Drømmen om en baby

Det har kostet mye.

Både for kroppen, hjertet og lommeboka til Elisabeth og Linn Holst.

Men nå er han endelig her – Bernard.

NRK har tidligere fortalt om de to mødrene som fikk tvillinger født i uke 22.

De to guttene ble unnfanget ved inseminasjon ved Oslo universitetssykehus ved hjelp av en åpen donor.

De døde kort tid etter fødselen.

Sorgen ble stor og altomfattende for de to mammaene.

Hva nå? Kunne de gjøre det igjen?

– Det var noe vi begynte å tenke på dagen etter at guttene døde. Og vi gikk liksom litt rundt grøten, begge to, for var det lov å ønske en ny graviditet med en gang?

Linn ser på Elisabeth om nikker.

– Men så pratet vi med en overlege på Rikshospitalet, og da han sa det høyt – at det er veldig vanlig at man ønsker en ny graviditet fort – så sa vi det begge to: At ja, det vil vi.

Elisabeth var den som hadde båret tvillingene, og sier de trengte å fylle det tomme, vonde rommet som oppstod.

– For oss var det egentlig litt viktig å få barn igjen fort for å kunne plassere all kjærligheten vi hadde flytende rundt et sted, i et rettmessig hjem og et barn – et levende barn.

Med sorgen etter tvillingene liggende tungt i hjertene skulle et håp tennes.

Fire forsøk måtte til før livet til Bernard startet.

– Vi hadde jo hatt mange forhåpninger og mange besvikelser på veien, forteller Linn på sitt norsk-svenske språk.

Denne gangen ble egg hentet ut fra Elisabeth og befruktet av samme donorsæd som tvillingene.

Tre andre befruktede egg ligger lagret på frys ved OUS.

Elisabeth sier hun kjente på all frykten som fantes, da hun gikk gravid.

– Uro for en gjentagelse av akkurat samme situasjon, mye mareritt. Uro for andre feil. Alle de problemstillingene som dukker opp i hodet underveis. En tidlig abort eller alvorlig syke barn. Man går litt på nåler egentlig hele veien.

Mye uro.

Mye frykt.

En dag i september 2025 tikket denne meldingen inn til venner og familie av Elisabeth og Linn.

Den sluttet slik:

Vil ha ned prisen

Det kan koste titalls tusen kroner i det offentlige for par som trenger assistert befruktning.

Elisabeth og Linn har til nå betalt til sammen over 30 000 kroner for de forsøkene de har vært gjennom.

Et utvalg som er satt ned av regjeringen, har kommet med tiltak om hvordan man skal sørge for at det blir født flere barn i Norge.

De ber regjeringen vurdere å gjøre prisen på assistert befruktning betydelig lavere.

Ifølge Reproduksjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus har kvinner rett til inntil tre offentlig støttede forsøk per barn. Dette gjelder både for par og enslige.

Kostnadene for behandlingen er delt i tre:

• Egenandel per forsøk: Det betales 1 500 kroner per fullførte forsøk.
• Konsultasjoner: Vanlige egenandeler kommer i tillegg for hver time hos legen.
• Legemidler: Pasienten må selv dekke utgifter til medisiner inntil en fastsatt grense på 21 508 kroner. Når dette taket er nådd, får den støtte til resten av legemiddelkostnadene for inntil tre forsøk.

I det private er summene betydelig høyere.

Fødselstallutvalget skriver i sin NOU-rapport at de tror flere føder barn om det blir enda billigere i det offentlige.

De ønsker at assistert befruktning skal koste det samme som andre helsetjenester i det offentlige.

I tillegg skriver de at det bør vurderes å øke kapasiteten i det offentlige.

Forslaget, som er en del av svært mange forslag, er levert i en egen rapport som heter Politikk for nye generasjoner, som skal sendes ut på høring.

Elisabeth og Linn sier de synes forslaget er bra, men at det er andre problemer enn økonomien i denne prosessen.

– Det er også kapasitetsproblemer. Det handler jo ikke bare om mine penger, men også hva sykehuset faktisk kan få til.

De forteller at de måtte levere politiattester og dokumenter på nytt etter at tvillingene døde og de skulle forsøke igjen.

Etter at Bernard ble født, må de gjennom det samme byråkratiet for å få et søsken.

Avdelingsleder ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved OUS, Peter Fedorcsák, sier køene øker, og at det handler om kostnader for helseforetakene og ikke minst kapasitet.

– Dette er en viktig rapport som kan åpne for en stor opprustning i vårt fagfelt, slik at assistert befruktning kan tilbys til flere som sliter med å få barn. Tilbudet må imidlertid rustes opp på flere hold. Det er ikke bare høye egenandeler som hindrer pasientene i å få behandling.

Han sier den største flaskehalsen i tilbudet er tilgangen på kompetente folk.

– Assistert befruktning trenger et komplisert anlegg, men også kompetent fagpersonell. Så alle må være klar over at å rekruttere, beholde og utvikle helsepersonell for å gjøre en såpass komplisert behandling er krevende, og ikke avløses av penger.

Fødselstallutvalget, som har kommet med forslaget, ledes av Rannveig Kaldager Hart, som er forsker og jobber ved Universitetet i Oslo.

Hun mener dette forslaget kan gjøre at flere som i dag ikke har råd til en slik behandling, kan få det.

– En viktig ting er at fødselstallene nå er lave blant de med lav utdanning og lavere inntekter. I den gruppa kan særlig dette med økonomi være en barriere.

Selv om fødselstallene i Norge stiger, er de fortsatt på et svært lavt nivå sammenlignet med for 15 år siden, viser tall fra SSB.

– De som driver med dette, sier at de allerede mangler fagfolk. Hvordan skal de da klare å øke kapasiteten?

– Da spiller vi den ballen tilbake til helseforvaltningen og helsetjenestefeltet. Vi har ikke kommet med et konkret tall. Vi viser til at i Danmark har de satt av 240 millioner norske kroner for å gjøre det mulig å få assistert befruktning og dermed få flere barn.

Hun sier det på mange måter er lønnsomt for samfunnet at de som trenger assistert befruktning, får det.

– Vi ser at de som ikke lykkes med det, får en stor sorg og dermed andre helseproblemer. Og så ser vi at det vil bli født veldig ønskede barn. Det tenker vi er bra for de barna som blir født, og for samfunnet.

Ønsker flere barn

Elisabeth og Linn ønsker en liten søskenflokk til Bernard.

De har begynt å spare og gjøre seg klare til enda en ny runde med papirer som skal fylles ut, nye politiattester og mulige skuffelser – men også håp.

– Vi vil jo ha flere barn, da. Ja, vi skal jo ha et par til, sier de nesten i kor.

De har tre befruktede egg liggende og vente på frys ved Oslo universitetssykehus.

Eggene er hentet fra Elisabeth.

– Om du spør meg, så skal vi sikkert ha hundre til. Men vi får se hva vi får lov til av staten, som har en egen maksgrense for søskenforsøk, og hva som blir realistisk, da, sier hun med et smil.