Har militær aktivitet i Arktis økt etter 2022?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.

En forsker har undersøkt om den russiske og vestlige militære aktiviteten i Arktis har økt som følge av krigen i Ukraina.

– Økt, vestlig tilstedeværelse kan på sikt trigge sterkere reaksjoner fra Moskva, advarer forsker. (Foto: Forsvaret)

Etter Russlands invasjon av Ukraina og anneksjonen av Krim i 2014, fortsatte handel, diplomati og samarbeid i Arktis stort sett som før. 

Etter 2022 endret alt seg: Vestlige sanksjoner mot Russland stoppet mye samarbeid, også i Arktisk råd. Hva skjedde militært?

Karsten Friis er forsker ved NUPI. Han har analysert hvordan militær aktivitet i det europeiske Arktis har utviklet seg før og etter 2022. 

Studien utfordrer antagelser om militær eskalering i nord som følge av Ukraina-krigen. 

Nye russiske ubåter i nord

Ingen stat har større militær kapasitet i Arktis enn Russland. Ubåtene på Kolahalvøya skal kunne gjengjelde et angrep om Russland blir utsatt for et atomangrep.

Russland vil beskytte området ved å etablere et trygt operasjonsområde i Barentshavet, skjermet mot fiendtlige styrker.

– De russiske luft- og sjøstyrkene er i stor grad bevart. Moderniseringen av flåten fortsetter som før invasjonen. Blant annet med innføring av nye klasser ubåter, forklarer Friis.

Disse moderne ubåtene er særlig bekymringsfulle for Vesten. De er blant annet designet for å være vanskelige å oppdage når de opererer i dyphavet, utdyper hun.

Ubåtene er utstyrt med strategiske, ballistiske kjernefysiske missiler. De er primært rettet mot USA. I tillegg kan noen være utstyrt med kryssermissiler som kan ha atomstridshoder.

Etter 2022 har imidlertid Russlands bakkestyrker i regionen blitt svekket.

– Store deler av landstyrkene har blitt overført til Ukraina. Ifølge vestlig etterretning er disse redusert til omkring 20 prosent av tidligere kapasitet, forklarer Friis.

USA og Storbritannia har gjenopptatt øvelser

NATO og allierte har økt sin militære aktivitet i Arktis.

– USA og Storbritannia har gjenopptatt øvelser i Barentshavet. De har vært pauset siden 1980-tallet, sier Friis.

I tillegg brukes strategiske bombefly fra det amerikanske Bomber Task Force-programmet fremdeles regelmessig i øvelser med nordiske allierte, fortsetter Friis.

Antallet havnebesøk av atomdrevne ubåter og marinefartøy i Norge og Island har også økt.

NATO-utvidelsen markere et viktig skifte

NATO-utvidelsen med Finland i 2023 og Sverige i 2024 er et viktig skifte. 

Selv om begge land lenge har samarbeidet med NATO, gir medlemskapet en klarere ramme for felles planlegging i nord.

– Norge følger en bevisst linje for å begrense alliert øving i østlige deler av Finnmark. Og allierte øvelser skjer i god avstand fra russisk territorium, sier Friis.

Det er et forsiktig, men tydelig signal om tilstedeværelse og beredskap, uten intensjon om eskalering, fortsetter han.

Både Russland og NATO viser tilbakeholdenhet

Friis’ analyse viser at militær aktivitet i Arktis i stor grad har holdt seg stabil. Dette til tross for økt politisk spenning og militær opprustning på begge sider.

– Både Russland og NATO viser strategisk tilbakeholdenhet. Den militære aktiviteten i regionen preges av kjent praksis, sier Friis.

Det har vært noen mindre endringer i kapasitet og øvingsmønstre. Men disse er begrenset. 

– For eksempel opererer både amerikanske og britiske fartøyer langt mer i for eksempel Middelhavet, forklarer han.

Funnene i artikkelen kan gi grunn til forsiktig optimisme: Det er store endringer i Europas sikkerhetsbilde. Men Arktis har ikke blitt en ny sone for militær konfrontasjon.

– Det militære samspillet i regionen preges fortsatt av gjensidig anerkjennelse av risikoen av eskalering. Spesielt i lys av de strategiske atomvåpnene i området, sier Friis.

Arktisk unntakstilstand?

Samtidig understreker Friis at fremtiden er usikker.

– Den pågående krigen i Ukraina kan føre til endringer i russisk prioritering. Økt vestlig tilstedeværelse kan på sikt trigge sterkere reaksjoner fra Moskva, advarer han.

Ukraina-krigen har også fått direkte konsekvenser i Arktis. Russland bruker flyplasser på Kola som baser for fly som bomber Ukraina. Og Ukraina har ved noen anledninger klart å sende droner helt opp til disse.

I artikkelen konkluderer Friis likevel med at det per i dag ikke er en smitteeffekt fra Ukraina-krigen til det europeiske Arktis. Andre regioner som Svartehavet og Baltikum har økt risiko. I Arktis er den militære aktiviteten kontrollert. Samtidig viser landene et ønske om å beholde tilstanden uforandret.

Men den relative stabiliteten er ikke gitt.

– Det sikkerhetspolitisk landskapet er preget av uro og uforutsigbarhet. Da er det viktig at Norge fortsatt aktivt bidrar til å bevare Arktis som et område med lav spenning, sier Friis.

Referanse:

Karsten Friis: Arctic Spillover? Military Signalling in the European Arctic Before and After the Full-Scale Invasion of Ukraine. Scandinavian Journal of Military Studies, 2025. Doi.org/10.31374/sjms.375