Derfor må lyngen brennes i disse områdene

3 hours ago 2

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.

Forblåste lyngheier langs kysten har stor innvirkning på miljø og økosystemer og huser store beiteområder for husdyr.

Kontrollert brenning og beiting av lynghei er en svært gammel tradisjon som gir mange gevinster. (Foto: Hanne-Alise Bolstad Heien / Miljøfaglig Utredning)

Denne truede naturtypen er helt avhengig av regelmessig skjøtsel om den skal fortsette å levere sine mange gevinster for miljø, menneske og økosystemer. Det viser en ny studie utført av Norsøk og Møreforskning.

– Det er ikke nok å verne områdene – de må skjøttes, sier forsker Tatiana Rittl ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK).

Ifølge Miljødirektoratet er en kombinasjon av landbruk, regulert brenning og økt bevissthet om lyngheiens verdi nødvendig. Det er for å sikre at disse arealene fortsetter å gi oss mat og økosystemtjenester i fremtiden. Dette er tjenester som mat, høy biodiversitet og redusert fare for villbranner.

Årtusener med brenning og beiting har skapt en unik naturtype

Lyngheia er en såkalt antropogen naturtype. Det betyr at menneskelig aktivitet har formet den over lang tid.

Ifølge fagfolk ved Lyngheisenteret har dyr og mennesker skjøttet og høstet av disse områdene i cirka 5.000 år.

Brenning har lenge vært en kontroversiell praksis. Forskning fra blant annet 2013 viser at riktig utført, såkalt «prescribed burning» har mange positive effekter.

På Nerlandsøya i Møre og Romsdal er skjøtselen organisert gjennom et beitelag bestående av lokale bønder.

De samarbeider om brenningen. De bruker gammelnorsk sau og spælsau som beiter størstedelen av året i lyngheia.

Ulike faser, ulike økosystemtjenester

Når lyngheia brennes og beites, oppstår det «mosaikker» med forskjellig vegetasjon og bitte små leveområder. Slik kan flere ulike typer organismer finne plass og næringsgrunnlag.

Pionerfasen er umiddelbart etter en kontrollert brenning. Fasen karakteriseres av åpen mark der askelag, små skudd av røsslyng og raskt spirende gras- og urteplanter dominerer.

Dette skaper et lyst miljø der planter og insekter som trives i et åpent landskap med mye lys, kan etablere seg først. Dette kan dreie seg om spirer av ulike gressarter og urter, og ulike arter av maur.

Byggefasen er noen år etter brenningen. Da er vegetasjonen i full vekst.

Unge røsslyngplanter, grasarter og urter trives godt. Det gir høy beiteverdi.

Insekter og andre organismer drar nytte av den økte tilgangen på næring og mangfoldet av planter.

Moden fase er når lyngen har fått vokse uten ny brenning i lengre tid (15–25 år). Eldre og høyere røsslyng dominerer. Vegetasjonen blir tettere og mer skyggefull.

Dette gjør at verdien på fôret gradvis reduseres. Mange arter som foretrekker skjul og skygge, trives her.

Studien viser at hver av disse fasene bidrar med sitt unike artsmangfold. Tilstedeværelsen av alle tre faser samtidig – som en «mosaikk» i landskapet – gir et langt større biologisk mangfold enn om bare én fase dominerer.

Yrende liv over og under jorda

– Vi fant en betydelig variasjon i arter bakterier, sopp og rundormer i jorda mellom de ulike fasene, forteller forsker Reidun Pommeresche.

I vegetasjonen og på bakkenivå observerte forskerne virvelløse dyr som biller, edderkopper og ulike maurarter. I jorda fant de mange spretthaler og midd. Mens meitemarken trivdes best under grasmarka i byggefasen.

Overraskende mange av artene trivdes best i en av de tre fasene. Dette tyder på at skjøtselen med brenning og beiting bidrar til økt biodiversitet når den skjøttes og gir en mosaikk av ulike habitater.

Sopp, bakterier og virvelløse dyr er nøkkelspillere i nesten alle økosystemer. Selv om de er små, har de flere hovedroller i naturens balanse og funksjon:

Nedbrytere: Naturens resirkuleringssystem.
Pollinatorer: Bidrar til gode avlinger som gir mat for mennesker og dyr.
Næringsgrunnlag for andre virvelløse dyr, fugler og amfibier.

Ifølge European Environmental Agency bidrar en sunn biodiversitet til naturens evne til å vedlikeholde og regulere seg selv. Det skaper ressursene som samfunnet er helt avhengig av.

Når mangfoldet av arter og individer reduseres, svekkes dette selvregulerende systemet.

Fristed for pollinerende insekter

På Nerlandsøya er det et yrende flyvende insektliv. Det påvirkes positivt av at området skjøttes aktivt.

Noen arter finner seg best til rette like etter brenningen i pionerfasen, mens andre arter finner seg mer til rette i bygg- eller modenfasen.

Selv om enkelte arter er unike for de ulike fasene, er det også en del overlapping i sammensetningen av artene mellom fasene. En godt skjøttet lyng gir derfor en mangfoldig utvikling i biodiversiteten med sine ulike faser.

Brenning og beiting bidrar også til å opprettholde et mangfoldig og blomstrende vegetasjonsdekke. Det igjen gir sårt tiltrengt næring og leveområder til pollinerende insekter.

– Disse insektene er i sterk nedgang ellers i landet på grunn av blant annet klimaendringer, urbanisering, gjengroing og mer intensivt landbruk, forteller insektforsker Atle Wibe.

Mye karbon i jorda

Forskernes undersøkelser viste at jorda på Nerlandsøya inneholder relativt mye organisk materiale, med et gjennomsnittlig innhold på rundt 36 prosent.

Dette tilsvarer mellom 10 og 14 tonn karbon per dekar i det øverste jordlaget (0–10 centimeter). Det utgjør dermed et stort karbonlager.

Mer enn vakkert landskap

Ifølge Miljødirektoratet er kystlynghei en sterkt truet naturtype. Den kan bidra til å for å øke matberedskap, biodiversitet og skape mer robuste økosystemer.

Den må imidlertid skjøttes av dyr og mennesker om den skal vare i nye 5.000 år.

Referanser:

Kristin Marie Sørheim mfl.: Kystlyngheia på Nerlandsøy. Forvaltning av store verdier (PDF). NORSØK-rapport, 2024.

Sara Hansdotter: Kystlynghei – en truet naturtype med viktig rolle for landbruket i havgapet. Agropub, 2025.

Liv Guri Velle mfl.: Does prescribed burning result in biotic homogenization of coastal heathlands? Global Change Biology, 2013. Sammendrag. Doi.org/10.1111/gcb.12448

Prosjektet oppsummert

Ingen varig negativ effekt på jordliv etter brenning (meitemark, midd, bakterier, nematoder, sopp).
Det biologiske mangfoldet av virvelløse dyr er størst etter brenning.
Skjøtselen forhindrer gjengroing, forbedrer fôrgrunnlaget og bidrar til økt matberedskap.
Godt skjøttet lynghei forebygger villbranner og spredningen av disse.