Flere fullfører videregående: – Jeg vil ha en god fremtid

Å droppe ut av videregående skole er en stor risikofaktor.

Unge som ikke fullfører videregående utdanning, har sju ganger høyere sannsynlighet for å havne utenfor arbeid og utdanning enn andre jevnaldrende.

Nicolas Georg Andrej Rajala (18) kom fra Romania til Norge for fire år siden. Faren hadde jobbet her i perioder siden 2011.

– Faktisk var drømmen min å være en banksjef. Uansett ønsker jeg å jobbe med økonomi, sier han.

Nicolas er i gruppen som oftest dropper ut av videregående – innvandrergutter med kort botid i Norge.

Det er samtidig store forskjeller innad i denne gruppen. For eksempel vil elever som kommer som følge av flukt ha lavere fullføring i videregående enn elever der foreldrene har kommet som arbeidsinnvandrere.

Mye går i riktig retning

At mange unge innvandrere dropper ut av videregående, er en stor bekymring.

– Jeg tror alle opplever at det er en utfordring. Det handler om helse, det handler om utenforskap, det handler om at noen ikke føler seg hjemme, sier rektor Karen Kristine Rasmussen på Bergen katedralskole.

Samtidig viser statistikken at det tross alt går i riktig retning,

Nicolas er overrasket over at tallet er så høyt.

– Det er også et tapt potensial for Norges fremtid, mener han.

Kameraten John Mitchel kom til Norge fra Filippinene i 2021. Moren hadde allerede jobb i Norge.

Han kjenner noen i førsteklasse som sluttet.

– Han fant seg en jobb, ville begynne å tjene penger tidlig. Jeg synes han blir voksen for tidlig, men det er ikke noe riktig svar på det, sier John Mitchel Dagpin.

Store kjønnsforskjeller

Selv om fire av ti innvandrergutter dropper ut av videregående, går tallene sakte oppover.

Og langt flere gutter født i Norge med innvandrerforeldre, fullfører videregående opplæring.

– Dersom vi ser unge innvandrere under ett, tegner det seg et forholdsvis positivt bilde. I dag er det flere med innvandrerbakgrunn som deltar i arbeid eller utdanning enn tidligere og andelen som fullfører videregående opplæring har økt, sier Imdi-direktør Libe Rieber-Mohn til NRK.

– Til tross for at mange piler peker i riktig retning, er det fortsatt noen utfordringer for eksempel når det gjelder kjønnsforskjeller, legger hun til.

Jentene går foran

Blant jenter født i Norge med innvandrerforeldre var andelen som fullførte videregående like høy som i den øvrige befolkningen.

Imdi ser noen ting som går igjen blant elever som dropper ut av skolen.

– Vi vet at de som faller ut av skoleløpet, oftere opplever utenforskap og at de i større grad lever i familier med lavinntekt. Alder ved innvandring har stor betydning for hvordan det går i skoleløpet, sier Rieber-Mohn.

Blant de som har innvandret før skolealder, er det små forskjeller sammenlignet med de som er født i Norge av innvandrerforeldre. Dette gjelder både jenter og gutter.

– Dette understreker viktigheten av tidlig innsats, målrettet norskopplæring og tiltak som støtter både ungdommene og deres familier gjennom skoleløpet, sier Imdi-direktøren.

Fullføringen for studieforberedende utdanningsprogrammer er markant høyere enn yrkesfag.

– Utfordringen med lav fullføring er gjerne en kombinasjon av at man velger yrkesfag som generelt sett har lavere fullføringsgrad, og at man har fluktbakgrunn. Det er en trend at ressurssterke foreldre får barn som velger studieforberedende, mens blant ressurssvake foreldre (som flyktninger gjerne er en del av) er det litt mer blandet hva barna velger, sier Daniel Instebø i Statistisk sentralbyrå.

Mange utenfor arbeid og utdanning

Rundt to av ti unge innvandrere er utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. Andelen er over dobbelt så høy som i befolkningen ellers.

NB! Merk at det her er bra om kurven går nedover.

Andelen unge utenfor arbeid og utdanning er lavere i Norge enn i andre sammenlignbare land. Men ser vi på innvandrergruppen, er den høyere enn land vi kan sammenlignet oss med.

Selv om gruppen har gått litt ned de siste ti årene, og dermed nærmet seg befolkningen for øvrig, er avstanden stor.

– Lære å bli mennesker

Rektor Karen Kristine Rasmussen på Bergen katedralskole sier de jobber mye med elevmiljøet, og at elevene skal finne sin plass. Skolen har elever fra mange ulike kulturer.

– Elevene er ikke bare på skolen for å lære fag. De er her også for å lære å bli mennesker, sier Rasmussen.

De har 13–14 elevorganisasjoner. Det er strikkeklubb, debattklubb, tegneklubb og volleyballag for å nevne noen.

– Det er elevene som lager dem ut fra deres interesser. Og så får nesten hvem som helst lov til å være med, sier hun.

Motiveres av miljøet

John Mitchel Dagpin (17) sier vennene på skolen motiverer ham.

– Det beste med å være på skolen? Folka, selvfølgelig, smiler han og utdyper:

– Det finnes mange forskjellige folk. Mange kloke folk som har opplevd mye. Og de kan mye også, forskjellige ferdigheter. Så ja, folka er kanskje også en motiverende faktor for hvorfor folk går på skolen, mener han.

– Hva har du lyst til å bli? Har du noen drømmer?

– Det vet jeg ikke. Det er derfor jeg bruker tiden til å gå på skolen, svarer han.