1 day ago
6
I vinter har mange arbeidstakere slitt med å komme seg på jobb på grunn av stengte veier. Men selv om det er uforskyldt har du ikke krav på lønn, forklarer Tine Eidsvaag. (Foto: Kenenori (Pixabay))
En arbeidsavtale er en avtale mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker, hvor begge partene har plikter. Men hva om noe inntreffer som gjør at arbeidet ikke kan utføres? Har arbeidstaker da stadig krav på lønn?
Om Tidsklemma - en blogg om liv, arbeid og juss
Det nye, digitale, arbeidslivet gjør at vi kan utføre arbeidsoppgaver fra nær sagt hvor som helst, når som helst. Men hva innebærer denne fleksibiliteten for arbeidslivet – og hvilke konsekvenser har den for privat- og familielivet?
Tradisjonelt har det eksistert klare skiller mellom den rettslige reguleringen av arbeidsliv og familieliv. I arbeidslivet er arbeidsgiver ansvarlig for arbeidsmiljøet, mens i hjemmet er det en selv som må sørge for sikkerheten. I den avtalte arbeidstiden har arbeidstaker plikt til å være til disposisjon for arbeidsgiver, utenfor avtalt arbeidstid trenger hun ikke være tilgjengelig.
Forskningsprosjektet LaW-BALANCE ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen tar for seg hva skjer med plikter og rettigheter når arbeidsliv og privatliv går over i hverandre. På denne bloggen kommer vi til å skrive om initiativer fra EU, norske myndigheter, arbeidsgivere, fagforeninger og andre for å finne en balanse mellom arbeidslivets plikter og privatlivets utfordringer.
En arbeidsavtale er en avtale mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker, hvor begge partene har plikter: Arbeidstaker skal stille seg til disposisjon for arbeidsgiver, og utføre arbeidsoppgavene etter arbeidsgivers instrukser. Arbeidsgiver skal betale lønn.
Men hva om noe inntreffer som gjør at arbeidet ikke kan utføres? Har arbeidstaker da stadig krav på lønn?
Parallell til pandemien
Dette spørsmålet var oppe for domstolen Arbeidsretten i en sak fra desember 2024 (AR-2024-28). Arbeidsretten er en spesialdomstol som tolker tariffavtaler, altså avtaler mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverorganisasjon om arbeids- og lønnsvilkår.
Dommen gjelder tolkningen av en konkret tariffavtale. Men Arbeidsretten er også inne på noen mer generelle rettslige spørsmål om hvem av partene det skal gå økonomisk ut over, når det oppstår en hindring for at arbeidet kan utføres.
Saksforholdet stammer fra pandemiperioden, og gjaldt noen utenlandske oljearbeidere som ble ilagt koronakarantene etter at de hadde vært i sine hjemland i sin friperiode. Det var altså norske myndigheters smitteverntiltak som hindret dem i å stille sin arbeidskraft til disposisjon for den norske arbeidsgiveren i karanteneperioden.
Spørsmålet var om denne karantenen var arbeidstakernes egen risiko, slik at de måtte avvikle den i sin friperiode. Alternativet var at tiltaket ble ansett som arbeidsgivers risiko, noe som i praksis ville ha innebåret at arbeidsgiver måtte omorganisere arbeidsplanene slik at arbeidstakerne ble sikret både lønn og fritid.
Domstolen begynner med å ta utgangspunkt i alminnelige prinsipper om hva som er arbeidstid og hva som er fritid. Kort fortalt: Arbeidstaker opparbeider seg krav på lønn ved å stille seg til arbeidsgivers disposisjon (arbeidstid). Dersom arbeidstaker ikke stiller seg til disposisjon – og dette ikke beror på arbeidsgiver – er perioden å anse som fritid, og da har arbeidstaker ikke krav på lønn.
Konkret fant Arbeidsretten at tariffavtalen i dette tilfellet ikke gav krav på lønn for arbeidstakerne. Det var norske myndigheters karantenekrav, og ikke arbeidsgivers beslutninger, som medførte at arbeidet ikke kunne utføres. Arbeidstakerne måtte derfor ta karantenen i sin friperiode, som da ble betraktelig innskrenket.
Arbeidstakers risiko
Prinsippet om at det er arbeidstakers risiko at han kan stille seg til disposisjon for arbeidsgiver på arbeidsstedet, og at han derfor ikke opptjener lønn med mindre annet er avtalt, gjelder generelt.
For eksempel har en arbeidstaker som hindres i å ta seg til arbeidsplassen på grunn av ekstremvær eller sammenbrudd i kollektivtrafikken, ikke noe krav på lønn. Dette gjelder selv om det ikke er hans egen skyld at han ikke kunne stille på arbeidsstedet og han heller ikke kunne ha forutsatt eller overvunnet hindringen.
For eksempel har en arbeidstaker som hindres i å ta seg til arbeidsplassen på grunn av ekstremvær eller sammenbrudd i kollektivtrafikken, ikke noe krav på lønn.
- Tine Eidsvaag
Dette har det vært noe misnøye med, både i Norge og i en del andre land. I Spania ble det nylig vedtatt regler om at arbeidstakere skal ha lønn i en viss periode dersom veier blir stengt som følge av ekstremvær (1).
Problemstillingen med ekstremvær er på ingen måte ukjent i Norge, og i vinter har vi hatt flere tilfeller hvor veier er blitt stengt slik at arbeidstakerne ikke kommer seg på jobb (2). Det kan derfor reises spørsmål om en liknende regel kunne vært innført i Norge.
Det kan synes urettferdig at arbeidstakere som er avhengig av å møte fysisk på arbeidsplassen skal risikere nedsatt lønn, når andre arbeidstakergrupper kan unngå dette ved å utføre arbeid fra hjemmekontor. Samtidig vil jo alternativet være at arbeidsgiver betaler for en tjeneste som ikke ble levert.
Gjeldende rett
Inntil videre er rettsstillingen uansett slik: Du har ikke krav på lønn så lenge du ikke stiller deg til disposisjon for arbeidsgiver – selv om dette er uforskyldt og skyldes hindringer du verken kan forutse eller overvinne.
Skulle hindringen derimot ramme virksomheten direkte – slik som snøras som ødelegger produksjonslokaler – vil utgangspunktet være det motsatte, altså betalingsplikt for arbeidsgiver. Da er det arbeidsgivers, og ikke arbeidstakers, risiko at arbeidet ikke kan utføres. Arbeidsgiver kan likevel noen ganger permittere arbeidstakerne med kort varsel, og dermed begrense lønnsplikten.
English (US)