Dobbelt så mye penger til Frp som i tidligere valgkamper

Fremskrittspartiet håver inn valgkampbidrag fra eksterne donorer, og overgår fagforeningsstøtten som hovedkonkurrenten Arbeiderpartiet får.

HÅVER INN: Fremskrittspartiet og statsministerkandidat Sylvi Listhaug har fått mest politiske bidrag så langt i år, med over åtte millioner. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

28,9 millioner kroner.

Det er beløpet norske partier har fått inn som bidrag så langt i valgåret 2025. I de to foregående stortingsvalgene fikk partiene inn 58 og 68 millioner kroner.

Tallene inkluderer bare donasjoner til sentrale partiorganisasjoner, ikke fylkespartier, kommunepartier eller ungdomspartier, og er hentet ut 19. mars.

Det er Fremskrittspartiet (Frp) som er vinneren så langt i år. De har rapportert inn bidrag på over åtte millioner kroner så langt. Det er dobbelt så mye som de fikk inn i løpet av hele valgkampen i 2017 og 2021.

I kommunevalget i 2023 fikk de inn 14,5 millioner kroner, mesteparten fra Aksjon for Borgerlig Valgseier. Aksjonen er kontroversiell fordi det er uvisst hvor pengene som blir donert til Frp kommer fra.

Blant årets givere finner vi Sundt-familien, børsnoterte Wilh. Wilhelmsen Holding, skipsreder Herbjørn Hansson og nevnte Aksjon for Borgerlig Valgseier.

Da Wilh. Wilhelmsen fordelte 1 million kroner til Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og KrF i januar, skrev toppsjef Thomas Wilhelmsen dette:

– Vi mener disse partiene jobber mot å etablere et sterkt grunnlag for et langsiktig og bærekraftig norsk næringsliv, som kan støtte og finansiere det robuste velferdssamfunnet som vi også ønsker.

Like etter Frp i politiske bidrag kommer Arbeiderpartiet, som har fått en stor pott penger fra Fagforbundet. Norges største fagforbund er enkeltaktøren som gir klart mest penger i norske valgkamper, der Arbeiderpartiet får mesteparten av pengene.

Her er de største giverne så langt i år:

– Et alternativ til regjeringen

Forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning sier politiske donasjoner ikke nødvendigvis er problematisk:

– Jeg tenker at i et liberalt demokrati, med en robust offentlig finansiering, bør det være åpent for finansiering på andre måter. Det er ikke i seg selv problematisk, sier han.

– De som gir penger må vi håpe og anta at gir penger til partier de er enige med, ikke for å endre politikken. De som gir penger har nok en reell interesse av hvilken politikk de fører. Det gjelder både fagforeningene og de selskapene på listen som gir penger, sier Bergh.

Forskningsleder Johannes Berg sier finansiering utenfor den statlige partistøtten ikke nødvendigvis er problematisk. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Norske politiske partier får støtte fra staten. Partiene får en stor andel av pengene basert på stemmene de mottok i siste valg. De partiene som får mer enn 2,5 prosent av stemmene eller minst én representant får også et fast kronebeløp.

Bergh sier at Fremskrittspartiets ledelse på donasjonene over både Arbeiderpartiet og Høyre, er i tråd med bevegelsen på de siste meningsmålingene:

– For mange velgere på borgerlig side som vil ha et alternativ til den sittende regjeringen har Frp blitt det tydeligste alternativet. Høyre har tidligere vært sett på som en garantist for borgerlig regjeringssamarbeid.