Eldre med demens utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt i eget hjem

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Politikken om at eldre skal bo hjemme lengst mulig kan ha en tydelig slagside. Eldrebølgen havner også i fanget på utslitte pårørende.

Det blir færre sykehjemsplasser – til tross for en stadig økende eldrebølge. Store omsorgsoppgaver overlates til pårørende, og i noen tilfeller fører dette til vold, overgrep og omsorgssvikt. (Illustrasjonsfoto: Colorbox)

I en ny studie forteller over 500 pårørende om i hvilken grad de har utsatt hjemmeboende eldre med demens for vold, overgrep og omsorgssvikt.

To av tre pårørende rapporterer selv å ha begått minst én slik handling mot personen med demens i løpet av det siste året. 

En overgrepshendelse kan være ydmykende kjefting, roping, trusler og dytting – til å bli overtalt til å overføre penger eller eiendom. I studien var den mest vanlige typen episoder psykiske overgrep.

Hver femte pårørende rapporterer å ha begått ti eller flere slike handlinger mot personen med demens i løpet av det siste året.

Pårørende kan være alt fra ektefelle til en nabo.

Funnene er fra en fersk doktorgradsavhandling fra NTNU.

Mener norsk kommuneøkonomi må styrkes

– Hvis det ikke umiddelbart tas grep nå, ser fremtida for eldre i mange norske kommuner dyster ut. Jeg må si det, sier Wenche Malmedal, professor ved NTNU.

– Vi er kjent med at mange førtidspensjonerer seg, går ned i stilling eller blir sykmeldt for å kunne ta seg av sine eldre. Det kan neppe være en god løsning ettersom det allerede er for få yrkesaktive i Norge i dag, sier Wenche Malmedal, professor ved NTNU. (Foto: NTNU)

Eldrebølgen er her, men foreløpig er den som et bølgeskvulp mot det som kommer. De neste 20 årene blir det 250.000 flere mennesker i Norge over 80 år. Om kun fem år vil det for første gang være flere eldre enn barn i Norge.

Det er anslått at det er litt over 100.000 personer som lever med demens i Norge i dag. Fram mot 2050 er det forventet at antallet vil mer enn doble seg.

– Denne utviklingen har vært kjent svært lenge. Likevel er antall sykehjemsplasser færre nå enn før. Det bygges ned, fremfor opp med plasser, sier Susan Saga, førsteamanuensis ved NTNU.

Malmedal mener at norsk kommuneøkonomi må styrkes betraktelig. Det er behov for flere heldøgns omsorgsplasser.

Blir sykmeldt for å ta seg av eldre 

– Situasjonen er ikke dimensjonert for å ta hånd om det som skjer verken nå eller fremover. Vi er kjent med at mange førtidspensjonerer seg, går ned i stilling eller blir sykmeldt for å kunne ta seg av sine eldre. Det kan neppe være en god løsning ettersom det allerede er for få yrkesaktive i Norge i dag, sier Malmedal.

Både Saga og Malmedal har vært veiledere for doktorgradsavhandlingen fra NTNU som er skrevet av Gunn Steinsheim. Her gis et glimt inn bak gardinene om hvordan det kan være for en eldre hjemmeboende person med demens i dagens Norge.

Som nevnt over: To av tre pårørende har begått minst én overgrepshendelse mot personen med demens i løpet av det siste året.

Prosentvis fordeler episodene av vold, overgrep og omsorgssvikt seg slik:

• 63,5 prosent psykisk
• 9,4 prosent fysisk
• 3,9 prosent økonomisk utnyttelse
• 2,4 prosent seksuelle handlinger
• 6,5 prosent /omsorgssvikt

Volden kan gå begge veier 

Pårørende opplever at personer med demens har gjort lignende handlinger mot dem. En av tre pårørende har opplevd aggresjon fra personen med demens. I denne situasjonen er også den psykiske volden størst. 

– Vi har lurt på om strikken strekkes for langt med å overlate store omsorgsoppgaver til pårørende. Svaret på det er et absolutt ja, sier Gunn Steinsheim, universitetslektor ved NTNU. (Foto: NTNU)

Risikoen for voldsepisoder fra pårørende mot personer med demens, var høyere når pårørende var ektefelle eller partner til personen med demens, og hvis de opplevde aggresjon fra personen med demens.

Stensheim peker på at pårørende kan slite med egne helseproblemer, og at evnen til å mestre en krevende omsorgssituasjon vil variere. I tillegg er det ganske vanlig at personer med demens utvikler en del atferdsmessige og psykologiske symptomer.

Studien viser også at disse symptomene henger tett sammen med om pårørende føler at de har stor omsorgsbyrde.

– Selv om de aller fleste pårørende gir god omsorg, har vi lurt på om strikken strekkes for langt med å overlate store omsorgsoppgaver til pårørende. Svaret på det er et absolutt ja, sier Gunn Steinsheim, universitetslektor ved NTNU.

Avhandlingen hennes viser at mange pårørende hadde tydelige symptomer på angst og depresjon.

– Vi vet ikke om det skyldes omsorgsbyrden, men det er lett å se for seg at det kan handle om det, sier Steinsheim.

Peker på systemsvikt og underfinansiering

– Hvis pårørende ikke får nok hjelp, risikerer man å få to hjelpetrengende fremfor en, sier Malmedal.

– Antall sykehjemsplasser er færre nå enn før. Det bygges ned, fremfor opp med plasser, sier Susan Saga, førsteamanuensis ved NTNU. (Foto: NTNU)

I tillegg til store politiske løft som reelt bedrer kommuneøkonomi, og flere heldøgns omsorgsplasser, viser avhandlingen at også mindre tiltak kan ha stor betydning.

– Det kan minske risikoen for overgrep å ha en kontaktperson i kommunen som har kunnskap om demens, og som i tillegg kan hjelpe med det byråkratiske, og være en støttespiller som er litt i forkant. Noen kommuner har gode ordninger for det, men ikke alle, sier Steinsheim.

Saga mener at det avhandlingen og andre lignende studier viser, er et resultat av systemsvikt og underfinansiering.

– Ingen ønsker at gamle skal lide, eller at eldre være overlatt til pårørende som jobber seg i hjel med å ta vare på dem, sier Saga.

Referanser:

Gunn Steinsheim: Stretched to the Limit? Informal caregiver burden and elder abuse among home-dwelling persons with dementia. Doktorgradsavhandling, NTNU Open, 2025

Gjøra L. mfl.: Current and Future Prevalence Estimates of Mild Cognitive Impairment, Dementia, and Its Subtypes in a Population-Based Sample of People 70 Years and Older in Norway: The HUNT Study. Journal of Alzheimer’s Disease, 2021.

NOU 2023: 4: Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Helsedirektoratet: Folkehelse i et livsløpsperspektiv.