2 weeks ago
14
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Det de fant kan faktisk være avgjørende i jakten på liv i solsystemet.
Forskningsskipet Kronprins Haakon ved stasjonen over Aurora. (Foto: L. Hislop / REV Ocean)
Langt nede på havbunnen i Arktis, under tjukk, drivende is, der sollyset ikke kommer til, finnes det liv – mot alle odds. Hvorfor det?
Hydrotermale ventiler er varme kilder på havbunnen der supervarmt vann siver ut, rikt på mineraler og gasser. Disse nærer unike økosystemer som lever av kjemisk energi.
I flere tiår har havforskere samlet prøver fra slike ventiler mange steder i verden, men å klare å nå et felt skjult under polisen har vært en slags «last frontier».
Etter over 20 år lyktes de endelig
Forskere har visst om et ventilfelt her i over 20 år, langs jordas tregest ekspanderende fjellkjede – Gakkelryggen – men tjukk drivende is har skapt enorme tekniske utfordringer og risiko.
Hvis undervannsroboten skulle sette seg fast, kunne hele ekspedisjonen være forgjeves.
Men i 2021 lyktes endelig et internasjonalt forskerteam – med flere ledende forskere fra Universitetet i Bergen med dette. Nå er prøvene fra toktet analysert og forskningen klar.
Teknologisk bragd under isen
– Det føltes som å lande på månen. Helt ærlig tror jeg vi undervurderte hvor vanskelig det kom til å bli. Men vi klarte det – og det var et utrolig øyeblikk, sier professor Eoghan Reeves ved Institutt for geovitenskap og Senter for dyphavsforskning, UiB.
Han forteller at dette var en av de mest krevende havforskningsekspedisjonene noensinne.
Teamet var om bord på den da (nesten) splitter nye isbryteren Kronprins Haakon. De brukte en fjernstyrt undervannsrobot for å hente de første mineral- og væskeprøvene fra et hydrotermalt ventilfelt nesten fire kilometer under permanent, drivende havis.
Eoghan Reeves og medforsker John Jamieson på isen i 2021. (Foto: John Jamieson)
I konferanserommet på skipet jublet folk da de første bildene av ventilen kom inn, forteller forskeren.
– Men for oss som styrte roboten, var øyeblikket preget av mild panikk: Hvordan i all verden skulle vi klare å lande på riktig sted? Jeg forsto i det øyeblikket hvordan Neil Armstrong må ha følt det i de siste minuttene før Apollo 11 landet. Men vi hadde gjort dette mange steder i verden før – vi måtte bare holde hodet kaldt og jobbe raskt, sier Reeves.
Spektakulære «skorsteiner» på havbunnen
De hydrotermale ventilene ved Aurora ser ut som rykende skorsteiner, med nesten 350 grader varme væsker som strømmer ut av havbunnen, fulle av metaller, svovel og gasser.
Så snart de varme væskene treffer det iskalde havvannet, felles mineralene ut og bygger opp skorsteinslignende strukturer på havbunnen.
Disse miljøene har lenge fascinert forskere, fordi de kan fortelle oss noe om hvordan liv kan ha oppstått på jorda – og hvordan vi i fremtiden kan lete etter liv på isdekkede måner som Europa og Enceladus i solsystemet.
Det er mange grunner til at forskerne studerer hydrotermale ventiler. Noen er interessert i malmforekomster og metaller som kan bli viktige hvis gruvedrift på havbunnen utvikles, forklarer forskeren.
– Andre, som meg, er mest interessert i hva de kan fortelle oss om livets grunnleggende kjemi – på jorda og kanskje på nærliggende verdener, sier Reeves.
Han kom nylig kom tilbake fra et forskningsopphold ved NASA Jet Propulsion Laboratory i Los Angeles.
Lang mer ekstreme enn andre skorsteiner
– Da vi fikk de første prøvene fra Aurora, var det beviset på at vi faktisk kunne klare denne typen utforskning av dyphavet. Men etterpå begynte det virkelige vitenskapelige arbeidet, tilbake i laboratoriene – det er der de nye funnene skapes og testes, sier Reeves.
Funnene viser at ventilene her faktisk skiller seg fra andre ventilsystemer – og er langt mer ekstreme enn de kjente ventilene ved Lokeslottet lenger sør i norske farvann.
– De er mye varmere og rikere på mange ulike kjemikalier. Bare det å finne kjente stoffer ville vært verdt innsatsen, men vi fant helt nye kjemiske profiler som gir oss et bredere bilde av hva slags «ingredienser» disse skorsteinene kan inneholde, sier han.
Fant mineraler fra jordas indre
Analysene viser at skorsteinene inneholder spor av grunnstoffer som nikkel og kobolt, som vanligvis bare finnes dypt inne i jordens indre.
– Vi oppdaget skorsteiner som var uvanlig skjøre og tynne, med mineraler vi ikke forventet i det hele tatt. Kjemien i væskene var også spesiell: De er usedvanlig rike på hydrogen, sier Reeves.
Faktisk var hydrogeninnholdet mer enn dobbelt så høyt som ved noe annet ventilfelt som er studert til nå.
Ligner ikke noen tidligere oppdagelser
Han beskriver hydrogenet som «rakettdrivstoff og sukkertøy for mikrober». For mikroskopisk liv er slike energikilder gull verdt – det er dette de lever av.
Ekspedisjonen fant også nye arter av mikrober og uvanlige mineralbelegg. Noen av strukturene var belagt med kalsiumkarbonat – nesten som en beskyttende film, ulikt vanlige skorsteiner.
– Vi ser ting som ikke ligner på noe vi har funnet tidligere. Det betyr at vi må revurdere hva vi tror skjer på slike steder – og viktigst av alt, vi må fortsette å utforske der nede, sier Reeves.
Referanse:
Charles Lapointe mfl.: The ice-covered Aurora hydrothermal vent field, Gakkel Ridge, Arctic Ocean: ultramafic-influenced venting at a mafic axial volcano on Earth’s slowest spreading center. Earth and Planetary Science Letters, 2025.
English (US)