Gjeldsgraden faller videre, men mange tar opp lån nær eller over grensen til maksimal belåningsgrad.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Saken oppdateres.
Boliglånsundersøkelsen til Finanstilsynet ble lagt frem torsdag. Den årlige undersøkelsen viser blant annet hvor mye gjeld de som tar opp lån har i forhold til inntekten.
GjeldsgradenGjeldsgradenHvor mye gjeld de som låner har i forhold til inntekten, her mål som gjeld i prosent av brutto årsinntekt faller for andre året på rad, til 323 prosent. I fjorårets undersøkelse falt gjeldsgraden markert til 326 prosent, etter flere år med oppgang før det.
BelåningsgradenBelåningsgradenBelåningsgrad betyr hvor mye du har tatt opp i lån i forhold til boligens verdi. I dagens utlånsforskrift er dette regulert gjennom egenkapitalkravet på 15 prosent, altså en maks belåningsgrad på 85 prosent. øker samtidig marginalt, men Finanstilsynet påpeker at mange ligger nær grensen i utlånsforskriften.
– Mange låntakere tar opp lån nær eller over grensen til maksimal belåningsgrad og risikerer å havne i en krevende situasjon dersom boligprisene skulle falle. Egenkapitalkravet bidrar til økt sikkerhet både for låntaker og for långiver, sier Knut Haugan, direktør for risikoovervåking og makrotilsyn i Finanstilsynet i rapporten.
Tilsynet har lenge advart om at høy gjeld og høye boligpriser er de viktigste finansielle sårbarhetene i Norge.
Les på E24+
Stor oversikt: Så mye har prisene endret seg der du bor
Det har blitt dyrere å låne penger de siste årene, da boliglånsrentene har blitt satt opp i takt med rentehevingene til Norges Bank. Styringsrenten har ligget på 4,5 prosent gjennom hele 2024. Boligprisene har holdt seg relativt godt oppe, og klart seg bedre enn mange eksperter hadde sett for seg i møte med rentehevingene.
Utlånsforskriften setter visse krav om hva som skal til for at bankene kan gi boliglån.
Dagens lånekrav innebærer blant annet at låntagere må ha minst 15 prosent egenkapital, at de ikke kan låne mer enn fem ganger inntekt og at de skal tåle renteoppgang på 3 prosentpoeng. Bankene har en fleksibilitetskvote som gjør at 10 prosent av lånene (8 prosent i Oslo) kan fravike kravene.