Edderkopp-metoden

Stein Lier Hansen, tidligere administrerende direktør i Norsk Industri møter i Oslo Tingrett tiltalt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap. Foto: Tore Kristiansen / E24 Foto: Tore Kristiansen / E24

Stein Lier-Hansen forsvarte og forklarte hvordan han jobbet. Det var bare én utfordring.

Dette er en kommentar

Iført stram olabukse, rutete skjorte og en jakke fra luksus-jeansmerket Jakob Cohen, satte Stein Lier-Hansen seg i vitneboksen. Etter en uke i retten var det hans tur til å forsvare seg mot anklagene om grov økonomisk utroskap og grov korrupsjon.

Den tidligere lederen i Norsk Industri har sagt seg delvis skyldig i det første, men sterkt motsatt seg korrupsjonsanklagen. Han innrømmet å ha sørget for at Norsk Industri betalte sjøflyturer for hyttenabo Sverre Skogen. E24 har tidligere avslørt hvordan Lier-Hansen i forbindelse med dette fikk Skogen til å betale over en halv million kroner til sin private konto, mens Skogen trodde han betalte Norsk Industri. Lier-Hansen innrømmet også å ha fremleid Norsk Industris jaktterreng, og beholdt pengene selv.

Men først og fremst ga Lier-Hansen et langt forsvar for sin egen arbeidsmetode – og plasserte deler av ansvaret for saken hos Norsk Industri selv.

For de av oss som har hørt Lier-Hansen snakke mange ganger før, var han gjenkjennelig i vitneboksen. Han fremstod selvsikker og snakket klart, tydelig og lenge mens han så rett på dommeren.

Det var en til tider springende forklaring, men kjernen var ikke til å misforstå: Da Lier-Hansen etter en lang karriere i organisjonsliv og politikk, ble headhuntet til arbeidsgiverne, var det nettopp hans metode for lobby og nettverksbygging de ville ha.

Lier-Hansen selv kalte det «edderkopp-metoden»:

Ikke gå rett til beslutningstageren, men påvirk miljøet rundt. Lag brede allianser. Bruk problemer til å selge inn løsninger som gavner industrien.

At jakt og fiske var et effektivt verktøy, visste han allerede. Alt i 2003, som ganske fersk i en av Norsk Industris forløpere, var han med på laksefiske initiert av daværende sjef, fortalte Lier-Hansen. Dette passet utmerket for en friluftsmann som var naturverner lenge før industrien tok ham.

Foto: Tore Kristiansen / E24

At han drev utstrakt bruk av jakt- og fiske som lobbyverktøy, var heller ingen hemmelighet. I det minste var det slik at «de som ville vite, de kunne ha visst», sa Lier-Hansen og mente at han aldri gikk utover verken budsjettet eller fullmakter.

I rettssalen viste han sin store kunnskap om industri og politikk, og fortalte hvordan medlemskontingenten i Norsk Industri gikk ned og nye medlemmer kom til. Han understreket at lønnsoppgjørene var et lagarbeid og ikke kunne avgjøres «på en pub». Han drev «det du kan kalle lobby, kalle hva du vil», ikke minst mot «samfunnsøkonomisk tyranni». Etter alle solermerker lyktes han i mye.

Hadde det vært et jobbintervju om nye oppgaver for 70-åringen, ville det vært temmelig overbevisende. Problemet er bare at anklagene ikke er knyttet til at Stein Lier-Hansen skal ha gjort en dårlig jobb.

Lier-Hansens forklaring fortsetter i morgen og han skal da gå gjennom de konkrete tiltalepunktene.

Men dagens forklaring gikk ikke inn i kjernen av påtalemyndighetenes tiltale.

Lier-Hansen er ikke anklaget for å ha brukt for mye tid på jakt og fiske. Han er heller ikke anklaget for å ha brukt jakt og fiske til å drive lobby eller «relasjonsaktivitet». Hvis utfordringen hadde vært at han var litt vel raus og ivrig med organisasjonens penger i embets medfør, ville det vært en sak for styret, ikke for politiet.

Tiltalen er at mange av jaktturene og reisene slett ikke var lobbyisme, men rene private turer med familie eller venner – helt uvedkommende for Norsk Industri. De mange navnene som dukker opp (som Lier-Hansen i dag hevdet var folk som var invitert, men ikke hadde deltatt) mener Økokrim i flere tilfeller er diktet opp.

Og aller mest alvorlig mener de at Lier-Hansen fikk overført store summer tilbake til seg selv, til sitt rent private forbruk, fra folk som leverte tjenester til Norsk Industri.

Lier-Hansen var så vidt inne på noe av dette i løpet av dagen. Han mente blant annet at «T Giske» i navnelistene ikke var Trond Giske, men en person av motsatt kjønn. Han sa at han hadde blitt trukket 600.000 i lønn gjennom årene for utgifter fra bedriftskortet som ikke var knyttet til Norsk Industri.

Men han rørte bare i overflaten.

Det er fortsatt mange spørsmål han må besvare.