Dette kan du fundere på når du spiser sesongens jordbær med fløte

En statistiker regnet ut britenes svimlende pengebruk på jordbær på 1800-tallet.

Jordbær med fløte er fast innslag på statsministerens årlige pressekonferanse. Her har statsminister Jonas Gahr Støre sikret seg en porsjon i 2024. Men vi er ikke alene om å nyte den deilige, sommerlige kombinasjonen av søtt og fett. (Illustrasjonsbilde: Cornelius Poppe / NTB)

Enkelt, smakfullt og veldig norsk? 

Fløte ser ut til å være den mest populære kombinasjonen med sesongens jordbær. Det viste en undersøkelse Opinion gjorde for Q-meieriene i 2020. 

Vi har i sannhet spist jordbær med fløte en god stund.

Viktig innslag i viktoriatiden

Matforsker Annechen Bahr Bugge trekker for eksempel frem jordbær og fløte var vanlig hverdagsdessert i 1936. Riktignok et eksempel på dansk innflytelse. Det skriver hun i boken Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere.

Og jordbærene har nok vært vel så viktige på andre siden av Nordsjøen. 

I viktoriatidens Storbritannia var jordbær en eksotisk smaksopplevelse. Bærene var kostbare og ganske viktige. De skriver historieprofessor Rebecca Earle. Hun har skrevet om britenes forhold til jordbær i The Conversation.

Viktoriatiden er den lange perioden dronning Victoria regjerte i Storbritannia. Hun satt på tronen fra 1836 til 1901.

Cricket og en søt, fet rapsodi

Ikke helt ulikt Norge anno 2025 - britene forventet nok jordbær med fløte når de deltok på sine til tider ganske storslåtte og stjernespekkede hagefester.

– Både i private selskaper, politiske innsamlingsaksjoner og cricketkamper ble dette gjerne servert, skriver Earle.

Tilbake på 1600-tallet var jordbær et vanlig innslag på de elegante bankettene hos den britiske overklassen. 

De kunne da også bli servert med fløte. Men Earle anbefaler å prøve en mindre kjent vri fra samme periode. Med alkohol, riktignok – så denne er ikke for fløtepuser:

Dynk jordbærene i rosevann, hvitvin og sukker. Så får du en sommerlig forfriskning som passer i hengekøya eller når du arrangerer hagefest.

Jordbær var en viktig nytelse første halvdel av sommeren. Og britene skal ha brukt mye penger på det. 

Dyrere enn misjonærarbeid

Earle refererer til en artikkel skrevet av en statistiker i en britisk avis i 1889. Statistikeren kunne fortelle at folk i London spiste 12 millioner jordbær daglig i løpet av en sommer.

Skulle jordbærene vært tilgjengelige året rundt, ville britene brukt 24 ganger mer enn på misjonærarbeid, skrev statistikeren. 

Og de ville svidd av det dobbelte av det som ble brukt på utdanning.

Så ille ble det ikke i virkeligheten. Jordbærsesongen var kort. Mulighetene for kjøling var begrensede. Transporten tok lengre tid. Derfor var livet for jordbærelskerne best på landet, hevdet enkelte aviser.

Bærene i London var visstnok triste, trykkskadede parodier på bærene som kunne spises på landet. Noen mente også at fløten var mye bedre på landsbygda. Kanskje var den til og med vannet ut innen den kom til London?

Så kom etter hvert frysere og kjøleskap. Det visket ut noen av forskjellene mellom årstidene.

Fra sesongens nytelse til helårs fråtsing

Ja, for nå kan du gå og bestille en Strawberry daiquiry-cocktail på en bar i nærheten om det er januar. Eller servere friske jordbær til bursdagskaken om det skulle være oktober eller mars.

Og selv om de norske jordbærene nok er et stort høydepunkt for mange fortsatt, kunne Nationen melde i juni 2025 at jordbærbøndene er litt bekymret for den store importen.

I dag er 269 jordbærbønder i Norge. Til sammenligning var det ti ganger så mange i 1993, skriver avisen.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev