Draghi, Europa og Norges fremtid

REFS OG REFORM: Tidligere statsminister i Italia og president i Den europeiske sentralbanken Mario Draghi. Foto: FREDERICK FLORIN / AFP / NTB

Til tross for mange strategier for å fremme vekst og konkurranseevne, har EU's produktivitet vekst vært lavere enn forventet de siste to tiårene.

Dette er en kronikk

Den europeiske unionens (EU) konkurranseevne har vært et vedvarende tema i økonomiske og politiske diskusjoner, særlig i lys av den økende konkurransen fra USA og Kina.

Mario Draghi, tidligere sjef for Den europeiske sentralbanken, lanserte 9. september sin visjon for en mer konkurransedyktig EU-økonomi: «The Future of European Competitiveness». Draghi påpeker at "Europa er fastlåst i en statisk industristruktur med få nye selskaper som dukker opp for å forstyrre eksisterende industrier eller utvikle nye vekstmotorer." Denne strukturen hemmer innovasjon og reduserer Europas evne til å konkurrere globalt, særlig innen avanserte teknologier.

Draghi argumenterer for at Europa må styrke sin økonomiske konkurranseevne for å oppnå bærekraftig vekst.

Selv om forslagene hans er nødvendige, må EU for å lykkes bygge videre på sine egne styrker: en sterk velferdsstat, vektlegging av likhet, og godt utviklet samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

I boken "The Power of Creative Destruction" argumenterer Philippe Aghion og hans medforfattere for at sosialdemokratiske land med velutviklede velferdsstater er godt rustet til å balansere innovasjon og sosial rettferdighet. Draghi peker på behovet for en mer konkurransedyktig tilnærming, men advarer mot å følge eksempler fra USA eller Kina, hvor radikal innovasjon ofte kommer på bekostning av økende ulikhet og mangel på sosialt sikkerhetsnett.

I stedet for radikal innovasjon bør Europa og Norge fokusere på inkrementell innovasjon – små, kontinuerlige forbedringer av eksisterende produkter, tjenester og prosesser. Denne tilnærmingen kan gi jevn og inkluderende vekst som passer bedre til Europas verdier og sosiale strukturer. For Norge kan en slik satsing inkludere digitale tjenester og grønn AI-teknologi, med en strategi for å bli ledende i bruken av teknologien fremfor å utvikle den på nye måter.

For å kombinere økonomisk vekst med bærekraft, argumenterer Draghi for at Europas ambisiøse klimamål må støttes av en sammenhengende plan. EUs Green Deal er et godt eksempel på hvordan økonomisk konkurranseevne kan kombineres med bærekraft. Draghis forslag kan omfatte utvidede finansieringsordninger for grønne teknologibedrifter, incentiver for bærekraftige forretningspraksiser, og økt støtte til universiteter og forskningsinstitusjoner for å samarbeide med privat sektor innen grønn innovasjon.

Draghi fremhever også behovet for et sterkere samarbeid mellom offentlige og private aktører. Private virksomheter kan være gode instrumenter for lovgiverne når man skal løse problemer, gitt at de har økonomiske incentiver. Mange europeiske land har lange tradisjoner for vellykkede partnerskap mellom myndigheter, akademia og næringsliv, særlig innen sektorer som helse, fornybar energi og utdanning. For å bygge videre på dette, bør Norges forskningsråd øke investeringene i samarbeidsprosjekter innen forskning og utvikling som støtter langsiktige samfunnsmål.

En ordning som Forskningsrådets Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) bør ha økt fokus på å hente økonomiske gevinster fra eksisterende teknologi, heller enn å utvikle ny.

Med andre ord, bør det styrkes forskning på gevinstrealisering ved å ta tilgjengelig teknologi i bruk.

Jeg stiller meg bak Oxford professor Daniel Susskind som i sin siste bok «Growth: a reckoning» mener at løsningen på mange av Europas problemer er økonomisk vekst, ikke stagnasjon eller tilbakegang. Men veksten må være bærekraftig og ikke ødeleggende som i dag. Løsningen er forskning, ideer, og innovasjon som grunnlag for økt verdiskaping.

Draghis mener, som Susskind, at fokus på konkurranseevne må balanseres med aktive arbeidsmarkedspolitiker for å støtte dem som rammes av digitalisering og økonomiske omstillinger. Europas velferdsstat kan fungere som en stabilisator ved å tilby omskoleringsprogrammer, sosiale sikkerhetsnett og inntektsstøtte til arbeidstagere som blir påvirket av teknologiske endringer eller skift mot grønnere industrier. Norge bør øke finansieringen for livslang læring og oppkvalifisering, og sikre at arbeidsstyrken er fleksibel og forberedt på fremtidens jobber.

Mario Draghis oppfordring til økt konkurranseevne i EU er både relevant og nødvendig.

Veien til bærekraftig vekst ligger i å bygge på våre fortrinn: velferdsstaten som sosialdemokratisk fundament, offentlig-private partnerskap, rettferdig overgang for arbeidstagere, og langsiktige investeringer. Slik kan EU og Norge styrke konkurranseevnen og opprettholde sine grunnleggende verdier om sosial rettferdighet og bærekraft.