Farvel til grevje og allonge – nye ord har kommet inn i ordbøkene

8 hours ago 5

Åtte ansatte i redaksjonen ved Universitetet i Bergen har gått gjennom 200.000 ord fordelt på de to skriftspråkene. Noen ord er kastet ut, mange flere er tatt inn.

Basselusk er for eksempel et nytt ord. Det betyr bakterier og brukes mest av barn og småbarnsforeldre.

– Det ordet er jeg fornøyd med. Det blir brukt i dagligtalen, men ikke skriftlig. Dermed har det aldri kommet inn i ordboka, sier Klara Sjo.

Hun er redaktør for Bokmålsordboka og Nynorskordboka, som nå kommer i nye, reviderte versjoner.

Beredskapsvenn og kalabalik er ikke med

Hun er leksikograf. Det er, ifølge Bokmålsordboka, en person som driver med vitenskapelig gransking av ordforrådet, også kalt ordboksforfatter.

Poppis og KI-generert er også nye ord, mens beredskapsvenn, som Språkrådet kåret til årets ord i 2024, ikke er tatt med. Dette til tross for at Språkrådet eier de to ordbøkene sammen med Universitetet i Bergen.

– Beredskapsvenn er et ord som nesten ikke er i bruk. Et nytt ord må bli brukt mer enn av en liten gruppe folk i en spesifikk sammenheng for å få plass i ordbøkene, sier Sjo.

For eksempel kommer ikke alle sportsutrykk med.

– Sportsjournalister er utrolig kreative med språket. Men hvis ikke ordene de bruker går fra sportsjournalistikken og inn i annen journalistikk og allmennspråket, så står vi over, sier Sjo.

Kalabalik er et eksempel. Det kommer fra svensk og betyr hissig kamp eller oppstyr.

Fysiske bøker som ble oppdatert med mange års mellomrom. Nå er Bokmål- og Nynorskordboka bare på internett.

Nye ord, lånte ord og ord med ny betydning

Nye ord kommer fra andre språk, som å chatte. Det har fått plass. Chille, derimot, har ikke blitt et ordboksord. Ordboksord er heller ikke et ord i ordboka, men om mange bruker det lenge nok flere steder i Norge, har det en sjans.

Nye ord oppstår i norsk ved at vi setter sammen gamle ord til nye. Som vaskemaskin og fredagstaco, som begge har hatt nok gjennomslag til å bli ordboksord.

Noen ord får ny betydning. Korona sto i ordbøkene fra før, men etter 2022 kan det også bety «perioden da koronapandemien pågikk».

Koronapandemien er også et nytt ordboksord.

– Vi skal dekke ordforrådet de siste 50 årene, men ikke alle ord, sier Sjo.

Råmaterialet til ordbøkene er alt som er skrevet og utgitt i Norge, som aviser, bøker og tekster på nettet. Nasjonalbiblioteket samler inn alt av publisert materiale i Norge.

– Vi søker gjennom enorme mengder tekster og leter etter nye, men vanlige ord, sier Sjo.

Slo opp hvert tredje ord

Kjetil Rydland er ivrig bruker av de to ordbøkene.

Han er kommunikasjonsrådgiver ved UiT Norges arktiske universitet. For tre år siden, da han var 42 år, byttet han skriftspråk fra bokmål til nynorsk. Som statlig institusjon må UiT oppfylle kvoten på 25 prosent nynorsk i sin kommunikasjon, og noen pekte på vestlendingen Rydland.

– I starten måtte jeg sjekke hvert tredje ord, sier han.

Særlig kjønn var vanskelig. For i hjembyen Bergen har de bare to kjønn i språket.

– Det å vite hvilke ord som er hunkjønn, var vanskelig lenge. Nå kan jeg mer, men slår fortsatt opp bøyninger av ord, sier Rydland til forskning.no.

Rydland forstår at nye ord må være i bruk over tid før de kommer inn i ordbøkene, men mener at det ikke bør gå for lang tid.

– Det er en balansegang. Hvis det går for tregt, så kan ord ende opp som anglifiserte varianter på folkemunne, sier Rydland.

Kjetil Rydland bruker Nynorskordboka på nett hele tiden – og noen ganger Bokmålsordboka for å se hva et ord er på nynorsk.

Seks år fra A til Å

Sjo og resten av ordboksgjengen (som heller ikke er et ordboksord) har revidert ordbøkene fra A til Å. Det har tatt dem seks år.

Noen ord falt ut. Som grevje. Det betyr å sette på en del i buen fremst på hesteskoen.

Et grev er delen i buen av hesteskoen. Verbet å grevje, å sette på denne delen, finner du ikke lenger i Bokmåls- og Nynorskordboka.

Også allonge er borte nå.

– Det er et papir du fester til en veksel når det ikke er mer plass å skrive på den, forklarer Sjo.

En veksel er, ifølge Bokmålsordboka, et gjeldsbrev.

– Allonger eksisterer ikke lenger. Derfor skriver ingen om dem, og ordet faller ut av ordboka, sier Sjo.

Andre gamle ord har kommet inn. Som hermegås.

– Det er et kjempegammelt ord, men i gamle dager tenkte man nok at det ikke var viktig nok for en ordbok, sier Sjo.

Kjekt med folk som tar kontakt

De nye, reviderte ordbøkene lanseres denne uka. Men arbeidet er ikke over. Da ordbøkene kom på papir, tok det mange år mellom hver nye versjon. Nå er de heldigitale.

– Folk forventer at digitale ordbøker skal være oppdaterte. Vi får stadig e-poster fra brukere som peker på ord som mangler. Det synes jeg er kjekt. Dessuten kommer det jo stadig nye ord, sier Sjo.

Konkurrenten til de tradisjonelle ordbøkene er Google og KI.

– Vi ser at mange brukere først har søkt på nettet. Men problemet der er at de ikke kan vite om svaret er riktig eller det de trenger, sier Sjo.

Foretrekker Google og KI

Tone Marie Hognestad foretrekker å søke på nettet. Hun er veterinærstudent, og i studiet treffer hun på nye og ukjente ord og begreper som må forklares. Da slår hun opp i Google Translate og ChatGPT.

– ChatGPT både oversetter og forklarer. Det er ganske nyttig for medisinske uttrykk, sier hun.

Hognestad får hjelpen hun trenger med disse verktøyene.

– Men de må brukes kritisk. ChatGPT er litt selvgod og mener selv den gir gode forklaringer. Det er litt skummelt.

Tone Marie Hognestad mener hun ikke har behov for de tradisjonelle ordbøkene, som Bokmålsordboka og Nynorskordboka. – Jeg brukte dem da jeg gikk på skolen, men ikke i voksen alder, sier hun.

Dumme feil

Kjetil Rydland googler ord iblant.

– Men da kommer jo ordbøkene opp som treff uansett. Dessuten vet jeg at de har høy kvalitet og at de er laget av folk på Universitetet i Bergen som vet hva de holder på med, sier Rydland.

I ordboka får du både bøyning og forklaring på hva ordet betyr. Som at flere barn som hermer etter hverandre, er hermegjess.

– Det gjør at svarene blir grundigere.

Rydland bruker også KI-verktøy, særlig til oversettelse fra engelsk eller fra bokmål. Men han er skeptisk til om store teknologiselskaper håndterer et lite språk som nynorsk godt nok.

– KI er til god hjelp, men jeg ser at de gjør dumme feil. Enn så lenge stoler jeg mer på mitt eget hode og ordbøkene enn på KI.

Fra hele verden – nesten

Nettsidene til Bokmålsordboka og Nynorskordboka har fire millioner oppslag på ord i en vanlig måned. I tillegg finnes ordbøkene i en app og kan lastes ned til bruk uten nett.

Brukerne kommer fra hele verden.

USA, Polen, Tyskland og Sverige topper statistikken over oppslag i ordbøkene fra utlandet.

– Faktisk er det bare to land som det ikke har kommet noen søk fra. Det er Vest-Sahara og Den sentralafrikanske republikk. Det er nesten sånn at vi lurer på om vi må reise dit og gjøre noen oppslag derfra, sier Klara Sjo.