En spiddet grevling og en isbjørnunge som angriper, kan bli årets naturbilde

1 week ago 10


Blant de nominerte til årets publikumspris er blant annet dette blinkskuddet av en spiddet honninggrevling. (Foto: ©David Northall/Wildlife Photographer of the Year)

Her er noen av bildene som er nominert til publikumsprisen i fotokonkurransen Årets Wildlife Photographer 2024.

Honninggrevlingen som prøver å utfordre et sørafrikansk hulepiggsvin, er ikke lettskremt. Til tross for at den har fått pigger over hele kroppen, kommer honninggrevlingen tilbake for å fullføre jobben.

Men uvanlig er det ikke. Honninggrevlingen, som finnes i Botswana, er kjent for å jakte på dyr som er dobbelt så store som den selv.

Det stikkende møtet er bare ett av bidragene i kategorien People's Choice Award 2024 i konkurransen Wildlife Photographer of the Year hos Natural History Museum i London.

Med bidrag fra 117 land har juryen nominert 25 bilder, som du kan stemme på her.

Vinneren kåres i februar 2025. 

Bakholdsangrep

En isbjørnunge prøver seg på et mislykket bakholdsangrep på en havhest som ser ut til å gå på vannet.

Fotograf Erlend Haarberg var på Svalbard da en isbjørnhunn og ungene hennes samlet seg rundt et hvalrosskadaver. Isbjørnungen lekte seg med tang. Så fikk den øye på havhesten i vannskorpen og prøvde å angripe fuglen, uten å lykkes. 

Haarberg er blitt årets naturfotograf i Norge seks ganger, er tidligere europeisk mester i naturfoto og ble kåret til årets fuglefotograf i 2022.

 En havhest, som er en måkelignende fugl, ser ut til å løpe på vannet.

«Neiii!», ser den skuffede bjørnen ut til å tenke. (Foto: ©Erlend Haarberg/Årets viltfotograf)

– Kom igjen!

Den er nesten ikke synlig, så liten er den. Men en gekko står trassig foran en bleksanghauk på bildet tatt i Kgalagadi Transfrontier Park i Sør-Afrika.

Fotograf Willie Burger van Schalkwyk måtte se på da den modige gekkoen tok opp kampen mot konkurrenten. Gekkoen overlevde ikke, men motet dens er udødeliggjort på dette bildet.

Brunt ørkenlandskap. En liten, lysebrun gekko til venstre rekker bare en sjuendedel opp på ørnen som lander ved siden av den med vingene oppe.

David mot Goliat. (Foto: © Willie Burger van Schalkwyk/Wildlife Photographer of the Year)

Når det bare klør

Det er lite som er bedre enn å klø der det virkelig klør. Det var kanskje omtrent det denne hvithvalen tenkte da den klødde seg for å bli kvitt døde hudceller.

Mark Williams tok bildet langs Nordvestpassasjen i den arktiske skjærgården, hvor hundrevis av hvithval møtes, sosialiserer og eksfolierer huden. Passasjen er nemlig en trygg havn der hvithvalene er langt unna spekkhoggere.

En hvithval ligger i vannskorpen med halefinnen opp mot hodet.

«Ahhh!» (Foto: © Mark Williams/Wildlife Photographer of the Year)

En veldig privat stund

Det var en sen kveld i skogen på Sơn Trà-halvøya i Vietnam da fotograf Ivan Ivanek fikk øye på de to rødbeinte kostymeapene. Apene finnes bare i Vietnam, Laos og Kambodsja og er truet på grunn av tap av levesteder, jakt og ulovlig kjæledyrhandel.

Fotografen brukte flere dager på å lete etter spor etter aper. Da han til slutt fant de to apene i gang med å pare seg, var det en «uventet grasiøs affære», sier han i pressemeldingen.

To aper sitter tett inntil hverandre i et tre. De er grå, med gult ansikt og svart og rød bakende.

To aper som parer seg. (Foto: © Ivan Ivanek/Wildlife Photographer of the Year)

Et likeverdig møte i myra

I Louisiana i USA har en amerikansk biolog kamuflert seg i hvitt tøy og med falskt nebb for å komme tettere på den utrydningstruede trompetertranen.

Biologen måtte være rask til å erstatte GPS-senderen på tranens bein. Den hjelper forskerne med å spore fuglene for å lære mer om dem.

 Høy, hvit trane.

Menneskelig trane møter ekte trane. (Foto: © Michael Forsberg/Årets viltfotograf)

Falt ned fra himmelen

En sommermorgen gikk Carlo D'Aurizio forbi den lille bekken han hadde besøkt mange ganger i Majella nasjonalpark i San Bartolomeo-dalen i Italia. Han regnet med å få se vakre sommerfugler flakse rundt, men ble i stedet møtt av det som ser ut som et stilleben av døde sommerfugler og nattsvermere.

Siden det ikke hadde vært uvanlig varmt og heller ikke noen stormer dagene i forveien, vet ikke Carlo D'Aurizio hvorfor insektene døde.

En stor, stripete svart og hvit sommerfugl, tre lyseblå, tre hvite og en oransje sommerfugl med svarte prikker ligger med vingene utslått mot grå og grønn bakgrunn.

Et stilleben av død. (Foto: © Carlo D’Aurizio/Wildlife Photographer of the Year)

Den irriterende overmakten

En blåråke forsvarer sitt territorium mot en litt åndsfraværende ugle i Kiskunság nasjonalpark i Ungarn.

De to fuglene er svært forskjellige, men hekker ofte nær hverandre, fordi både reirene deres og maten de spiser, ligner hverandre.

I løpet av sin korte paringsperiode har blåråken for vane å irritere andre fugler ved å fly mot dem med lynets hastighet.

Lysegrå fugl med blå vinger stuper ned mot en brun, mindre kråke som sitter på en grein.

Irriterende type. (Foto: © Bence Máté/Wildlife Photographer of the Year)

En vakker ankomst

Kati Thanda-Lake Eyre er Australias største innsjø og en av verdens største saltsjøer. I flere måneder har vannmasser reist mer enn 1.000 kilometer fra Queensland, før de strømmer mot den store saltvannsinnsjøen sør i Australia.

Brad Leue satt i et helikopter en dag det blåste mye og prøvde å ta bilde av innsjøen. Her kan du se vannet nærme seg bredden av den store saltsjøen.

Brunt landskap med en tunge av vann til venstre og et opphold før det er mer vann til høyre.,

Vannet nærmer seg. (Foto: © Brad Leue/Wildlife Photographer of the Year)

Hvilket bilde er din favoritt?

Hvis du vil stemme på et av bildene i artikkelen eller se enda flere bilder, kan du gjøre det her. Konkurransen har flere kategorier, og her kan du se vinnere som allerede er kåret i andre kategorier. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Read Entire Article