Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
6. august 1945 slapp USA en atombombe over Hiroshima, og 9. august over Nagasaki. Siden har det vært en enighet om ikke å ta i bruk kjernefysiske våpen. Men trusselen er økende, mener forsker. (Foto: NTB / Scanpix)
Flere statsledere har de siste årene truet med bruk av kjernefysiske våpen. Da er det ekstra viktig med en fredspris som minner oss om de vanvittige konsekvensene en atomkrig innebærer, mener forsker.
– Årets fredspris er et interessant valg i en tid der de fleste av oss i Vesten har oppmerksomheten rettet mot krigen i Ukrainia og Midtøsten. Mobilisering mot atomvåpen har kommet i skyggen. Kanskje trenger vi en kraftig påminner om konsekvensene av kjernefysiske våpen, sier Jamie Withorne.
Hun forsker på kjernefysiske våpen og terrorbalanse og er tilknyttet Oslo Nuclear Project ved Universitetet i Oslo (UiO).
Nobels fredspris vil 10. desember tildeles overlevende fra atomangrepene på Hiroshima og Nagasaki, og organisasjonen Nihon Hidankyo.
De får prisen for sin innsats for en verden uten atomvåpen og for å minne oss på hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen.
– Ikke i min levetid
Jamie Rae Withorne ser ikke lyst på saken.
– Ønsket om en verden uten atomvåpen er idealisert – og dessverre ikke noe jeg tror jeg vil oppleve i min levetid, sier hun.
Til tross for at trusselen om bruk av atomvåpen har økt de siste årene, tror Withorne det er lite sannsynlig at ordene blir til handling.
De fleste er altfor klare over hvor ødeleggende bruk av kjernevåpen vil være, påpeker hun.
Siden bombene falt over Japan i 1945, har det eksistert et tabu mot å ta i bruk atomvåpen. Dette holder fortsatt verdens atommakter tilbake.
– Det jeg likevel er mest redd for, er at dette tabuet brytes. Det er vanskelig å se for seg hvilke miljømessige, sivile og humanitære følger bruk av kjernefysiske våpen ville få.
Det vi vet, er at de atomvåpnene vi har i dag, er ti ganger større enn bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki.
Withorne viser til nettstedet NUKEMAP. Der kan man velge atombomber av ulike størrelser og plassere dem over for eksempel Oslo.
Den norske hovedstaden blir utradert ved de fleste av dem.
Putin rasler med trusler
– Putin har truet med å ta i bruk atomvåpen siden Russlands invasjon av Ukraina. Han gjør det som regel ikke eksplisitt, men passer på å nevne at han har kjernevåpen i en rekke sammenhenger, sier Withorne.
Hun understreker at slike trusler øker risikoen for at våpnene kan tas i bruk.
Withorne viser til at Donald Trump i sin forrige presidentperiode også ofte påpekte at han hadde kontroll over den berømte atomknappen.
– Trump skrøt av at han hadde en større atomknapp enn Nord-Koreas Kim Jong-un. Men så ga han seg med det etter at de to fikk et tettere forhold, sier forskeren.
Withorne mener at Nord-Korea og Russland er de landene som er mest tilbøyelige til å ta kjernefysiske våpen i bruk. Og derfor de man bør følge nøyest med på.
Under krigen i Ukraina har Russland endret betingelsene for når det kan brukes atomvåpen.
– Det er urovekkende å se at trusler om bruk av atomvåpen tar så mye plass.
Atompanikk
Som forsker er Jamie Rae Withorne vant til å undersøke farer for bruk av atomvåpen og andre våpen til daglig. Men hun merket at en panikk bredte seg i befolkningen etter den russiske invasjonen av Ukraina.
Plutselig ble alle opptatt av faren for kjernefysiske våpen og at de faktisk kunne tas i bruk. Frykten smittet også over på henne.
I Ukraina og i Gaza og Midøsten ser vi at det er to atomvåpenmakter, Russland og Israel, som er den angripende part, påpeker forskeren.
Withorne forteller at Russland og Putin ikke er redde for å true med atomvåpen.
Israel og Netanyahu har aldri offisielt innrømmet at de er en atommakt, selv om alle vet at de er det. Likevel har de indirekte innrømmet det ved å fortelle verden at slike våpen ikke vil bli brukt i Gaza.
Atommakter med og uten avtaler
USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina er de atommaktene i verden som er en del av FNs avtale om forbud mot bruk av kjernefysiske våpen, Ikkespredningsavtalen.
Denne ble forlenget på ubestemt tid i 1995.
Israel, India, Pakistan og Nord-Korea er også atommakter, men er ikke med siden de utviklet våpen etter at den var vedtatt.
Withorne har liten tro på at det vil bli mulig forhandle fram en tilsvarende avtale med alle atommakter i framtiden.
Hun forteller at de siste årene har det vært en vending bort fra avtaler som kontrollerer bruk av våpen – ikke minst i USA.
– Det begynte med Trump-administrasjonen, men har fortsatt med Biden-administrasjonen.
Forskerne ved Oslo Nuclear Project har observert at verden har tatt et skritt tilbake på slike avtaler. Atommaktene er i dag mer opptatt av å være konkurransedyktige. De er mindre interessert i å samarbeide eller forhandle med andre land.
Withorne understreker at dette er en svært vanskelig situasjon.
– Tidligere klarte man å isolere atomavtaler fra annen politikk. I dag, når USA prøver å involvere Russland eller Kina i saker som dreier seg om kjernefysiske våpen, ser vi ikke en villighet til å lage slike egne avtaler.
Opptatt av strategisk stabilitet
I sitt arbeid har Withorne sett på politiske mekanismer som kan være alternativer til felles avtaler om bruk av kjernefysiske våpen, når slike opphører.
Hun er opptatt av å bremse våpenkappløp og kriser. Da er det viktig med kommunikasjon, dialog og gjensidige politiske toppmøter.
Hun håper på å kunne bidra til bedre retningslinjer for kjernefysiske våpen utenfor spesifikke avtaler.
– Jeg prøver å komme fram til nye måter å tenke på, som at vi kan navigere i en ny virkelighet uten bindende avtaler om kjernefysiske våpen. USA og Kina har allerede blitt enige om ikke å bruke kunstig intelligens i systemene for oppskyting av kjernevåpen, sier hun.
– Det er et godt eksempel på hvordan man kan håndtere risikoen for atomvåpen, selv med lav innsats.
Beste og verste scenario framover
– Hva tenker du ville være det verste scenarioet i et femårsperspektiv?
– Det verst tenkelige scenarioet er bruk av atomvåpen. At Russland bestemmer seg for å bruke atomvåpen i krigen i Ukraina. At de gjennomfører en slags atomtest, som feiltolkes som bruk av atomvåpen. At det så eskalerer til fullskala atomkrig.
Withorne sier også hun frykter at Kina invaderer Taiwan fordi Russland invaderte Ukraina. At Nord-Korea fortsetter å teste eller tar i bruk atomvåpen. At USA får en ny Trump-administrasjon som sier nei til avtaler og bestemmer seg for å gå til krig, for eksempel med Iran. At USA samtidig prøver å engasjere Russland i atomkonflikt.
– Det ville vært ganske ille.
Hva tenker du ville være det beste scenarioet i et femårsperspektiv?
– At krigen i Ukraina er slutt. At Russland bestemmer seg for at kontroll på atomvåpen er bra. At USA går med på det og fortsetter med våpenkontroll. Og at Kina gjør det samme. At det er økt politisk dialog mellom de tre store atommaktene. Og at Nord-Korea er enig. At det ikke eskalerer mellom India og Pakistan i Kashmir. Og at krigen i Gaza tar slutt. Det ville være det beste scenarioet. Det ville være magisk.
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER