Flere nye fremmed­arter oppdaget i Norge – varme somre gir dem en oppsving

Noen av de nyeste inntrengerne er japansk strandkrabbe, asiatisk penselkrabbe, en stor ny type rødalge, havnespy og en skjellart som opprinnelig hører hjemme i Mexicogolfen.

Rødalgen er observert i Horten i Vestfold og skjellarten har slått rot i Frierfjorden i Telemark.

Sistnevnte har enda ikke fått et norsk navn, fordi den er ny her til lands. Men det latinske navnet er «Rangia cuneata».

– De kommer fra Asia eller fra Stillehavet. Og stort sett kommer de som begroing på skip. Ellers så kommer de som larver fra naboland, hvis de allerede er etablert der.

Det sier forsker Vivian Husa ved Havforskningsinstituttet.

Den asiatiske strandkrabben og penselkrabben ble for første gang oppdaget i Norge i 2020 på Tjøme. Med årene har med årene spredd seg voldsomt.

Forskeren er tydelig på at årets supervarme sommer har gjort boforholdene i sjøen ekstra behagelig for innvandrerne.

– Det som gjør at de lettere klarer å etablere seg, det er jo disse varme somrene som i år. Holder også temperaturene seg høy utover høsten, så da blir det lettere for arter å etablere seg langs kysten, sier Husa.

En ny skjellart som enda ikke har fått et norsk navn, har blitt funnet i Telemark. Djevletunge og japansk drivtang er også fremmedarter i norsk farvann.

– Utgjør varierende risiko

Ifølge Husa er mange av disse fremmedartene ganske ufarlige og gjør veldig lite ut av seg.

– Men det finnes en del høyrisikoarter også. Både av de som vi har fått inn til landet og blant de som vi forventer til landet, sier forskeren.

Biolog og stipendiat ved Universitetet i Sør-Øst Norge, Rune Aae trekker frem havnespy som en av de nye fremmedartene som utgjør en svært høy risiko.

– Havnespy er virkelig skrekken. Alt som kan tenkes å vokse på, den legger seg bare som et teppe oppå, sier Aae.

Aae trekker også frem den plagsomme stillehavsøstersen. Den har hatt en eksplosiv økning i Oslofjorden og på Sørlandet de siste 5–10 årene.

– Bare en liten badetur kan medføre at du får dype sår i føttene, sier Aae.

En økning av stillehavsøstersen har blant annet gitt legevakten i Oslo mer besøk.

Stillehavsøstersen har blitt norske føtter største mareritt på strendene om sommeren.

Bare begynnelsen

Miljødirektoratet jobber med å begrense spredning av havnespy i norske farvann.

Inntil nylig håpet de at brent kalk kunne brukes i kampen mot rødalgen, men prosjektet havarerte i sommer.

– Forsøkene på å fjerne havnespy fra sjøen med brent kalk viser enda en gang at fremmede arter kan være vanskelige å få bukt med når de først har kommet til Norge, sa Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet, da forskningsrapporten ble lagt frem.

Rune Aae fra USN sier det er lite å gjøre når fremmedartene først har slått rot.

Han viser likevel til noen tiltak man kan gjøre på egenhånd:

• Rapportere: melde inn til Artsdatabanken om funn av fremmedarter i norsk natur.
• Hindre spredning: eksempelvis unngå å slippe ut akvariemateriale i sjøen, for å unngå spredning av fremmedarter.
• Plukke: bidra i plukkeaksjoner av for eksempel stillehavsøsters.

– Også kan du jo tilberede og spise stillehavsøstersen. Den smaker mye bedre enn blåskjell, sier Aae.

– Men med varmere vann får vi selvfølgelig nye arter. Så vi må nok innstille oss på det i framtida. Så får vi bare håpe at naturen takler det.