Under ett år etter valget i EU fører en ny politisk virkelighet til stagnasjon i fremdrift for klimamål og -planer.
Lina Strandvåg Nagell
Deputy Director & Head of Policy, Bellona Europa
Publisert: Publisert:
For mindre enn 40 minutter siden
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
Mye har endret seg på ett år, også narrativene rundt klimatiltak og -ambisjoner. Flere er nå bekymret for at endringene i narrativer stikker dypere enn symbolpolitikk.
Tegn på den uheldige utviklingen har vært synlige en stund, men ble for alvor klart under den årlige State Of The European Union (SOTEU) talen 10. september i år. I talen, som kommisjonspresidenten holder årlig for Europaparlamentet, droppet president Ursula von der Leyen (VDL) like godt bokstaven D fra den ventede IDAA. Bokstaven D sto i dette tilfellet for dekarbonisering i Industrial Decarbonisation Accelerator Act.
Denne fjernede bokstaven viser godt hvordan narrativet rundt klimatiltak er endret i EU siden valget.
Ikke overraskende, handlet mye av SOTEU om forsvar av europeiske verdier og sikkerhet. Opprettelse og styrking av europeisk industri fikk mye oppmerksomhet, gjennom initiativer som Buy European og ovennevnte I (D) AA.
For de av oss som arbeider med klima i Brussel, byr endringene i narrativet på nye utfordringer.
Å bekjempe klimaendringene er i seg selv ikke nok lenger, tiltak må forankres i økt europeisk konkurransekraft, sikkerhet og forsvar.
I og for seg selv trenger ikke dette være negativt, og kan faktisk styrke kredibiliteten til mange klimatiltak som leverer på nettopp denne trippel-effekten sammenlignet med fossil- eller høyutslippsaktivitet.
Endringer i narrativet sett i sammenheng med politisk stagnasjon og endringer i klimapolitikk fra Brussel, gir likevel grunn til bekymring.
Kommisjonens forslag til endringer i klimaloven kom ut i juli i år, etter ett år med forsinkelser. Allerede i februar 2024 ble det publisert et forslag fra Kommisjonen om å sette klimamålet for 2040 på 90 % reduksjon av utslipp sammenlignet med 1990. I skrivende stund er det fortsatt ingen enighet. Dette har reelle konsekvenser for EUs rolle som klimaforkjemper. Fristen for å melde inn klimamål for 2035 før klimakonferansen i Belém (COP30) ble forbigått både i februar og september.
Til og med Kina har meldt inn utslippsreduksjonsmål, de første absolutte reduksjonsmålene i landets historie, før COP i november. De kinesiske målene er langt fra så ambisiøse som klimakjempen EU skulle ha ønsket, men kritikken faller på døve ører i en kontekst hvor EU selv ikke har rapportert inn et mål. I en internasjonal virkelighet hvor alt handler om pressmidler for å skape et «kappløp mot toppen», mister EU nå reelle påvirkningsmuligheter og kredibilitet.
Resultatet kan bli reduserte klimaambisjoner jevnt over.
VDL satte ord på utfordringen hun står overfor i state of the union: «Do we have the unity and the sense of urgency? The political will and the political skill to compromise? Or do we want to just fight between ourselves? To be paralysed by our divisions.”
Det har nemlig blitt vanskeligere å komme til enighet i Brussel. Makten har forskjøvet seg mot høyre. Et sterkere ytre høyre bryr seg ikke nevneverdig om klimakamp, og er i kamp med et splittet sentrum-høyre, som ikke ser ut til å vite hvor de vil, om stemmer. Dette skaper så langt ikke grobunn for styrkede klimaambisjoner.
Det er tenkelig at situasjonen kan bedres, sett fra klimaforkjemperes ståsted. Vi er fortsatt tidlig i VDLs andre periode, og det er fortsatt mange politiske initiativ på klima som er ventet de neste årene.
Samarbeidet og viljen til kompromiss kan endre seg med økt arbeidsmengde og forståelse av prosesser i EU for nye stemmer i EU-politikken. Det vil likevel være nødvendig å møte endrede narrativ rundt klima med økt fokus på løsninger, muligheter og hvordan lavutslippsinvesteringer også er det smarteste for Europa på lang sikt.
Manglende utvikling på klimamål for 2040 er kun er forsmak, den virkelige testen blir rammeverket post 2030, hvor det i skrivende stund er usikkerhet knyttet til både mål og veien dit.
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
TEKNOLOGI. Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
TEKNOLOGI. Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.
TEKNOLOGI. Ishita Barua
KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
UTENRIKS. Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
POLITIKK. Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
EU OG EUROPA. George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
NÆRINGSLIV. Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
SKATT. Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.