Digitalt samvær som føles ekte: Kan virtuell teknologi redde utdanningen?

Digital teknologi har gjort det mulig å ta utdanning selv om man sitter et annet sted enn foreleseren, men de digitale løsningene går på bekostning av nærhet til hverandre, skriver artikkelforfatteren. (Illustrasjon: Skjermdump fra Engage XR)

POPULÆRVITENSKAP: I en hverdag som blir stadig mer digital kan kanskje ny teknologi som VR-briller føre oss sammen igjen.

Tenk på alt du har lært opp gjennom livet og betydningen det hadde å være sammen med noen.

Ofte har det nok vært noen sammen med deg i de situasjonene der du har lært noe nytt. For det å være i lag har alltid vært en viktig del av det å lære noe. Selv om vi får stadig nye måter å lære på, spiller møtet mellom mennesker fortsatt en sentral rolle i utdanningene våre.

Dette gjelder også i fleksible utdanninger, der internett gir nye måter å samarbeide på. Men rapportene har vært mange om både lavt engasjement og utmattelse. 

Vi vet også at flere studenter slutter ved denne typen studier. Kanskje er det på grunn av mangel på kontakt med andre? 

Dette er et område det er verdt å utforske mer, for å finne gode, fremtidige løsninger.

Virtuell virkelighet som et verktøy for samhandling

Her åpner Virtual Reality - VR-briller - for mange nye muligheter til samhandling mellom studenter i nettundervisning. 

Ved UiT kjøpte en leken og framoverlent barnehagelærerutdanning for noen år siden inn VR-utstyr for å prøve det ut i et nytt, fleksibelt studium. Studentene som startet på denne utdanninga, visste at den gjorde det mulig for dem å studere nært bosted, familie og jobb. 

Men at noen av dem også skulle bli med i mitt forskningsprosjekt om VR-teknologi, kom nok som en overraskelse.

Møter i det virtuelle rommet

Deltakerne fikk låne VR-briller hjem og prøve ut selv. Deretter deltok de i utviklingsverksteder sammen med meg. Vi brukte et program som lot oss møtes i et tredimensjonalt, virtuelt rom som avatarer, og vi fant raskt ut at dette passet bra til samtale og diskusjon i mindre grupper.

Møtene i VR-rommet ble tatt opp. Dermed var det mulig for både studentene, lærerne og meg selv å gå inn i opptaket, gjenoppleve møtene og observere, gjennom VR. 

Samtaler i verkstedene og intervjuer av deltakerne har også blitt tatt opp. På den måten har jeg fått kvalitative data om studentene sine opplevelser og tanker om både bruken av teknologien og deltakelsen i prosessen.

Nærhet gjennom teknologi

Det jeg fant ut var at deltakerne opplever å være mer til stede i møtene når de bruker VR-briller. De forteller om en slags nærhet til hverandre selv om alle sitter hjemme hos seg selv. 

Etter å ha opplevd mange videomøter på studiet, var det ikke nytt for dem å ha kontakt over nett. De mente likevel at denne måten å være sammen på var noe helt annet. Hvorfor?

Én grunn kan ligge i hvordan man ser og blir sett i VR. Opptakene viser at VR-rommet og avatarene legger til rette for en blikkontakt som ligner mer på et fysisk møte enn det et videomøte gjør. 

Når en medstudent ser på deg, er avataren vendt mot deg. Og når du ser på noe, kan de andre følge din oppmerksomhet på en mer naturlig måte. Dette er jo faktorer som har betydning for det å lære sammen.

Veien videre for digital utdanning

Digital teknologi har gjort det mulig å ta utdanning selv om man sitter et annet sted enn foreleseren, men de digitale løsningene går på bekostning av nærhet til hverandre. 

Framskritt innen VR-teknologi ser ut til å kunne gjøre noe av nærheten og opplevelsen av å møte andre tilgjengelig igjen.

Referanse:

• Tveiterås, N.C., Bjørner, T. (2024). VR Technology in an Engaging Early Childhood Teacher Education. In: Fleer, M., Fragkiadaki, G., Ødegaard, E.E., Rai, P., Sadownik, A.R. (eds) Cultural-historical Digital Methodology in Early Childhood Settings. Perspectives in Cultural-Historical Research, vol 13. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-031-59785-5_23