Fallende produktivitetsvekst : – Landet blir ikke fattigere

Bør vi være bekymret for produktivitetsutviklingen? Her er to økonomer uenige.

De siste 15 årene har produktivitetsveksten falt i Norge. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Produktivitetsveksten har både her til lands og hos våre viktigste handelspartnere falt de siste 15 årene, noe Finansdepartementet blant annet har skissert i den årlige Perspektivmeldingen.

Det er mange måter å måle produktivitet på, som forteller oss hvor godt vi utnytter ressursene i samfunnet.

Vanligst er såkalt arbeidsproduktivitet, som måler hvor mye produksjon man får ut av hvert utførte timeverk.

– Mange blander sammen vekst og nivå. Norge har et av verdens høyeste produktivitetsnivåer. Landet blir ikke fattigere fordi produktivitetsveksten på fastlandet er lavere enn før, sier Olav Slettebø, økonom i nasjonalregnskapsseksjonen i Statistisk sentralbyrå (SSB), til E24.

– Optimistisk

Slettebø påpeker at produktivitet er et internasjonalt fenomen, og at trendveksten har falt like mye hos våre handelspartnere, sett under ett, som i Norge.

– Norge er et lite land med 5,5 millioner innbyggere. Det er optimistisk å tro at Norge over tid skal ha både høyere nivå og vekst enn alle andre land. Man kan gjerne håpe det og nevne det i sin aftenbønn, men det er mye å be om, sier han.

I Perspektivmeldingen beskriver Finansdepartementet hvordan det å få flere ut i arbeid kan påvirke produktivitetsveksten negativt.

«Dersom alle som kan, får bruke sin arbeidsevne, øker verdiskapingen per person selv om produktiviteten målt som verdiskaping per timeverk i gjennomsnitt kan bli lavere», står det i perspektivmeldingen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Bør det være villet politikk å få produktiviteten opp?

– Nja. Målet for en rasjonell politikk må være samfunnsøkonomisk effektivitet, ikke maksimal produktivitet. Regjeringen har som mål å få flere inn i arbeid. Målet er fornuftig, men etter alt å dømme står det i motsetning til eventuelle ambisjoner om økt produktivitetsvekst, sier Slettebø.

– Hvis vi skulle ført en politikk for maksimal produktivitet, burde vi legge ned alle næringer unntatt petroleum og finans, fastslår han.

Han tror likevel mange reformer kan tenkes å ha en svakt positiv effekt på produktiviteten.

– Og flere av disse vil være fornuftige å gjennomføre. Men i makro snakker vi her om små effekter. De fleste undervurderer i hvor stor grad produktivitet drives av internasjonale forhold som er langt utenfor norske politikeres rekkevidde, sier han. 

Veldig bekymret

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 mener vi har all grunn til å være bekymret for svakere produktivitetsvekst i Europa sammenlignet med USA og Kina.

– Det handler særlig om at man ikke får til å transformere den innovasjonen som skjer innen AI. Du får ikke gjort det til noe kommersielt du kan tjene penger på, og man får ikke selskaper til å skalere opp. Det gjelder særlig i Norge, sier hun og legger til at dette har blitt forverret med økt norsk eierbeskatning.

– Hvor bekymret bør vi være for utviklingen i produktiviteten?

– Veldig. I tillegg til at økt eierskatt forstyrrer kapitalallokeringen og gjør det vanskelig for oppstartsbedrifter å vokse, rammer du også de med risikovillig kapital som kan gå inn med penger i sånne bedrifter. For mange flytter kapital ut av landet, og for mange talentfulle gründere, investorer og bedriftsledere flytter ut. Det blir en negativ spiral. For å skape en god og produktiv økonomi så trenger du innovasjon, sier Holvik.

Holvik viser til at man i Norge har valgt å øke offentlig sektors andel av økonomien «betydelig mer» enn flere andre land.

– I offentlig sektor har du ingen mekanisme for å legge ned aktivitet som ikke er effektiv. Når du øker aktiviteten i den sektoren med lavest produktivitet, trekker du den ned i hele økonomien.

– Hva tenker om du de som mener vi er en liten økonomi som er prisgitt utvikling i utlandet når det kommer til produktivitet?

– Det er en vanvittig passiv holdning. Det vi kan gjøre, er å lære av de landene som lykkes, særlig av USA. De har vist at de klarer å få frem nye, store teknologibedrifter og har økt produktivitetsvekst og høy BNP-vekst, sier Holvik.

Lavproduktive blir støtt ut

I debatten om den fallende produktivitetsveksten i Norge blir det også trukket frem at vi har hatt lavere produktivitetsvekst enn i USA.

Slettebø i SSB sier USAs produktivitetsvekst relativt til andre land ofte misforstås, og han viser til to årsaker:

• Når man regner arbeidsproduktivitet, deler man antall sysselsatte eller utførte arbeidstimer på det som produseres. I EU har antall sysselsatte vokst mye mer enn i USA.

– Hvorfor? Jo, fordi millioner arbeidere i USA mistet jobben under finanskrisen i 2008 og pandemiutbruddet i 2020. I EU beholdt de i større grad jobben. Sysselsettingsandelen i EU har vokst 9–10 prosentpoeng siste par tiår, mens den har stagnert i USA, sier Slettebø.

– Dette går hånd i hånd med høy produktivitetsvekst i USA og moderat i EU. Det er som regel de «lavproduktive» som først blir støtt ut av arbeidslivet, sier Slettebø.

• Statlig pengebruk

– De siste fem årene har USAs vekst vært drevet av ekstremt ekspansiv finanspolitikk. Statsgjelden i USA har vokst med et helt norsk oljefond hvert år. Mens store europeiske økonomier som Tyskland fører overdrevent stram finanspolitikk, sier SSB-økonomen.

Venter lav vekst fremover

Finansdepartementet legger i Perspektivmeldingen til grunn at produktivitetsveksten vil holde seg lav også i årene fremover, mens flere faktorer kan gjøre den enda lavere:

• Økte geopolitiske spenninger
• Klimaendringer
• Omstilling til nullutslippssamfunn

Samtidig vil blant annet innovasjon innen informasjonsteknologi og AI kunne løfte produktiviteten.