Færre får hjernehinne­betennelse og blod­forgiftning

3 weeks ago 12


Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Innlemmingen i barnevaksineringsprogrammet har beskyttet barn, men også eldre, sier forsker Rebecca Ashley Gladstone. (Foto: Anne Wennberg / UiO)

Det er en tydelig effekt av at pneumokokksykdom har vært en del av vaksineringprogrammet for barn siden 2006.

Det var over 1.000 tilfeller per år før introduksjonen i barnevaksineringsprogrammet. I 2022 og 2023 var det cirka 600 per år.

– Nedgangen er spesielt tydelig blant barn under 10 år. I denne aldersgruppa var det for eksempel 136 tilfeller av invasiv pneumokokksykdom i 2005 mot 40 tilfeller i 2022 og 27 tilfeller i 2023, forteller forsker Vegard Eldholm ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Dette viser en studie der blant andre FHI og Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo (UiO) samarbeider.

Pneumokokker forårsaker også ofte lungebetennelse, men det er hjernehinnebetennelse og blodforgiftning som er meldepliktig til helsemyndighetene. 

Disse bakteriene er for øvrig også en vanlig årsak til bihulebetennelse og mellomørebetennelse hos barn.

Vegard Eldholm er forsker ved FHI. (Foto: Kristian Alfsnes / FHI)

Vaksinen beskytter flere risikogrupper

– Det viktigste vi ser i våre genom-analyser er at innlemmingen i barnevaksineringsprogrammet har beskyttet barn, men også eldre. Når færre barn blir syke, gir det også mindre smitte til for eksempel deres besteforeldre, som også er en sårbar gruppe, forteller forsker Rebecca Ashley Gladstone ved UiO.

Materialet med prøver går helt tilbake til 1980-tallet. Forskerne har studert dette siden 2018. Det gir mye kunnskap om utviklingen av pneumokokkbakteriene. 

Det gir også grunnlag for å utvikle vaksinen videre.

Bakteriens kapsel er avgjørende

På utsiden av pneumokokkene er det en kapsel av det som kalles polysakkarider. På mange måter tilsvarer det piggproteinet vi hørte så mye om under pandemien. 

Dette var også en av årsakene til at viruset stadig utviklet seg og skapte nye varianter.

– Det er nettopp denne kapselen pneumokokkvaksinen gjenkjenner. Dagens vaksine kjenner igjen 13 av nærmere 100 eksisterende kapseltypene, eller serotyper som man kaller grupper av pneumokokker med lik kapsel. Disse 13 serotypene ble i sin tid valgt ut fordi de oftest forårsaket alvorlig sykdom, forklarer Eldholm.

Vaksineringen med PCV (Pneumococcal Conjugate Vaccine) har redusert forekomsten av invasiv pneumokokksykdom både i unge og gamle. 

Studien viser også at pneumokokkene sakte, men sikkert kan slippe unna ved å tilegne seg nye serotyper, eller ved at sykdom forårsaket av sjeldne serotyper, øker i frekvens.

Nye vaksiner er på vei

– Studien viser at kontinuerlig overvåkning av pneumokkpopulasjonen er svært viktig. PCV-13 er nemlig ikke den eneste tilgjengelige pneumokokkvaksinen. Ved å studere hvordan pneumokokkene endrer seg over tid, har vi et mye bedre grunnlag for å velge den beste mulige vaksinen til vaksineringsprogrammene ved neste korsvei, forteller Gladstone.

Hun legger til at nye vaksiner med flere kapseltyper er på trappene. Den siste med 20 kapseltyper ble godkjent av Europakommisjonen i år.

Referanse:

Vegard Eldholm mfl.:  A genome-based survey of invasive pneumococci in Norway over four decades reveals lineage-specific responses to vaccination. Genome Medicine, 2024. Doi.org/10.1186/s13073-024-01396-3

Studien – et dypdykk i pneumokokker

Vegard Eldholm har sammen med blant andre Rebecca Ashley Gladstone, i avdeling for Biostatistikk ved IMB, publisert en artikkel i Genome Medicine. NMBU har også deltatt i arbeidet med å dypdykke i gamle pneumokokker, som har vært sendt inn fra norske sykehus og oppbevart i kjelleren hos FHI i flere tiår.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Read Entire Article