6 prosent av pasientene står for halvparten av kostnadene

– En liten gruppe pasienter – ofte eldre med flere eller alvorlige helseproblemer – har en tendens til å bruke langt mer sykehusbehandling enn gjennomsnittspersonen, sier forsker.

Mange av pasientene med omfattende behov trengte også mye behandling i 2023 og 2022. (Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB)

2,15 millioner pasienter ble behandlet for fysiske sykdommer i spesialisthelsetjenesten i 2024.

Men utgiftene er skjevt fordelt.

Bare 125.000 pasienter sto nemlig for halvparten av kostnadene, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Dette utgjør bare seks prosent av alle pasientene som fikk behandling.

Forsker Adnan Kisa peker på et etisk dilemma. (Foto: Høyskolen Kristiania)

Lignende mønster over hele verden

– Det kan høres dramatisk ut, men det er faktisk et godt dokumentert mønster i helsesystemer over hele verden, skriver Adnan Kisa til forskning.no.

Han er professor i helsepolitikk og økonomi ved Høyskolen Kristiania.

Land som USA og England har sammenlignbare tall.

– En liten gruppe pasienter – ofte eldre med flere eller alvorlige helseproblemer – har en tendens til å bruke langt mer sykehusbehandling enn gjennomsnittspersonen, forklarer Kisa.

Et etisk dilemma

Andelen på seks prosent har holdt seg ganske stabil over flere år, skriver SSB.

Statistikken viser at mange av dem er eldre. Rundt 60.000 var over 70 år.

Mange av disse pasientene har kort tid igjen å leve.

I løpet av fem år dør typisk 35 til 39 prosent av pasientene i denne gruppen. Dette tallet er bare 9 prosent blant alle pasienter som besøker spesialisthelsetjenesten.

Her ligger det et etisk dilemma, ifølge Kisa.

– Vi bruker ofte store ressurser på å behandle mennesker som kanskje ikke har så lang tid igjen å leve. Det betyr ikke at vi skal slutte å gi behandling – absolutt ikke. Å nekte hjelp fordi noen er gamle eller syke, strider mot verdiene våre. 

– Men vi må også spørre: Gir vi alltid den riktige typen hjelp? spør professoren.

Fire grep som kan bedre systemet

Kisa tror disse fire grepene kunne ha bedret systemet i Norge:

1. Prioritere forebygging og tidlig innsats.
2. Bygge ut lokal og hjemmebasert omsorg.
3. Bruke data mer aktivt for å identifisere pasienter som står i fare for å få store og sammensatte behov, slik at vi kan sette inn tiltak tidligere.
4. Styrke den palliative omsorgen, særlig for dem som har begrenset tid igjen, for å gi verdighet og lindring i stedet for intensiv sykehusbehandling.

– Ved å fokusere på disse områdene, kan vi bidra til å sikre at det norske systemet støtter dem som trenger det mest, uten å overbelaste resten av systemet i prosessen, sier Kisa.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev