Dette vet vi om Trumps politikk

Onsdag morgen gikk Donald Trump opp på talerstolen i Florida og erklærte valgseier.

I den drøyt tjue minutter lange talen lovet han blant annet å «fikse USA».

Hvordan skal han gjøre det?

Dette vet vi om politikken hans på noen av de viktigste områdene:

• Økonomi

• Klima

• Innenriks

• Utenriks

Hva skjer med internasjonal handel?

Økonom Kelly Chen i DNB Markets mener det er veldig sannsynlig at Trump vil bygge en tollmur mellom USA og resten av verden.

– Det er litt forskjellige høyder på tollmurene. For Kina har Trump lovet minst 60 prosent. For resten av verden har han ikke vært helt tydelig. Enten skal han matche det nivået som de har mot USA, eller så skal han innføre tollsats på 10 prosent, sier Chen.

Trump ønsker tollmurer fordi han mener det vil få selskaper til å flytte produksjonen sin til USA, så de slipper å betale høy toll på varene sine.

Men ifølge Chen vil det bli dyrt å flytte produksjon fra Kina til USA. Det enkleste for Trump vil derfor være å la noen land fortsatt få lov til å fungere som transittland for enkelte varer, som leker og klær.

Hva skjer med dollaren og krona?

Tirsdag morgen kostet en dollar 11,16 kroner. Så mye har ikke en dollar kostet siden november i fjor.

Onsdag har dollaren styrket seg mot alle valutaer.

Valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken sier Trump fører en mer næringsvennlig politikk enn Demokratene.

Samtidig peker han på at Trump-seieren sannsynligvis innebærer et større underskudd i statsbudsjettet.

I USA nå blir det trolig høyere inflasjon, og den norske økonomien vil rammes på flere måter, mener Knudsen.

– Mer inflasjon betyr høyere rente. Det vil mest sannsynlig smitte over til Norge. I Norge har vi høy inflasjon allerede, så det betyr i praksis at det blir vanskeligere for Norges Bank å sette renta ned.

Det tror også Kyrre Knudsen i Sparebanken 1 Sør-Norge, som spår at kronekursen vil holde seg svak lenger.

Får amerikanerne bedre råd?

Trump har ikke vært tydelig på hvordan amerikanske husholdninger skal få pengene til å strekke lenger, utover at han mener staten må være mer aktiv i å få ned de høye levekostnadene.

Han vil at rike folk og store selskaper skal betale mindre skatt og mener det vil styrke økonomien. Han forklarer ikke hvordan, men sier kuttene ikke vil påvirke helsetilbudet eller pengestøtten til amerikanske familier.

Trump vil gjøre dagligvarer billigere ved å oppfordre amerikanere til å kjøpe kortreiste, amerikanske varer. For å få til det, vil han blant annet øke tollen for utenlandske selskaper.

Men om det vil være nok til å gi vanlige amerikanere bedre råd, er fortsatt vanskelig å si.

Hva skjer med Parisavtalen?

Trump er ikke bare skeptisk til internasjonalt klimasamarbeid. Han er også skeptisk til om menneskeskapte klimaendringer i det hele tatt finnes.

Det gjør prorektor Jan Gunnar Winther ved UIT Norges arktiske universitet dypt bekymret.

Han tror Trump-seieren er et stort steg tilbake for den internasjonale innsatsen for å begrense den globale oppvarmingen.

– Hvis USA trekker seg fra Parisavtalen, så vil det gjøre at også andre land blir mindre aktive på klimaområdet. Det er smitteeffekten som er spesielt bekymringsfull.

Trump ville trekke USA ut av avtalen i 2017, men Biden rakk å stoppe det da han ble president. Nå har Trump sagt at han vil gjøre et nytt forsøk.

I innspurten til valgkampen bagatelliserte han både global oppvarming og havnivåstigning, og konkluderte:

– Hvem i helvete bryr seg?

Hva skjer med klimagassutslippene?

Med Trump som president kan de amerikanske klimagassutslippene øke med 4 milliarder tonn innen 2030 sammenlignet med planene til Joe Bidens administrasjon, ifølge en analyse gjort av Carbon Brief.

Det er dobbelt så mye som verden har klart å kutte i utslipp ved hjelp av vind, sol og andre rene energikilder de siste fem årene.

Trump har sagt at han vil avvikle de fleste av Biden-administrasjonens klimatiltak, også investeringene i grønn energi.

– Jeg vil avslutte den grønne svindelen, sa Trump i en tale 2. november.

Trump har også sagt at han vil øke utvinningen av olje, gass og kull, under slagordet «drill, baby, drill». Det vil øke utslippene av drivhusgasser ytterligere.

Det er kanskje spesielt to innenriks-saker som de amerikanske velgerne har vært opptatt av: abort og innvandring.

Hva skjer med abortlovene?

Trump har sagt at han ikke vil signere et nasjonalt forbud mot abort. I stedet vil han at statene selv bør kunne lage sine egne lover.

Den nasjonale retten til fri abort forsvant i 2022, da USAs høyesterett opphevet Roe mot Wade-dommen, som hadde sørget for fri abort siden 1973.

Nå er det hver enkelt delstat som bestemmer hva slags abortlover de vil ha. Over ti stater har valgt å gjøre abort ulovlig i nesten alle tilfeller. Enkelte har unntak for kvinner som har blitt voldtatt, men ikke alle.

Den siste tida har Trump vært uklar på om han mener abort er greit eller ikke, noe de mest konservative stemmene i partiet har kritisert ham for.

Hva skjer med innvandringa?

Allerede i seierstalen sin onsdag morgen norsk tid var Trump innom temaet.

– Vi vil ha grenser og sikkerhet.

USA har lenge hatt en utfordring med at mange ulovlige innvandrere tar seg over grensa.

I desember 2023 krysset 300.000 migranter grensa på én måned, det høyeste tallet noensinne.

Asylsystemet i USA er under stort press, med flere års ventetid for å få søknaden sin behandlet.

Forrige gang Trump var president, stengte han døra for mange migranter som ville til USA. Han strammet også inn på kravene for dem som faktisk fikk passere grensa.

I valgkampen har han sagt at han vil samle opp millioner av papirløse innvandrere i leirer og så massedeportere dem.

Under et folkemøte i september sa Trump at det ville bli en «blodig historie» for noen av dem. Rådgiverne hans mener likevel at han ikke vil gå så drastisk til verks, ifølge Axios.

Det som går igjen i alle ekspertanalyser om Trumps utenrikspolitikk, er at den er uforutsigbar.

Derfor er det vanskelig å slå fast hva han kommer til å gjøre når han kommer til Det hvite hus i januar. Men han har vært tydelig på to områder som du kan lese om under.

Hva skjer med Ukraina-støtten?

Den nyvalgte presidenten har tidligere hevdet at han kan stanse krigen i Ukraina på 24 timer, og at det kan gjøres i løpet av to telefonsamtaler.

Visepresidentkandidat J.D. Vance er blant de tydeligste kritikerne i Kongressen av dagens Ukraina-støtte.

Men vi bør vi ikke anta for mye om framtida, mener USA-ekspert og statsviter Hilmar Mjelde, og viser til at Trump ikke har noen konsekvent utenrikspolitisk strategi.

– Når det er sagt, har Volodymyr Zelenskyj grunn til å frykte det som kommer, sier Mjelde.

Den ukrainske presidenten var raskt ute med å gratulere Trump med «en imponerende seier».

USA er landet som har gitt mest militærstøtte til Ukraina i løpet av krigen. Men Trump har sagt at han ikke ønsker å støtte Ukraina betingelsesløst.

Trump har også vist at USAs Nato-støtte kan rokkes ved, og har flere ganger truet med å trekke USA ut av forsvarsalliansen.

Hva skjer med Israel-støtten?

– Netanyahu, som stort sett har gjort som han vil i denne krigen, får nå enda friere tøyler.

Det sier seniorforsker ved Prio, Jørgen Jensehaugen.

USA er Israels næreste allierte og største våpeneksportør. Trolig vil denne støtten bare forsterkes under Trump.

– Det vil gå fra å være en ekstremt forferdelig situasjon for palestinerne, til å bli enda verre, sier Jensehaugen.

Fram til nå har Trump heller ikke brydd seg om at Israel fortsetter å bygge boliger på den okkuperte Vestbredden, i strid med folkeretten.

Både Israel og Tyrkia jubler for Trump-seieren, mens Iran, Hamas og Hizbollah er negative.

Men Trump er mest opptatt av amerikansk innenrikspolitikk, og har gått til valg på å bedre økonomien til amerikanerne.

Eksperter er derfor usikre på om Trump kommer til å ville bruke store summer på kriger lang unna.