Dette kan svekke kritisk kildebruk og selvstendighet

Med verktøy for å generere tekst av høy kvalitet blir det viktig for veiledere å fokusere på innholdet, ikke bare språket. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

KRONIKK: Teknologien må bli en ressurs for å lære og ikke en snarvei, skriver kronikkforfatterne.

Den raske fremveksten av generativ kunstig intelligens, som ChatGPT, har forandret hvordan vi tenker på tekstproduksjon og veiledning i høyere utdanning. 

Mens teknologien gir studenter nye verktøy for læring og tekstproduksjon, reiser den også spørsmål om læringsprosessens verdi, veilederens rolle, og hva utdanning egentlig skal handle om. 

Kan kunstig intelligens bli en ressurs for både lærere og studenter, eller risikerer vi å svekke kjerneverdiene i akademisk dannelse?

Fare for misbruk

Da ChatGPT ble gjort tilgjengelig vinteren 2022/23, endret det raskt måten vi forholder oss til tekst og læring på. Teknologien ble en sparringspartner for noen, mens andre så på den som en trussel mot akademisk integritet. 

Med kun enkle instruksjoner kan verktøyet produsere tekst i ulike sjangre, noe som har gjort det uunnværlig for mange, men også reist spørsmål om misbruk, særlig blant studenter.

På den ene siden gir KI muligheter for å støtte studenter som strever med tekstproduksjon, samtidig som det kan være et kraftig redskap for utforskning. På den andre siden utfordrer det tradisjonelle normer for selvstendig arbeid og kildekritikk, som har vært grunnsteiner i akademia.

Veiledningens nye dynamikk

KI-verktøy har allerede begynt å påvirke veiledningspraksisen i høyere utdanning. En studie vi gjorde av vitenskapelige ansatte ved norske universiteter og høyskoler avdekket blandede følelser overfor teknologien. 

Mange veiledere ser potensialet for at KI kan bli en ressurs i veiledningsprosesser. En deltaker beskrev KI som en «sparringspartner», mens en annen sammenlignet det med en «medelev som også kan ta feil».

Samtidig er det bekymring for at studenter skal «kortslutte sin egen læringsprosess» ved å hoppe rett til ferdige svar, som en deltaker sa. En slik bruk av KI risikerer å svekke studentenes evne til refleksjon og kritisk tenkning, som er sentrale for å utvikle akademisk skrivekompetanse.

Læring, ikke bare resultater

For mange veiledere er læringsprosessen vel så viktig som sluttproduktet. Teknologier som ChatGPT utfordrer dette, fordi de gjør det enklere for studenter å produsere polerte tekster uten å gjennomgå en dypere læringsprosess. Dette er særlig problematisk for oppgaver som krever sammenstillinger av komplekse ideer og bruk av vitenskapelige kilder.

Teknologier som KI kan bidra til aktiv læring, men bare hvis de brukes bevisst og kritisk. Veiledere spiller en nøkkelrolle her ved å gi studentene verktøy for å forstå, vurdere og anvende KI på en måte som støtter deres læring.

Teknologiens rolle i veiledning

KI utfordrer også veilederens rolle. Med verktøy for å generere tekst av høy kvalitet blir det viktig for veiledere å fokusere på innholdet, ikke bare språket. Dette kan kreve at veilederne selv tilegner seg teknologisk kompetanse for å forstå hvordan KI fungerer og hvordan den kan brukes pedagogisk.

En viktig innsikt fra vår studie er at veiledning ikke lenger bare handler om å gi tilbakemelding på tekst. Veiledere må i økende grad fungere som rådgivere for hvordan studentene kan bruke teknologi kritisk og konstruktivt. Dette innebærer å hjelpe studentene med å navigere mellom teknologiens muligheter og dens begrensninger.

Akademisk integritet og utfordringer

En av de største bekymringene knyttet til KI er spørsmålet om akademisk integritet. Kan vi stole på at en student har skrevet en tekst selv, eller har KI gjort mesteparten av jobben? 

Eksperimenter viser at selv erfarne akademikere sliter med å skille mellom KI-genererte og menneskeskapte tekster. Dette understreker behovet for nye metoder for vurdering og oppfølging av studentarbeid.

For å sikre at KI brukes ansvarlig, må universiteter utvikle klare retningslinjer og tilby opplæring både for studenter og ansatte. KI kan være en verdifull ressurs, men uten en kritisk tilnærming risikerer vi å undergrave fundamentet for akademisk dannelse.

Veien videre

KI har potensial til å transformere høyere utdanning, men dette krever at både institusjoner og enkeltpersoner tilpasser seg. Som en deltaker i studien vår sa: «Her må vi være nysgjerrige og lære oss å bruke det – og forstå hva det gjør.»

For å møte utfordringene, kan vi dra nytte av teoretiske modeller som James Nottinghams «Learning Pit». Denne modellen fremhever viktigheten av kognitiv konflikt og refleksjon som kjerneelementer i læring. KI kan brukes som en katalysator for denne typen læring, men bare hvis den brukes med et bevisst pedagogisk formål.

Supplere, ikke erstatte

Generativ KI er kommet for å bli, og dens innvirkning på høyere utdanning er uunngåelig. For å utnytte dens fulle potensial, må vi gå utover teknologisk entusiasme eller frykt og fokusere på hvordan den kan integreres i en pedagogisk sammenheng.

KI bør ikke erstatte menneskelig veiledning, men heller supplere den. Gjennom kritisk medieforståelse, etisk refleksjon og målrettet opplæring kan vi sørge for at teknologien blir en ressurs for læring, ikke en snarvei. Bare da kan vi sikre at fremtidens akademikere ikke bare har kunnskap, men også klokskap til å bruke den ansvarlig.