Er naturreligioner mer naturvennlige?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Fiskere i Vietnam har festivaler og bygger templer til ære for hvalene de jakter. (Foto: Aike Rots)

– Jeg skjønner at folk liker tanken, sier forsker.

De siste tiårene har antropologer, religionsvitere og filosofer vist en økende interesse for det som kalles animisme: ideen om at mennesker, dyr, trær, planter, steder og objekter i naturen har en form for sjel.

Kan slike religiøse tradisjoner hjelpe oss å løse de store problemene vi står overfor med klimaendringer og naturkrise? 

– Jeg skjønner at folk liker tanken, sier Aike Rots, professor i Japanstudier ved Universitetet i Oslo. 

– Men vi finner ikke gode eksempler på at animistisk tro kan hjelpe oss på en måte som fører til de systemendringene som trengs. 

AVVISER AT TRO HJELPER KLIMA: Aike Peter Rots er professor i Japanstudier ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Rots har tidligere sett etter svar i den japanske shinto-religionen. 

– Det var skapt et bilde av at shinto er en gammel naturreligion som kan brukes for å løse eller takle dagens miljøproblemer. Den tanken oppsto på 1990- og 2000-tallet, men har ikke ført til store endringer i forbruk eller klimapolitikk i Japan, sier han. 

Havguder som bader i plast 

Nå har han og forsker Nhung Lu Rots lett videre etter svar, blant annet hos hvaltilbedende fiskersamfunn i Vietnam. 

Det har resultert i det som nylig ble kåret til årets artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Humanities: When Gods Drown in Plastic.

– Mange vietnamesiske fiskere tenker på hvaler som en inkarnasjon av havguden. De har festivaler og bygger templer til ære for hvalene, sier Rots. 

Fiskerne langs kysten av Vietnam lever tett på både klimaendringer og naturkrise. De rammes av overfiske. Strendene flommer over av plast fra elver og fra havet. Erosjon kan vaske bort de turistvennlige strendene. 

– Da ber de havguden, hvalen, hjelpe dem med å få sanden tilbake. De er veldig bevisste på det, og de bekymrer seg, men det er vanskelig å leve miljøvennlig i den verden vi lever i dag, sier Rots. 

Det er nemlig ikke lett å finne spor av bærekraft og miljøtiltak i de konkrete handlingene deres. 

De fisker med garn laget av plast. Noen av ritualene til ære for hvalguden innebærer å kaste plastflasker i havet. Samtidig har verken Rots eller kollegaene hans funnet refleksjoner rundt det at denne plasten er en trussel for nettopp hvalen. 

Religiøse verdier har begrenset påvirkningskraft 

Rots peker ikke på dette for å kritisere de vietnamesiske fiskerne. Snarere tvert imot. De har ikke så mye valg. 

– Noen vestlige forskere har forventninger om at religiøs etikk og religiøse verdier kan hjelpe oss å leve på en mer miljøvennlig måte, kanskje til og med løse noen av disse problemene. Jeg syns det er problematisk når man ser på hva folk faktisk gjør. Fordi det er så vanskelig å leve annerledes. 

Det er ikke noen automatikk i at det å ha en animistisk tilnærming til verden fører til miljøvennlige handlinger. 

Fiskere langs kysten av Vietnam ber til hvalguder og lever tett på klimaendringer og naturkrise. Her vises et hvaltempel, en hvalgrav og søppel på en strand. (Foto: Aike Rots)

– Verden er fortsatt avhengig av fossilt brensel. Vi kan ikke forvente at religiøse verdier eller ritualer kan gi oss en vei ut av dette. Fordi vi er alle en del av det systemet. 

– Rollen religiøse verdier eller religiøs praksis kan spille i dette, er kanskje mer begrenset. For eksempel ser det ikke ut til at Den norske kirke har klart å påvirke den norske regjerings energipolitikk i særlig grad, sier Rots. 

Tror på dyrs sjel, men jakter likevel 

Troen på at dyr, planter, fjell og hav har en sjel eller noe tilsvarende, gjør ikke at man nødvendigvis verner dem. Men det kan i det minste innebære en form for takk og litt ærbødighet. Man utfører noen ritualer før man hogger ned skogen. Men man hogger den ned. 

Rots kollega Florence Durney har forsket på et fiskerisamfunn i Indonesia der de tror at forfedrenes ånder lever videre i hvalene. Det hindrer dem ikke i å drepe hval. De trenger dem. De må bare passe på å utføre de riktige ritualene. 

– At man anerkjenner at dyrene også er ånder, at de har en vilje, betyr ikke at man ikke dreper dem, sier Rots. 

– Det jeg er interessert i, er disse ritualene som hjelper oss å leve videre, som hjelper oss å forholde oss til verden rundt oss. Jeg tenker at vi trenger ritualer, og vi skaper nye hele tiden. 

Kildesortering er også et ritual 

Det handler ikke bare om offergaver til hvalguder. Rots ser også på vår egen kildesortering som et slikt ritual. 

– Det er stor debatt om kildesortering har effekt, og det er også dem som mener at bidrar til å individualisere ansvaret. Det er egentlig bare en liten ting som ikke har så mye effekt. Men jeg tenker heller på kildesortering som en rituell handling. 

Kanskje hjelper det oss med å ordne verden og bli litt bevisst på situasjonen vi er i. Kanskje får vi en følelse av at vi gjør noe. 

– Og det kan ha verdi, men det er ikke en løsning for de store utfordringene vi har i dag med klimaendringer og naturkrise. Verken kildesortering eller buddhistiske ritualer løser dette problemet.

– Det betyr ikke at det ikke er verdifullt. Men endringer som virkelig skal monne, må komme fra andre steder. Da trenger vi politisk mobilisering og systemendring, sier Rots. 

Referanse:

Aike P. Rots og Nhung Lu Rots: When Gods Drown in Plastic: Vietnamese Whale Worship, Environmental Crises, and the Problem of Animism. Environmental Humanities, 2023. Doi.org/10.1215/22011919-10745957