Farvel til Pekka og Pirkka!

<-SANNA SARROMAA

finne, feminist, forfatter og journalist i Minerva

Etter over 20 år i Norge, har jeg måttet høre om finsk fjernsynsteater, vitser om Pekka og Toivonen og sketsjer med Pirkka fra Borettslaget.

Ulike figurer, men alle gjør likevel det samme: Drikker, banner, løper naken og har seg.

Jeg har ikke alltid orket å kjempe mot stereotypiene om mine landsmenn. Noen ganger har jeg bare bekreftet dem: Ja, akkurat sånn er Finland.

Ja, nettopp slik gjør vi hele tiden. Vi er stort sett stille, ja, og hvis vi åpner munnen, så er det for å banne eller for å ta en god slurk vodka. Utover dette sitter vi bare i badstua og er deprimerte.

Det eneste jeg har følt behov for å rette en gang iblant er innbilningen om at finner har seg i badstua. Det stemmer ikke. Alle som har forsøkt, vet det. Det er for klamt.

Etter mer enn to tiår med dystre og negative stereotypier knyttet til mine landsmenn er det utrolig godt å kunne ønske den nye finske presidenten Alexander Stubb velkommen til Norge.

Han er det motsatte av alt det nordmenn tenker og tror om finner.

Stubb er energisk, stilig, belest, veltrent, handlekraftig og usedvanlig dyktig på mange områder. Hvor mange norske politikere kan gi intervjuer flytende på fem språk? Antageligvis ingen.

På begynnelsen av 2010-tallet var jeg fylkespolitiker i Oppland. Årlig reiste komiteen jeg satt i, internasjonal komité (såpass bør det være i en norsk fylkeskommune!), til Brussel på såkalte Open Days der regionpolitikere fra ulike land kunne bade i workshops og bli klokere.

Ingenting ble utrettet, og ingen ble kanskje klokere heller, men man kunne føle seg viktig én gang i året – i tillegg til at det var plenty av wine and dine, også til lunsj.

Fylkespolitikernes tyngde er jo ofte mest knyttet til den stadig økende kroppsvekten.

I OSLO: Presidentparet Alexander Stubb og Suzanne Innes-Stubb. Foto: Terje Pedersen / NTB

På en av disse komitéreisene tok Alexander Stubb mot oss på Europaparlamentet. Han var da europarlamentariker. Han kom med tre gullkorn til oss fylkespolitikere fra Oppland.

Om norske listevalg kommenterte han: «Det der er ikke demokrati.» I Finland setter nemlig ikke partier sine kandidater i rekkefølge. Det er kun folket som avgjør hvem som blir valgt inn, og i hvilken rekkefølge.

Stubb hadde også er blitt valgt av folket til europarlamentet, ikke av en nominasjonskomité. To ganger forrige vinter tok jeg og den eldste sønnen min turen fra Lillehammer til Oslo for å stemme på ham i presidentvalget der han var Samlingspartiets kandidat.

«Det å være mot EU er som å være mot internett», uttalte Stubb om norsk EU-medlemskap til oss politikere fra Oppland – mange av dem EU-motstandere.

Og om sin egen rolle som europarlamentariker var han festlig selvironisk: «Jeg pleier å si at vi europarlamentarikere er politikkens kjerneavfall, nuclear waste. Vi er ikke ønsket i kommunene eller på Riksdagen. De vil bare helst sende oss ut av landet.»

Jeg har mange ganger brukt Stubbs utsagn om norske fylkespolitikere. Det er jo de som er politikkens kjerneavfall i Norge – det er dem man ikke vil ha i kommunene, men som heller ikke er dyktige nok for Stortinget. Er man passe middelmådig og veldig pompøs, glir man rett inn på et fylkesting.

Nordmenn vet forbausende lite om Finland.

Ikke at jeg forventer at man skal ha en hel masse detaljkunnskap om et land hvis språk er utilgjengelig for de fleste, men det overrasker meg hvor lite det refereres til Finland i norsk samfunnsdebatt.

Når man diskuterer for eksempel sykelønn, som man stadig gjør om dagen, sammenligner man seg som regel bare med Sverige, høyst med Danmark i tillegg.

Det er intellektuelt latskap av norske journalister eller forskere – trolig av begge deler.

Nesten uavhengig av samfunnsfenomenet som er under lupen, er ikke Finland blant referansepunktene enda Finland har rasjonalisert det meste på grunn av en mye større knapphet på ressurser.

Når det gjelder å slutte å sløse, har Norge usedvanlig mye å lære av Finland og finnene.

Hva vet egentlig nordmenn om Finland? Kanskje er det bare mummitroll og sauna?

KONGEN OG PRESIDENTEN: Overhoder for hvert sitt nordiske rike. Foto: Terje Pedersen / NTB

Finland har en vellykket mobilspillbransje med noen av verdens største suksesser som Angry Birds, Clash of Clans og Clash Royale. Fortum, som mange betaler strømregningen sin til, er også et finsk selskap. Byggmakker er finsk, og det er i Finland man bygger de største og mest luksuriøse cruiseskipene i verden.

Selv om Nokia til slutt ble hektet av i mobiltelefonkonkurransen, så var man i hvert fall der og ledet an globalt.

At Finland har berømte og anerkjente designerands som Iittala, Arabia (som er langt mer enn mummikopper) og ikoniske Artek.

I Norge er det fisk og olje som gjelder. De fleste norske eksportsuksesser er bygd på tilgangen til råvarene: oljen til Equinor, havet til oppdretterne og den billige strømmen til Hydro og Elkem.

Finland har også store selskaper som er bygd på Finlands naturressurser, skogene, som UPM Kymmene og Stora Enso, men i og med at Finland ikke har olje, så har man vært nødt til å fortsette faktisk å lage ting.

PASSÉ: Finske Pirka, i Robert Stoltenbergs skikkelse. Foto: Jan Johannessen / VG

Og så har Finland et forsvar, et ekte og ordentlig forsvar. Jeg har tre sønner som alle er, eller blir, vernepliktige i Finland.

Eldstemannen har nå fått tilbud om førstegangstjeneste i Skjold i Troms. Han har ennå ikke bestemt seg om veien går dit – eller til Karjalan prikaati i finske Karelen. Jeg krysser fingrene for at han velger det siste. Det er lite som ville gjort meg stoltere.

I kveld er jeg også rørt og stolt når jeg får sette meg ved kongens bord i anledning president Stubbs statsbesøk. Han representerer nemlig alt det Finland er for meg og min generasjon.

Det stikk motsatte av fjernsynsteater.