– For hver time mer søvn ungdommene fikk på skoledager, så sank risikoen deres for å utvikle depresjon og angst to år senere

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Mangel på søvn har betydning for angst og depresjon hos unge, viser studie.

– Vi så en tendens til at de som er morgentyper (A-mennesker), hadde en noe lavere risiko for å ha psykiske problemer, men funnene var ikke entydige, sier forsker Linn Nyjordet Evanger. (Foto: Colourbox)

Å sove godt er viktig for vår psykiske og fysiske helse. Uro og angst kan også påvirke søvnkvaliteten negativt.

I sitt doktorgradsprosjekt har Linn Nyjordet Evanger sett på hvordan ungdommenes søvnmønster- og vaner påvirker deres psykiske helse og karakterer over to år.

1450 elever deltok i undersøkelsen

Hun har bedt ungdom som går på VG1 i Hordaland og Rogaland svare på spørreskjemaer. 

Ungdommene skulle oppgi egne søvnrutiner og symptomer på psykisk uhelse, både i 2019 og 2021. 

Om lag 1450 elever svarte, og omtrent seksti prosent av dem var kvinner.

Mer søvn i hverdagen reduserte risiko for angst og depresjon

Elevene ble spurt om hvordan de sov både i hverdagene og helgene, hva som var deres foretrukne døgnrytme og om symptomer på angst og depresjon.

– Overordnet så vi at søvnproblemer og psykiske lidelser påvirker hverandre litt gjensidig, sier Evanger.

– Mer spesifikt så vi at for hver time mer søvn ungdommene fikk på skoledager, så sank risikoen deres for å utvikle depresjon og angst to år senere, sier stipendiaten.

De VG1-elevene som hadde symptomer på angst og depresjon i utgangspunktet, hadde også høyere risiko for å ha symptomer på søvnlidelsen insomni to år senere.

Grublere kan slite mest med begge

Hvor mye ungdommene sov i helgene, hadde ingenting å si. Evanger så også på om elevenes foretrukne døgnrytme hadde noe å si for deres risiko for å ha depresjon eller angst:

– Vi så en tendens til at de som er morgentyper (A-mennesker), hadde en noe lavere risiko for å ha psykiske problemer, men funnene var ikke entydige, sier forskeren.

Hun utelukker ikke at det kan være andre bakenforliggende årsaker som både kan forklare den økte risikoen for å slite med søvn og å ha angst og depresjon.

– For det første er det en personlighetsvariabel her: De som har lett for å ligge å gruble og uroe seg, kan ha økt risiko for å sove dårlig, og å slite med psykiske vansker, sier hun.

– Lurt å ta søvnvansker på alvor

Hun mener at funnene viser at vi bør ta søvnvansker hos barn og unge på alvor.

– Det er helt normalt å sove dårlig i perioder, men hvis noen opplever at de har betydelige søvnproblemer over tid, er det fint å ta det på alvor og å snakke med fastlege om det. Enkelte kan trenge spesifikk behandling for sine søvnlidelser, som for eksempel insomni, sier psykologen.

Evanger sier at ungdom har en innebygd «forsinkelse» i sin døgnrytme, og de er mest utsatte når de må tidlig opp. 

– Det kan være et betydelig problem

Imidlertid finnes det en undergruppe her med ungdom som har litt mer enn en normalt forsinket døgnrytme:

– De kan ha forsinket søvnfasesyndrom. Da har de en mer forsinket døgnrytme enn det som er vanlig, og kan da ha behov for for eksempel lysbehandling, sier Evanger.

Hun ber foreldre å ikke overse dette hos barna sine.

– Det kan være et betydelig problem, sier forskeren.

Overgang fra ferie til hverdag kan gi utfordringer

Spesielt etter ferier kan det være vanskelig å omstille døgnrytmen sin til hverdagen. Evanger har noen råd til de som sliter:

– Mitt råd er å begynne gradvis og i god tid. Ikke bråsnu, men forsøk å stå opp en halvtime tidligere hver dag, sier hun.

Hun råder oss videre til å legge oss når vi er trøtte. Når hverdagen igjen har startet for fullt, har hun følgende råd for å holde på gode søvnrutiner:

– Passe på søvnhygienen din, vær forsiktig med koffein og kaffedrikker om dagen og prøv å ikke sove for mye i helgene for å klare og holde døgnrytmen i sjakk, sier hun.

Referanse:

Linn Nyjordet Evanger mfl.: Associations Between Sleep Patterns, Circadian Preference, and Anxiety and Depression: A Two-Year Prospective Study Among Norwegian Adolescents. Clocks & Sleep, 2025. Doi.org/10.3390/clockssleep7020026