolv ganger høyere sannsynlighet for å utvikle PSC. Det var sammenlignet med personer som ikke hadde smittsom mononukleose, forteller forskeren.

Professor Tom Hemming Karlsen. (Foto: Øystein Horgmo / UiO)

– Dette, sammen med våre funn om T- og B-celler, støtter sterkt at det er en immunologisk forbindelse mellom en infeksjon fra Epstein-Barr-viruset og utvikling av sykdommen PSC, sier han.

Kan en vaksine mot kyssesyken være en mulighet?

Funnene fra studien stemmer godt overens med annen forskning som er gjort på viruset bak kyssesyken. Tidligere forskning har vist at viruset er en sterk risikofaktor for mange forskjellige kroniske sykdommer, som multippel sklerose og inflammatorisk tarmsykdom.

– Ettersom Epstein-Barr-viruset er knyttet til så mange ulike sykdommer, har man i lang tid forsøkt å utvikle en vaksine mot viruset. Men ingen har til nå vært vellykket, sier Chung.

En slik vaksine kan være viktig for forebygging mot PSC i fremtiden.

– Det ville være fantastisk å ha en vaksine som sørger for at vi har et sterkt immunforsvar klart til å bekjempe Epstein-Barr-viruset til enhver tid, sier forskeren.

– Det ville også være nyttig å få til behandlinger som målrettet dreper B-celler som inneholder Epstein-Barr-virus. Da vil det være mindre virus til stede i kroppen som kan skape problemer, legger han til.

Vil finne ut nøyaktiv hvordan Epstein-Barr-viruset påvirker utviklingen av PSC

Forskerne ved Norsk senter for PSC har i tidligere studier identifisert flere genvarianter som øker risikoen for å utvikle PSC. Funnene i denne studien bygger på disse tidligere genetikkstudiene.

– Vi ser at flere av de viktigste genvarientene vi tidligere har funnet, nettopp knytter seg til immunsystemets gjenkjenning av Epstein-Barr viruset, sier professor og senterleder Tom Hemming Karlsen.

Fremover vil forskerne forsøke å forstå hvordan viruset virker inn på utviklingen av PSC.

– Vi tror at Epstein-Barr-viruset er viktigst i den aller første fasen av sykdomsutviklingen ved PSC. Nøyaktig hvordan, gjenstår å se, sier Karlsen.

Referanse:

Hesham ElAbd, Brian K. Chung mfl.: T and B cell responses against Epstein–Barr virus in primary sclerosing cholangitis. Nature Medicine, 2025. Doi.org/10.1038/s41591-025-03692-w