Er den norske klimaloven god nok?

1 day ago 5

– Klimaloven vår sier at vi må kutte utslippene. Men den sier ikke hvordan vi skal gjøre det, sier forsker.

Norge fikk en egen klimalov i 2017. Folk er uenige om loven holder eller ikke. (Illustrasjon: Ingrid Schou)

Visste du at Norge har en klimalov?

Loven sier at vi skal kutte nesten alle klimagasser innen 2050.

Målet er viktig i møte med klimaendringene. Men er loven bra nok?

– Nei, den er ikke sterk nok, sier forsker Erlend Hermansen.

Forskerne sammenlikner kutt i klimagasser med maraton. – Du kan ikke bare rusle i starten og spurte hele lengden på slutten, sier forskeren Tor Håkon Jackson Inderberg.

Hvorfor?

Forsker Tor Håkon Jackson Inderberg forklarer hvorfor.

– Klimaloven vår sier at vi må kutte utslippene. Men den sier ikke hvordan vi skal gjøre det jevnlig underveis.

Forskerne mener at det gjør Norges klimalov til en av de svakeste i vår del av verden.

– Vi har ingen ekspertgruppe som sier ifra om det ikke blir gjort heller, sier Hermansen.

Forskerne synes at det blir for slapt.

– Da kan vi jo bare utsette kuttene til senere, sier Inderberg.

Norge fikk en klimalov i 2017.

Som å løpe maraton

Å kutte utslipp kan sammenlignes med å løpe maraton.

– Du kan ikke bare rusle i starten og spurte hele lengden på slutten, sier Inderberg.

– Da bruker du for lang tid på å komme i mål, sier Hermansen.

Forskerne er enige: Det er lurere å løpe jevnt og trutt.

Skal det skje, mener de at politikerne må komme på banen.

– En klimalov høres bra ut, men den må fungere bra også, sier Hermansen.

Norge kjøper klimakvoter av andre land. Da lover landene å kutte egne utslipp for oss. – Regjeringen vil at Norge skal være gratispassasjerer, sier Arild Hermstad, leder i Miljøpartiet De Grønne.

Verdens beste klimalov

– Loven vår har blitt inspirert av Storbritannia, sier Hermansen.

Og det bør vi fortsette å bli. Loven deres blir kalt verdens beste klimalov.

– Men vi har dessverre bare en dårlig kopi, sier han.

Loven deres sier dette:

Hvor mye utslipp skal kuttes.
Hvor mye kan slippes ut i ulike perioder.
Eksperter som sjekker om målene blir nådd.

– Klimaloven er viktig. Det sier Siv Fjørtoft fra Klima- og miljødepartementet.

Halvert utslippene sine

Hermansen forklarer at Storbritannia har delt opp kuttene i etapper.

– Så blir de enige om hvordan de kan få det til, sier han.

Storbritannia kan ikke bare utsette kuttene.

– Da får de med ekspertene å gjøre. De må kutte år for år, sier Inderberg.

Storbritannia har halvert utslippene sine siden loven kom i 2008.

Hvorfor er ikke loven vår bedre?

– Olje og gass er viktig for politikerne i Norge, sier Inderberg.

Norge tjener masse på å selge olje og gass til andre land. Men det fører til klimagasser.

Forskning viser at 36 selskaper står for halvparten av forurensningen i verden.

Det norske oljeselskapet Equinor er på lista.

– Mange politikere er redde for at en sterkere klimalov skal gjøre det vanskeligere for oljesektoren her, sier Hermansen.

Erlend Hermansen forsker på klimapolitikk ved Cicero.

Hva ville forskerne gjort?

– Hva ville dere gjort om dere kunne lage en ny klimalov?

– Laget en lov som sier tydelig hvor mye Norge må kutte i ulike etapper, sier Hermansen.

Inderberg ønsker seg et ekspertpanel.

– De må sjekke om vi faktisk er i rute, sier han.

Hermansen mener at Regjeringen bør fortelle folket og Stortinget hvordan jobben går.

Forskerne tror at det kan gjøre det lettere for Norge å nå klimamålene.

– Hittil har vi ikke nådd noen av Norges klimamål, sier Inderberg.

Tor Håkon Jackson Inderberg forsker på klimapolitikk ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Loven er viktig

Ung.forskning.no har hørt med Klima- og Miljødepartementet.

De har det største ansvaret for klimapolitikken i landet vårt.

– Forskerne sier at Norges klimalov er en dårlig kopi. Hva mener dere om det?

– Norge var blant de første landene som fikk denne typen klimalov, sier Siv Fjørtoft. Hun er talsperson for departementet.

Hun sier at loven inneholder klimamål. Den bidrar også til at Regjeringen må fortelle åpent om klimapolitikken.

– Loven er viktig, sier hun.

Gratispassasjer?

Fjørtoft sier at klimaloven fikk et nytt mål før sommeren.

– Utslippene skal kuttes med 70–75 prosent innen 2035, sier hun.

Arild Hermstad er leder for Miljøpartiet De Grønne. Han er misfornøyd.

Han sier at målet gjør så Norge slipper å kutte mer i egne utslipp.

– I stedet kan vi bare kjøpe kvoter i afrikanske land og EU, sier han til nettavisen E24.

Det betyr at Norge kan betale andre land for å kutte utslipp.

Et eksempel er at vi betaler Zambia for å bygge solcellepaneler.

– Regjeringen vil at Norge skal være gratispassasjer, sier Hermstad.

Read Entire Article